De mormonske vinterleker

I dag tennes OL-ilden i Salt Lake City. Styrtrike kristenfundamentalister ønsker verden hjertelig velkommen.

{ndash}HVA? HVA MENER DERE?Marit Lucy så forferdet på oss. I fire dager hadde hun og trosfellene hennes i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige fylt hver time i agendaen vår. De hadde vist oss det de syntes vi burde se av Salt Lake City: Mormontempelet på Tempelplassen {ndash} byens ruvende midtpunkt.En hyggelig mormonfamilie med mange, søte barn.Mormonenes imponerende slektshistoriske bibliotek.Basketkamp på mormonuniversitetet.Misjonærenes treningssenter.Mormonkoret.Ja, og så OL-anleggene, da. Med sunn, frisk mormonungdom som guider.Nå ville vi titte litt på egen hånd. Nå ville vi ikke bli tatt med hjem til nok en lykkelig storfamilie. Og det likte norskamerikanske Marit, opprinnelig fra Majorstua, dårlig. {ndash}Takk og takk, men nei takk, gjentok vi. Vi hadde en anelse om at det var mer ved denne byen enn familieidyll og flotte hoppbakker. OL KUNNE LIKE GJERNE VÆRT ARRANGERT i Mekka. Så sterk er Salt Lake Citys religiøse betydning, så kontrollert er byen av en allestedsnærværende kirke. 11 millioner mennesker mener det er selveste Zion, Gudsriket, som ligger her i den slake dalen omkranset av vintersportsvennlige fjell. Ifølge OL-president Mitt Romney og de 70 prosentene av Utahs befolkning som tilhører Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, er det bare et tidsspørsmål før Herren returnerer. Hit. Til dem, de mest rettroende kristne.Men før ham kommer skiskytterne. Kunstløperne. Kulekjørerne. Og 10000 journalister, som nok klør etter å skrive en artikkel eller to om verdens rikeste, raskest voksende og mest hemmelighetsfulle kirkesamfunn.{ndash}Vi ser OL som en glimrende anledning til å vise at vi er helt vanlige, fine og tiltaksomme mennesker, sier Cecil Samuelson fra mormonenes internasjonale toppledelse.Han sitter på den andre siden av et konferansebord i Joseph Smith Memorial Building og oser av autoritet. Noen etasjer under er kirkens hypermoderne mediesenter allerede i gang med å pushe glossy brosjyrer («100 gode artikkelideer») og gratis fingermat. Mormonenes imagebevissthet er blitt sammenliknet med merkevarebyggingen til et stort konsern. Og når det er OL, går man for gull. Også i PR-håndtering.{ndash}De olympiske idealene passer godt med det vi står for, sier Samuelson. {ndash}Lagarbeid. Respekt for reglene. Broderlig konkurranse. Vi håper dette er en mulighet til å få massevis av nye venner. MED EN FORMUE PÅ OMKRING 30 MILLIARDER dollar {ndash} noe i nærheten av et halvt norsk statsbudsjett {ndash} har mormonene da også råd til en sjarmoffensiv. Økonomien er strengt konfidensiell, men ifølge Richard Ostling, forfatteren av boka «Mormon America», sitter kirken på verdier så omfattende det ikke fins sammenlikningsgrunnlag.Så merk deg dette:Når Adam Malysz snart svever ut fra hoppkanten, vil han lande i et mormoneid unnarenn. Nedslaget hans blir direktesendt på den mormonstyrte NBC-stasjonen KSL-TV, lengden gjengitt i mormonavisa Deseret News. Og gullet, det får han lagt om halsen på den mormonbygde seierspallen foran mormontempelet. OL er mormonifisert. {ndash}Skal dere frelse mange, nå? {ndash}Å, nei, nei. Vi vil ikke overrumple noen med massiv misjonering under sportsarrangementene, nei. På ingen måte. Vi ønsker bare å være gode verter, vi.Forsikrer Samuelson. MEN RETT UTENFOR VINDUET hans, på tempelplassen, står det ei blond jente fra Arendal med «Mormons bok» i hånda og snøfnugg i luggen. Der skal hun stå i ti timer hver dag, seks dager i uka i halvannet år. Likevel smiler Jenny Marie Nesland (21). {ndash}Hvorfor er du misjonær her , midt i hovedkvarteret? {ndash}Det er helt tilfeldig, egentlig. Brødrene mine fikk Russland og England, jeg ble sendt til Salt Lake City. Og det er jo kjempefint, for det kommer så mange nysgjerrige turister hit som er veldig motivert for å høre mer om oss. Vi er til sammen 150 misjonærer her på plassen.Jenny, eller søster Nesland som det står på navneskiltet hennes, opplyser at tempelet er bygd av hvite granittblokker på 2,5 tonn hver. Byens grunnlegger Brigham Young og de andre pionerene, hadde bare okser til hjelp da de slepte dem hit mellom 1853 og 1893, forteller hun. Og nå har kirken bygd klodens største religiøse auditorium, rett der borte, med 21000 seter. Når vi spør Jenny hvorfor hun gidder å være misjonær i det hele tatt, uten annen lønn enn eventuelt i himmelen, fortsetter hun bare å smile. Et «jeg-vet-noe-dere-ikke-vet»-smil. {ndash}Det er frivillig? {ndash}Jo da. Men jeg har visst det helt fra jeg var liten, at jeg ville ut og dele med andre det som gjør meg så glad. Så jeg begynte å spare av lommepengene mine, og nå har jeg tatt meg fri fra medisinstudiene i Polen. Å stå her og prate med folk gir meg så stor glede at dere aner ikke.Rundt i verden går 60000 andre søstre og brødre {ndash} eller eldste , som guttemisjonærene kalles {ndash} omkring med samme mål som henne: Å verve nye mormoner. