De fant opp voguing

Lenge før Madonna. Se filmklipp her!

DE FANT OPP VOGUING. De utstøtte guttene i homomiljøet i New York drømte om å bli rike og berømte. Og mens de ventet på suksessen lekte de at de tilhørte overklassen. De arrangerte ball i klubber på Manhattan, langt oppe i fattigste Harlem, hvor de kledde seg i det mest ekstravagante de hadde stjålet, sydd eller funnet.

Dette miljøet, som i dag nær sagt er borte, kan du møte igjen denne uka i dokumentaren Paris is Burning (1991). Filmen åpner Cinematekets retrospektive filmserie New Queer Cinema. På programmet står også filmer som My Own Private Idaho, Totally Fucked Up og Young Soul Rebels.

FILMENE REPRESENTERER den nye bølgen av homofilmer som kom på begynnelsen av 90-tallet. De gjorde overraskende stor suksess både kommersielt og kunstnerisk, og fikk merkelappen New Queer Cinema. Filmer som dette viste at det var mulig å lage film og TV med homotema og homofile i hovedrollen.

- Dette var et markant gjennombrudd, Hollywood oppdaget at det var et marked for homofilm, sier homofilmkjenner Øistein Refseth til Dagbladet.no. Han har satt opp Cinematekets program, som starter i Oslo i kveld.

DET ER DE SKEIVE trendsetterne, innovatørene, dopmisbrukerne, dragdronningene og AIDS-ofrene som er portrettert. De fleste er latinamerikanere eller afroamerikanere.

I «Paris is burning» dreier det seg om de såkalte ballkulturen i New Yorks underverden. Tungt sminket og kledd i gull og glitter konkurrerte deltakerne om å se ut som såpeoperastjerner som Alexis og Krystle, som supermodeller eller forretningsfolk. I ballkonkurransene representerte deltakerne hvert sitt «hus», de fikk poeng etter hvor «ekte» de så ut og hvor flinke de var til å danse.

DET VAR HER VOGU-ING OPPSTO. I ballene danset deltakerne på en helt spesiell måte. De stoppet midt i dansen, frøs posituren sin, som om de poserte for forsida til det kjente magasinet Vogue. Danserne laget rammer for poseringen med hendene, de lot som de sminket seg eller ble fotografert.

Det var Madonna som gjorde begrepet voguing verdenskjent i 1989 med låta og videoen Vogue. Det var ett år før Paris is Burning fikk sin premiere.

Regissøren Jennie Livingston. ble forfjamset da Madonna plutselig ga massene vogue. Det var tilfeldig at det Livingston hadde filmet i flere år ble plukket opp av popartisten. Men det viste seg å gi en positiv effekt for filmen.

- Filmen fikk gjennomslag i mainstream mye på grunn av Madonnas Vogue-turne. «Paris is burning» Den ble en stor suksess i forhold til det lave budsjettet den hadde, sier Refseth.

Livingston dumpet over ballmiljøet en dag hun hang i Washington Square Park på Manhattan. Her møtte hun en guttegjeng som voguet. Dansen gjorde henne så nysgjerrig at hun oppsøkte klubbene gjengen sa de gikk på. I flere år filmet hun menn som kledde seg ut som kvinner og kvinner som poserte som menn.

FOR DEM DET VIRKELIG GJALDT var ball, voguing og oppsvisningene selve livet, de dannet en subkultur med sin egen terminologi. I streitingverden var begreper som shade, read og vogue ukjent. De uttrykte sine lengsler, mål og identitet når de kopierte verdenen de drømte om å leve i. De fattige, homofile etterapet rike, hvite mennesker med lekre hus, biler og klær.

Mange som deltok var transvestitter .I konkurransen kunne det dreie seg om å uttrykke sin maskulinitet eller femininitet, målet var gjerne å fremstå mest mulig overbevisende heterofil.

Deltakerne kjempet i kategorier som butch queen, der det dreide seg om å understreke sin maskulinitet, Wall Street, der man skulle se ut som en toppsjef i finans, drag queen, der ekstravagansen var viktigst. Andre kategorier var militær, ansikt, skolegutt, skolejente, fag out, der det var om å gjøre å vise fram stereotypisk homoatferd. Kategorien fem queen dreide seg om å understreke femininitet.

BALLKULTURENS HOVEDPERSONER var hjemløse, unge utstøtte menn som var kastet ut hjemmefra. I ballmiljøet fikk de et sosialt nettverk og nye voksenpersoner. Her lagde forgrunnsfigurene («mødrene») egne hus, inspirert av hvordan motehus var organisert. Husene ble substitutt for den biologiske familien som ikke fantes mer.

House of LaBeija, House of Ninja og House of Xtravaganza kjempet mot hverandre i ballkonkurransene. Guttene tok sin nye mors etternavn. Hos legendene, som de kalte seg selv, som Pepper LaBeija, Dorian Corey, Anji Xtravaganza og Willi Ninja fikk de husrom og voksenpersoner å knytte seg til.

Filmen har siden vært gjenstand for akademisk interesse på grunn av subkulturen som ble portrettert. Den brukes både i kjønnsforskning, antropologi og kulturfag på amerikanske universiteter.

DE NYE HOMOFILMENE banet vei for dagens Brokeback Mountain, The L word, Will og Grace, Six Feet Under og Sex and the City.

