De første kristne husket mer enn Bergprekenen

Jesus var mer enn en jødisk lærer, skriver Torleif Elgvin.

HVA ER KILDENE TIL DEN HISTORISKE JESUS? Det oppsto en debatt om dette etter at Magasinet på nett før jul publiserte en sak om det gnostiske Judas-evangeliet som ikke er med blant de kanoniserte tekstene, altså i vår Bibel.

De to deltakerne i debatten er Einar Thomassen, professor i religionshistorie ved Universitetet i Bergen og Torleif Elgvin, dødehavsforsker og førsteamanuensis i bibelfag og jødiske studier ved Høgskolen i Staffeldtsgate. I dag skriver Elgvin:

EINAR THOMASSEN GJØR Jesus kun til en jødisk lærer slik Bergprekenen vitner om. For historikeren Thomassen blir mesteparten av det evangeliene forteller om Jesu liv sekundært, legendarisk og uinteressant.

Han skreller bort avsnittene om helbredelser og undere, beretninger om møter med den oppstandne og fortellinger om Jesu fødsel og barndom. Det blir lite igjen av Jesu liv og virke.

Thomassens reduksjonisme ser ut til å plassere ham blant en gruppe forskere som bruker Thomasevangeliet og Q-kilden til å rekonstruere autentiske Jesus-ord (Q-kilden er det stoffet Lukas og Matteus har felles men som mangler hos Markus som de også bruker som kilde).

De tviler på at den tidligste Jesus-tradisjonen brød seg om Jesu liv - man tenkte kun på Jesus som en vis lærer.

FOR DE FLESTE EVANGELIEFORSKERE er Jesus mer enn en vis lærer. De kommer ikke utenom Jesus-ord som avslører en spesiell selvbevissthet: Jesus profilerer seg som en profet med et unikt gudsforhold som står i en særlig posisjon til å formidle Guds nærvær til menneskene.

Den tidlige overleveringen om Jesus husker ham også som en profet som helbredet og gjorde undere. Når jødiske rabbinere senere polemiserer mot Jesus, bestrider de ikke at han gjorde undere, men påstår at han utførte dem med demonisk kraft.

DEN HISTORISKE JESUS: Bibelen gir oss informasjon om den historiske Jesus. Foto: WIKIMEDIA COMMONS
DEN HISTORISKE JESUS: Bibelen gir oss informasjon om den historiske Jesus. Foto: WIKIMEDIA COMMONS Vis mer

LESERE SOM ER INTERESSERT i gode diskusjoner av evangelienes Jesus-tradisjon på norsk kan gå til Skarsaune og Sandnes\' Mannen som ble Messias samt Joseph Ratzingers (nå pave Benedikt XVI) Jesus fra Nasaret.

Pavens ferske bok om Jesus vil forstå ham ut fra Det gamle testamente og Jesu jødiske samtid. Dødehavsrullene og andre skrifter har utvidet vårt kjennskap til det jødiske miljø i Judea i det første århundre.

Og det er dette miljøet som gir den primære bakgrunn for å forstå profeten fra Nasaret og evangelienes fortellinger, ikke gnostisk-pregede evangelier fra annet til fjerde århundre.

THOMASSEN SER FORTELLINGENE om Jesu fødsel og barndom som legender uten feste i historien, og avfeier andre syn som teologisk og ikke historisk begrunnet.

Andre iblant oss vil argumentere for en historisk kjerne bak de to første kapitlene hos Matteus og Lukas. Disse kapitlene viser uomtvistelig at Jesus ble født i Betlehem mens Herodes regjerte, og vokste opp i Nasaret i en familie som hørte Davids-slekten til.

Videre: Lukas\' folketelling (at all verden skulle innskrives i manntall) kan vise til keiser Augustus\' telling av romerske borgere i hele Romerriket i år 9 f.Kr. (dokumentert i Augustus\' selvbiografiske innskrift Res Gestae).

Matteus\' beretning om vismennene fra Østerland er forbausende godt orientert om astronomiske termer fra Babylon (se Teres, The Bible and Astronomy: the Magi and the Star in the Gospel; d\'Ochieppio, Betlehemsstjernen, 1983).

Den viser sannsynligvis til samstillingen av Jupiter og Saturn mellom mars og november i 7 f.Kr. Og det er for enkelt når forskere anfører at ingen Kvirinius kan belegges i en høy embetsmannsstilling i Syria i denne tidlige perioden (se diskusjonen i Strobel, The Case for Christ, 1998).

DEN GRESKE TEKSTEN i det stoffet som kun finnes i Lukas-evangeliet, ser ut til å reflektere en eldre hebraisk kilde. Også dét tyder på at Lukas i stor grad gjengir tradisjoner fra den tidlige Jesus-bevegelse i Judea.

Thomassen fortsetter å tale for at Thomasevangeliet kan supplere vår viten om Jesus.

Jacob Jervell er en anerkjent norsk evangelieforsker som konkluderer:

- Vi har en rekke Jesusord utenfor våre fire evangelier, blant annet i det gnostiske Thomasevangeliet. Men ingen av dem går tilbake på Jesus (Jesus, 2002, xix).