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har i løpet av de siste ti åra vokst raskere enn de aller fleste andre religiøse retninger. Ikke siden islam-boomen for 1400 år siden har man sett maken til ekspansjon. Og kirkens rikdom øker proporsjonalt, siden alle medlemmer må donere ti prosent av inntekten sin.Men i Norge er fortsatt rekrutteringspotensialet stort. Menighetene på Carl Berner, Evje og 23 andre steder i landet huser til sammen bare 4000 norske mormoner. Hittil. {ndash}J-E-G G-Å-R T-I-L T-O-T-E-N! Hva er det som skingrer tolvstemt fra et klasserom på Missionary Training Center (MTC)? Svar: Lyden av de som skal ringe på hos deg midt under femmila for å prate litt om Jesus. Og da skal du slippe å irritere deg over at de bruker feil preposisjoner.{ndash}Det heter altså ikke i Toten, men til Toten, slår læreren med tannreguleringen og de runde brillene fast.{ndash} T-I-L T-O-T-E-N, repeterer de påtroppende Norges-misjonærene. Guttene har slips, jentene fotside skjørt. Til inspirasjon henger det et norsk flagg på veggen, et melkesjokoladepapir og bilde av en fjord. Ingen av dem har valgt Norge bevisst. Ingen vet særlig mye om landet. Men alle gleder seg veldig.{ndash}Til hva?{ndash}Til å reise omkring og dele ut Mormons bok til så mange som mulig, selvfølgelig. Jeg har hørt at statskirken der borte ikke en gang anerkjenner oss som kristne, så vi har en stor jobb å gjøre, sier en ivrig «elev» med midtskill. {ndash}Jeg vet bare hva jeg gruer meg til, fniser en av søstrene. {ndash}Den der lutefisk !{ndash}Og til å si farvel til familien, mumler sidemannen.{ndash}Ja, det blir kjempetrist.I misjonærtida er det strengt forbudt å ringe hjem, unntatt på morsdagen og første juledag. Man må ikke miste fokus. Og det er helt greit, sier de, for det holder jo telefonutgiftene nede. Å avstå fra stevnemøter, sport, kino og musikk i halvannet år er heller ikke noe problem.{ndash}Men TV, det er det litt dumt å gå glipp av. Det hadde jo vært gøy å få sett OL-sendingene herifra mens vi er der borte, innrømmer en. Noen nikker. Men så pugger de flere preposisjoner, og presiserer at de mye heller vil bruke tida si på hellig dør-til-dør-aksjon. Toten, i Bergen, ved Ålesund. DING{ndash}DONG!Året var 1958, byen Oslo. Skyene hang lett på sommerhimmelen den dagen da unge Marit Lucy møtte seg selv, for ikke å si Jesus, nettopp i døra. To unge, velfriserte gutter hadde kommet på uanmeldt besøk til familien hennes, og selv om storesøstera ville kaste dem rett ut, skjønte Marit at livet hennes kom til å ta en annen vending. {ndash}Jeg pratet med misjonærene og merket at jeg fikk svar på alt jeg hadde gått og grublet på. Det der med profetene, for eksempel. Det syns jeg er veldig logisk, at det lever profeter med oss på jorda i dag også. For menneskene trenger jo fortsatt veiledning fra Gud, sier hun.Så Marit sluttet å røyke 40 Gul mix-rullings om dagen og lot seg døpe inn i kirken. {ndash}Et halvt år etter fikk jeg moren og søsteren min døpt også. Og så reiste jeg over til Salt Lake City for å lære mer.Og her sitter Marit 44 år seinere. I ei kremfarget amerikansk stue, med mann, seks barn og så langt åtte barnebarn. Ungene leker i sofaen, under kjøkkenbenken, overalt. Marit serverer gresskarpai og sier det er sånn det skal være.{ndash}Jeg har nesten for barn, jeg. Venninnene mine har åtte hver.{ndash}Er det lov å bruke prevensjon? Hvis man ... syns det virker litt slitsomt med så mange små?Marit stopper å tygge et øyeblikk.{ndash}Helst ikke, sier hun.{ndash}Vi mener jo at det er en gave fra Gud å få barn. Men det er klart, det er sikkert noen som regulerer naturen litt, for å si det sånn. Datteren min Kari, for eksempel. Hun har bare tre stykker, så der har det nok foregått noe... men Kari... ja, hun er av den litt egenrådige typen, da. En sånn som absolutt vil jobbe selv om hun er mor. {ndash}Bør ikke kvinner jobbe?