- Brokeback mountain ser man er direkte inspirert av New Queer Cinema. Det er en hollywoodsk kjærlighetshistorie, men hovedpersonene er homofile. Det minner mer om independentfilm enn om en stor hollywoodproduksjon, sier Refseth.

«Paris is burning» ble en nøkkelfilm, etterfulgt av en rekke filmer med lignende tema. Homofili hadde allerede vært et tema på film nokså lenge, men produksjoner som Philadelphia og Will and Grace var skreddersydd for et stort marked. Her ser man knapt at menn kysser, noe som potensielt kunne støte fra seg publikum. Det dreide seg om å forsøke å overbevise publikum i mainstream om at homofili er greit.  I New Queer Cinema-bølgen var det annerledes, temaet var mennesker langt utenfor mainstream.

- Regissørene av disse filmene var opptatt av mer komplekse karakterer, de var villig til å eksperimentere uten tanke på at dette var noe mainstream skulle se. De laget filmene for seg selv. At det ble populært var nok uventet, sier Refseth.

Han mener serier som L Word og Six feet under ville ikke oppstått uten New Queer Cinema. Ikke bare fordi regissørene har vært med på å lage de seriene, men også fordi uttrykket i amerrikansk independentfilm fra 90-tallet ses tydelig i de nye seriene. De har komplekse karakterer og kontroversielle tema som når et større publikum.

DELTAKERNE I PARIS IS BURNING fikk sine 15 minutes of fame. Filmen snudde ikke opp ned på deres liv. Noen av dem som ble portrettert fikk et navn og en liten karriere. Deres sagnomsuste ball ble flyttet lenger ned på Manhattan. Men det varte ikke lenge.

Paradoksalt nok ble subkulturen som kopierte det streite USA uinteressant for folk flest når det streite USA begynte å kopiere subkulturen. Ballene flyttet snart til Harlem igjen, og guttene begynte å jobbe som prostituerte eller dansere. Svært mange av hovedpersonene døde av AIDS i årene rundt filmens premiere.

Ballkulturen hadde eksistert i New York-undergrunnen siden 30-tallet. Den finnes ikke i så stor utstrekning lenger, selv om noen få arrangerer ball og er til stede på nettet. 

- Filmen er en påminnelse for oss i dag om hvor kort tid siden verden var ganske annerledes i forhold til diskriminering av skeive folk. Den viser et lukket miljø der folk er blitt utstøtt fra samfunnet. I dag ser man ikke mange filmer og serier hvor homofile er marginalisert. I stor grad er dagens framstilling av homofile fokusert på pene hvite middelklassefolk med suksess, avslutter Refseth.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

MEST MULIG STREIT: Her en konkurransedeltaker i et av ballene. Målet er å se mest mulig Wall Street ut.
YOUNG SOUL REBELS: <a href=http://en.wikipedia.org/wiki/Young_Soul_Rebels>Filmen</A> fra 1991 var også en del av New Queer Cinema. En homofil punkgutts forhold til en soulsanger er rammen for historien.
TOTALLY FUCKED UP: <a href=http://en.wikipedia.org/wiki/Totally_Fucked_Up>Kom i 1993</a>. Her møter vi seks homofile som har dannet en slags familie.
POSERTE:</B> Deltakerne i dokumentaren øver på sin opptreden. Regissøren brukte sju år på å filme dem.
<B>I DRIFT MOT IDAHO:</B> <a href=http://en.wikipedia.org/wiki/My_Own_Private_Idaho>Filmen</a> kom i 1991 og fikk et stort publikum. River Phoenix spilte en homofil narkoleptiker. Keanu Reeves karakter prostituerer seg.
VILLE VÆRE MEST MULIG KVINNE: Å uttrykke femininitet (eller maskulinitet) var sentralt for mange av deltakerne i undergrunnsmiljøet i New York. <a href=http://en.wikipedia.org/wiki/Octavia_St._Laurent>Octavia St. Laurent</a> var en av hovedpersonene. Transseksuelle Octavia opptrådte i en ny dokumentar i 2003. Da under navnet Heavenly Angel Octavia St. Laurent Manolo Blahnik.
HARD KONKURRANSE: De forskjellige husene i miljøet kjempet om de gjeveste prisene.
ØNSKET SEG HUS I FLORIDA:</B> Kjønnsskifteoperasjon, barn og et normalt liv, sto også på lista til Venus Xtravaganza, som døde under innspillingen.
DRØMTE SEG BORT:</B> Deltakerne i New Yorks ballkultur etterapet et streit rikingliv på scenen. De fortalte om drømmer om dyre klær, biler og et normalt liv.
POSERING: Under voguing lever deltakerne seg inn i moteverdenen, de later som de er på forsiden av magasinet Vouge.
HARDT RAMMET AV SYKDOM: Miljøet som portretteres i Paris is burning ble hardt rammet av dopmisbruk og sykdom. <a href=http://en.wikipedia.org/wiki/Venus_Xtravaganza>Venus Xtravaganza</a> døde i 1989, før filmen var ferdig.
INN I MAINSTREAM: Brokeback mountain fra 2006 handlet om det vanskelige forholdet mellom to homofile menn. Amerikansk idependentfilm berede grunnen for at homotema ble populæer og ble tatt inn i de storselgende filmene.