De kule comeback\'ene

Come back til 90-tallet med oss. På Quarten er de stolte over å ha to gamliser på plakaten.

FREM FRA GLEMSELEN. Denne sommeren er det igjen klart for gamle rockere frem fra glemselen igjen. Det er 80- og 90-tallet som er tilbake her også, også på festivalscenen. Enten musikerne har dårlig råd eller spilleglede, gamle sanger om igjen fungerer i sommersol og ikke bare full blir pen. Og festivalsjef Toffen er svært stolt når vi snakker med ham: - Ja, jeg er det, selv om jeg vanligvis er voldtsomt skeptisk til slike ting. For dette er ordentlige greier. Ikke bare noe de finner på annenhvert år for å tjene penger, sier Toffen Gunnufsen, som er i ekstra godt humør i dag på grunn av 19 grader. For til årets festivaler er det ikke en halvert utgave av The Band eller andre rynkerockere som stiller. Riktignok kommer Simon & Garfunkel til landet, men på de riktige stedene er det de ganske unge, alternative rockegruppene som drar på turné igjen. Endelig. Denne uka får vi se flere av dem på Quarten. Det er bare å ta fram basketskoene eller dem fra Doc. Martins, tights og dreads. Det blir 80- og 90-tallsnostalgi i bukta. MORRISSEY. Briten er tilbake med sitt første album på sju år. «You Are the Quarry» har fått glitrende kritikker, og Morrissey tjuvstarter Quarten. Steven Patrick Morrissey fra Manchester (45) ble kritisert for å være selvopptatt, for femi og pessimistisk. Men fansen elsket hans mørke, kyniske poesi, og nå er han omsvermet på nytt. For med «I\'ve been dreaming of a time when to be english is not to be painful» synger sutregutten seg inn i rockhistorien igjen med sitt nye album. På 80-tallet var han forgrunnsfiguren i Storbritannias mest innflytelsesrike indieband The Smiths, de med det vanlige navnet som en reaksjon mot andres dilldalleri. Bandet ble oppløst og kranglet så mye at de på 90-tallet i retten og Morrissey selv ble slaktet for sitt siste album i 1997. Om California har forandret ham, eller om han stiller med høreapparat og blomster på baklomma, om han fortsatt mener kjøtt er mord, lever i sølibat, er homofil og bare trist vet vi ikke, men du kan finne det ut selv på Quarten. Selv innrømmer han idag at han var usikker på om noen gadd høre på ham så mange år etter. Dette får du nok ikke utdypet i dag, Morrissey, som er kjent for å juge, har sagt nei til alle intervjuer i Kristiansand. Han sa til og med nei til David Letterman. Les mer om Morrissey hos ham selv, All Music og i dette intervjuet i Guardian. THE PIXIES. I 1992 ble nissene oppløst, Black Francis fortalte det først til BBC, før han deretter faxet avgjørelsen til de andre medlemmene i bandet. Forsiktig sagt var de ikke venner lenger. Med platene «Surfer Rosa» og «Doolittle» trykket hardt inn til brystet gråt ungdommen med «The Pixies» skrevet med sprittusj på lokket til skolesekken. Det var mange som mente Pixies var forløperen til grønsjen, til Nirvana, at de asfalterte veien til Kurt Cobain. - I was basically trying to rip off the Pixies, sa Kurt Cobain sjøl om plata «Smells Like Teen Spirits». Bandet fra Boston ble større i Europa enn i hjemlandet, og da indiebølgen virkelig var i ferd med å ta av var bandet ferdige, bitre uvenner. Det har gått over ti år, bandmedlemmenee har turnert sammen siden april og har endelig erobret sitt noe sendrektige hjemland. Lenge så det ikke sånn ut. I 2002 svarte Frank Black, eller Black Francis, slik til Dagsavisen da han ble spurt om bandet kom til å samles igjen: - Når noen tilbyr en milliard dollar. Ikke en million, men en milliard. Det er jo så vanvittig at det aldri kommer til å skje. Men der har du prisen. Hahaha! Nå har de nylig gitt ut best-of-plate, og på Quarten spiller de torsdag. Les mer på All Music, BBC og om Pixies på nettet. Black Francis, Kim Deal, Joey Santiago og David Lovering lovet i vår at de på nytt skal gi ut plate om kjemien stemmer. Så langt ser det bra ut. Bandet har gitt ut liveplater fra en rekke av konsertene de har holdt i USA og Storbritannia. Dessverre kommer det ingen slik fra