«De jakter på MENNESKEKJØTT!»

Biefilmene var tøffere før. Og kinoaktuelle «Bee Movie» er full av faktafeil.

«ARACHNOPHOBIA», «Eight Legged Freaks», «The Fly».

Mer eller mindre skremmende Hollywood-filmer har hatt dødelige småkryp i skurkeroller i mange år.

«Mesa of Lost Women» fra 1953 er en relativt tidlig film med en etterhvert velbrukt historie: En gal vitenskapsmann framstiller gigantiske edderkopper i laboratoriet sitt.

Først de siste årene har insektene begynt å bli hovedpersoner med egne historier og positive fortegn, gjennom animasjonsfilmer som «Antz» og «A Bug\'s Life».

Og nå nylig: Kinoaktuelle «Bee Movie», der komiker Jerry Seinfeld gir stemme til en eventyrlysten og idealistisk bie i New York.

Nettopp biene er blitt gjengangere i kinosalen.

I 1967 KOM FILMEN «The Deadly Bees», der en utbrent popsanger på gårdsferie oppdager at bonden produserer dødbringende bier.

Seks år senere slo Hollywood til med «Invasion of the Bee Girls», hvor et hormon forvandler kvinner til morderiske dronningbier som tar livet av menn ved å utmatte dem seksuelt.

EDDERKOPP-KALKUN: Allerede i 1953 fantes gale vitenskapsmenn som skapte gigant-edderkopper i laboratoriet - på film, altså. Foto: IMDB
EDDERKOPP-KALKUN: Allerede i 1953 fantes gale vitenskapsmenn som skapte gigant-edderkopper i laboratoriet - på film, altså. Foto: IMDB Vis mer

I 1978 var biefeberen på topp i Hollywood. I «The Bees» herjer store svermer med søramerikanske «morderbier» den nordlige halvkule etter å ha blitt smuglet til USA.

Og i «The Swarm» fra samme år (med Michael Caine og Henry Fonda i to av rollene) er det afrikanske biesvermer som sprer terror og død i store amerikanske byer.

FELLES FOR ALLE DISSE BIEFILMENE er at biene spiller rollen som dødbringende skrekkfaktorer i flokk.

Stikk motsatt av Jerry Seinfelds trivelige og proaktive New York-bie, som bryter ut av arbeidsmønsteret i bikuben og legger ut på oppdagelsesferd på egenhånd.

Men «Bee Movie» er proppfull av entomologiske feil, forteller forsker Siri-Christine Seehuus ved Universitetet for miljø- og biovitenskap til Dagbladet.no.

Filmen følger en rekke mannlige bier som blant annet jobber med å lage honning og samle pollen. Slik er det ikke i virkeligheten.

- I en kube er det en regjerende dronning, og 30-60 000 hunnbier som er arbeidere. Disse er alle døtre av dronningen, og de gjør alt arbeidet i kuben: Lager honning, samler pollen, rengjør, holder vakt og så videre, forklarer Seehuus.

Hun har ikke sett «Bee Movie» ennå, men reagerte øyeblikkelig da hun så traileren til den kinoaktuelle filmen.

«De jakter på MENNESKEKJØTT!»

- Jeg tenkte: «Nei, det kan ikke være en gutt! Sånn er det bare ikke!». Er det noe som virkelig er girl power, så er det honningbier. 60 000 damer å ta av, og så velger de en hannbie som hovedperson. Det virker jo helt bak mål, sier Seehuus med et smil.

HANNBIENES ENESTE OPPGAVE i det virkelige bieliv, er nemlig å befrukte dronningen. Et par hundre hannbier fødes hver sesong. Dronningen legger to typer egg, den ene typen blir til hannbier, den andre typen blir arbeidende hunnbier eller nye dronninger.

- Hannene, eller dronene, er den regjerende dronningen sine flyvende sædceller. De kan ikke sanke mat eller spise selv, men blir matet av hunnene, forteller Siri-Christine Seehuus.

Mens hannbiene i filmen både stikker med brodden, samler pollen og produserer honning i høyt tempo, er hannenes eneste arbeidsoppgave i virkeligheten å dra ut og sjekke damer.

De drar til drone-samlingsplasser - ei slags rånerstripe for hannbier - og venter på dronninger som skal befruktes. De parer seg, og hannene dør under akten. Hannbier har ingen brodd, og kan dermed ikke stikke, slik de gjør i filmen.

- I filmen spiller mange av vitsene på bienes korte levetid. Det snakkes for eksempel om «kvart-over-ni-generasjonen». Hvor lenge lever egentlig en arbeiderbie?

- Det kommer an på når i sesongen den blir født. Hannbiene dør når de har gjort jobben sin med å befrukte dronningen, og lever altså maksimalt én sommersesong. En arbeiderbie som blir født på våren, lever gjennomsnittlig cirka 40 dager. Men en bie født i august/september kan leve vinteren over i kuben, og holde ut i cirka 200 dager til neste sommersesong. En regjerende dronning kan leve i opptil 4-5 år.

- Stemmer det at bier ikke har forandret seg på 27 millioner år? Og at honning funnet i gravkamre i Egypt fremdeles er spiselig?

- Biene oppsto sør i Afrika og har migrert nordover. Det er nok skjedd en del endringer og tilpasninger med tanke på klimaet her i nord. Biene har endret seg, men arten i seg selv er mange millioner år gammel, så det stemmer bra.

Når det gjelder honningen som er funnet i urgamle gravkamre, er det riktig at den har holdt seg spiselig, ifølge Seehuus.

- Honningen inneholder mange stoffer med antibiotisk virkning, og har ekstremt lang holdbarhet. Honning har dessuten ekstremt mange sukkerarter og få fettstoffer, så den harskner ikke. Hvis den har lav vannprosent, gjærer den ikke heller. Under tørre og varme forhold blir den hardere og kan holde seg i evigheter, sier hun.

- I eldre Hollywood-filmer opptrer biene som oftest i svermer som dødbringende morderbier. Hvor reellt er dette?

- Du kan si det sånn at kubene deler seg ved at biene danner svermer. I kommersielt biehold er man påpasselig med å hindre dette, slik at i Norge har vi ikke såkalte «killerbier». Men i Brasil oppsto det for en del år siden en art «morderbie» da en afrikansk bie og en europeisk bie ble krysset ved et uhell. Disse biene har migrert nordover i Amerika, har kort lunte og er glade i å stikke. Et menneske kan dø hvis det får mange stikk av slike bier.

Seehuus håper «Bee Movie» er en underholdende film, og gleder seg til å se den. Men hun frykter at hun vil komme til å sitte og irritere seg over alle faktafeilene på lerretet.

- Det er jo litt leit at de ikke har gjort bedre bakgrunnsjobbing. Filmen ville sikkert vært like bra med hunnbier i hovedrollene, avslutter hun.

ENTOMOLOGER SER FILMER med andre øyne enn folk flest, hevder professor Trond Hofsvang i en kronikk på nettstedet forskning.no.

Han forteller om en scene i eventyrerfilmen «Master and Commander» fra 2003. I en scene ombord i seilskipet serveres et brød som kryr av billelarver.

Kapteinen i Russell Crowes skikkelse spør en av offiserene hvilken larve han helst ville ha spist. «Snutebillen til høyre», lyder svaret.

«Her har rekvisittavdelingen i Hollywood brukt den enkleste løsningen. Snutebillelarver er uten bein, mens melbillelarvene som blir brukt i filmen, har tydelige bein på forkroppen. Melbiller er svært enkle insekter å holde i kultur, og finnes nesten i enhver kjøkkenskuff nær deg», forklarer entomologen.

EDDERKOPPER, som ikke regnes som insekter, er de småkrypene som oftest blir brukt på film, ifølge Trond Hofsvang.

Hofsvang viser til en omfattende undersøkelse som tar for seg spillefilmer fra 1908 til 1984. Undersøkelsen ser på hvilke insekter og smådyr som benyttes på lerretet - og i hvilken sammenheng de forekommer.

«Generelt representerer insektene truende og skremmende bilder av fare eller død», skriver Hofsvang, som til daglig er professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

Evolusjonen i insekts-skrekkfilmer oppsummerer han slik:

  • 1950-årene: Filmer basert på uhell med radioaktiv stråling.
  • 1970-årene: Mutanter oppstår på grunn av forurensning av miljøet.
  • 1980/1990-årene: Filmer med genmodifiserte insekter.

BLANT INSEKTENE ER DET kanskje gresshopper og sirisser som forekommer oftest på film, og til forskjell fra edderkopper er gresshoppene som regel vennligsinnede på lerretet.

Nemlig i form av surrende bakgrunnslyd i scener som er lagt utendørs sommerstid.

De insektene vi oftest ser på lerretet i Hollywood-filmer er årevinger (Hymenoptera), ifølge Hofsvang.

Maur, veps, humler - og bier - hører alle til under denne insektsordenen.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

GIRL POWER: I det virkelige liv er det bare hunnbiene som arbeider. Hannenes eneste oppgave er å pare seg med dronningen. Deretter dør de. Stikk motsatt av kjønnsfordelingen i «Bee Movie», altså.
BIESKREKK: Tidligere har Hollywood først og fremst benyttet bier som skrekkfaktor på lerretet. Som her, i «The Bees» fra 1978 ...
SVERMERI: ... eller i «The Swarm» fra samme år.
DØDELIGE BIESVERMER: Eksisterer i virkeligheten, men ikke i Norge.
BI LITT: Jerry Seinfeld gir stemme til den ambisiøse bien Barry i den populære kinofilmen «Bee Movie». Men i virkeligheten arbeider ikke hannbier med honningproduksjon eller pollinering.
ENTOMOLOGISK TVILSOM: «Invasion of the Bee Girls» fra 1973 omhandler sexy husmødre som får et biehormon i seg. Dermed forvandles de til morderiske dronningbier som dreper ved å utmatte menn seksuelt.