Kristiansand. MER ENN QUARTEN. Senere i sommer kan du møte et annet Boston/90-tallsband på nytt, nemlig Lemonheads som spiller på Øyafestivalen. Toffen Gunnufsen innrømmer at også han gjerne skulle hatt dette bandet på scenen sin: - De spiller ikke i akkurat i vårt område nå, men hadde vi fått tilbudet ville vi ha vurdert det, sier Quart-sjefen. For billdeskjønne stadig nesten-superstjerne Evan Dando er tilbake etter en dopbølgedal med så tung crack-røyking at han mistet stemmen i en periode midt på 90-tallet. Bandet startet i 1984 som et pop/punk-band som under Dandons bestridte ledelse utviklet de seg i retning av roligere saker, blant annet inspirert av Dandons helt Gram Parsons. Plata «It\'s A Shame About Ray» fra 1990 gjorde dem kjente, men gjennombruddet kom aldri, selv om coverversjonen av «Mrs. Robinson» var nær ved. Nydelige «Into Your Arms» gjorde det nesten noen år senere, men bandet ble for alltid alternative, de har fortsatt til gode å klatre til topps på hitlistene. «Car Button Cloth» ble det siste albumet, før Dando forvant inn i dopet sammen med kjendisvennene sine. Han har også jobbet med en rekke soloprosjekter, ikke minst etter at han ble rusfri midt på 90-tallet. Les mer om bandet på nettet SÅ GODE VENNER. Også utenfor norske festivaler blir gamle deiligheter fra 80- og 90-tallet venner igjen i rene hippie-stilen. I fjor ga de tyske elektronikapionerene i Kraftwerk sitt første album på 12 år. Gruppa med storhetstid fra 1969 til 1991 hadde nesten ikke snakket med journalister på 20 år. De la ut på turné, og gjestet Rockefeller i februar. I sommer turnerer robotene i Europa, og nærmest Norge i Arvika 4. juli. Quartfestivalen ville også gjerne se tyskerne på sin scene, men de valgte heller å spiller klubbkonserter. For andre er Happy Mondays nye gjenforening gode nyheter. Manchesterbandet som sent på 80-tallet og fram til de brøt opp i 1992 var viktige på dance/club-scenen og britiske superstjerner. Bandet ble omstridt for å vise fram de stygge sidene av ravekulturen, og det var selvfølgelig også dopet som skulle ødelegge for dem. I et viktig møte om platekontrakt forlot forgrunnsfigur Shaun Ryder møtet for å hente det de kalte «Kentucky Fried Chicken», heroin, og kom aldri tilbake. Bandet falt sammen. 22. august spiller de igjen sammen i Londons Clapham Common. I 1999 var de på Quart på grunn av pengemangel. 24 år etter hiten «Whip It» er Devo igjen på turne i USA. Bandet fra Ohio fungerte fra 1972 til 1991 og tok navnet sitt fra «de-evolution», de mente menneskeheten ikke utvikler seg fremover, men forfaller. New-Wawe bandet med forkjærlighet for roboter, teknologi og elektronikk får litt å boltre seg med i 2004. 23. juli spiller de i Central Park i New York. OG ELLERS. Iggy Pop samlet gamlebandet The Stooges etter 30 års atskillelse i fjor, og i sommer turnerer de, blant annet på Roskilde. The Cure har gitt ut ny plate 25 år etter debuten. Men gleden over bandets comeback er ikke like stor, siden de kommer tilbake støtt og stadig. Og Morrisseys favorittband, han var sjef for fanklubben i England, New York Dolls spiller sammen igjen. Ifølge NME var det Morrissey selv som overtalte de medlemmene som overlevde narkotikaen til å stille opp i hans Meltdown-festival. New York-bandet som spilte punk før noen hadde hørt om det fortsetter comebacket i Belfast 25. august. DRØMMECOMEBACKET. Selv om Toffen er fornøyd med sine comeback i år, vil han gjerne ha mer. På spørsmål om drømmecomebacket er det helst en som er død Quartsjefen ønsker seg tilbake: - John Bonham, trommisen i Led Zeppelin. Festivalsjefen, som altså er ekstremt skeptisk til comeback, fikk seg en overraskelse på Readingfestivalen for noen år siden: - Jeg så Jimmy Page, John Paul Jones og Robert Plant spille sammen for første gang på mange år. De spilte bare Led Zeppelin-låter, og de spilte fletta av Beastie Boys. Folk ble bare stående å måpe. Det er den ultimate reunionen, avslutter sjefen sjøl. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til: astrid.meland@dagbladet.no