{ndash}Nei, mødre bør holde seg hjemme med barna. Det er vår klare overbevisning. Mer pai? BORTE I TV-KROKEN er ektemannen Rick i ferd med å våkne til liv. Dallas Cowboys har gjort en touchdown, og Denver Broncos er så godt som ute av fotballmatchen. Rick oppdager plutselig at det er norske journalister til stede i stua hans. {ndash}Er dere fra Norge? sier han.{ndash}Norge er et fantastisk land! Der har jeg vært mange ganger, med Marit. Ja, jeg syns faktisk at Norge burde bli USAs 51. stat, jeg. Hadde ikke det vært fint? Vi skal la dere få beholde kongen. Og oljen. Og torsken. Men skattene deres, de skal vi senke. Og så skal vi hjelpe dere å bli kvitt alle pakkisene.Rick er i slaget. Rick har på seg lusekofte, og Rick er sportsidiot.Tidligere på dagen banket det helhvite mormonlaget fra Brigham Young-universitetet helsvarte Arizona Devils ned i basketkurven, og nå insisterer Rick på å gi oss et vikingsmykke han har laget selv. Han har egen sølvsmie i hagen og er svært opptatt av norrøne symboler. Uten å vente på respons snakker Rick i vei. Om dragehoder, vikinger. Og om pakkiser. MORMONKIRKENS HOLDNINGER hører hjemme på ytterste høyrefløy i amerikansk politikk. Nei til likestilling. Nei til abort. Ja til dødsstraff. Nei til homofili. Nei og atter nei til sex utenfor ekteskapet. Og, mer spesielt: Nei til alkohol og tobakk. Nei til kaffe og te, cola og ansiktshår. Fundamentalistisk? Ja visst. Ifølge den amerikanske religionssosiologen Dean Kelley («Why Conservative Churches are Growing») kan nettopp fundamentalismen forklare Mormonkirkens vekst. I sekulariserte samfunn er det paradoksalt nok religioner med strenge krav til livsstil som vinner fram. Skal man først tro på noe, bør det innebære sterkt engasjement og mange forpliktelser. Det gir ikke mening å være kristen light . Så får man heller se gjennom fingrene med litt dobbeltmoral, hvis det er nødvendig for å holde fasaden plettfri. I mormonkirkens PR-materiell står det for eksempel ingenting om flergifte. Ingenting. Selv om det sannsynligvis er det første en som ikke vet noe særlig om trosretningen vil komme på hvis vedkommende blir spurt. Ifølge Joseph Smith sa Gud til ham at polygami fører en mann til det høyeste nivå i himmelen og gjør ham guddommelig. TILBAKE PÅ KIRKEAUTORITETEN Samuelsons kontor:{ndash}Oppmerksomheten som følger med OL kan kanskje benyttes til å rydde opp i noen... misforståelser om oss, håper Cecil Samuelson.{ndash}Misforståelser? Om menn som gifter seg dobbelt og trippelt? {ndash}Hm. Ja. Det er jo alltid noen som skal dra fram det der. Men vi driver ikke med sånt lenger, vi forbød det for lenge siden. I 1890. At Tom Green er blitt verdenskjent og dømt for å ha fem koner og 31 barn, og i tillegg står tiltalt for barnevoldtekt, er selvfølgelig beklagelig. Green er den 54 år gamle ekstremmormonen fra Utah som gikk ut på nasjonal TV og forsvarte familiekonstellasjonene sine, og som dermed blir den første på femti år som må i fengsel for polygami i USA. Like ødeleggende for kirkens imagebestrebelser er det når forskere hevder at 30000 andre i delstaten også praktiserer ekteskapelig kvantitet.Samuelson justerer slipsknuten. {ndash}Ja. Jo. Men det er viktig å få fram at det der ikke dreier seg om kirkens medlemmer, snarere om utbrytere. Hvis vi oppdager noe blant våre egne, nøler vi ikke med å ekskludere dem. Utstøtt ble imidlertid også Maxime Hanks, forfatteren som skrev kritisk om undertrykking av kvinner og seksuell mishandling av barn. Sammen med fem andre intellektuelle i en mye omtalt affære kalt The September Six i 1993. Mormonkirken er ved flere anledninger blitt kritisert for ikke å melde fra om misbruk den må ha kjent til. Den har en tradisjon for å fortie eller fordreie sannheten, og kaller det Lying for The Lord . ENDELIG. ENDELIG ALENE. Det er lørdagsnatt, og vi utforsker OL-byen uten PR-hjelp.Følger technodunkene inn ei dør, bort en gang, ned ei trapp. 500 kropper beveger seg som Duracell-kaniner i en svett kjeller. The Dark Side of Salt Lake City . Det er her de holder til, menneskene vi ikke var sikre på om fantes: Vi har funnet mormonene som ikke syns det er gøy å være mormoner. {ndash}Jaaa, vi drikker, skriker Kristin Fishburn. Hun har bar mage, leopardbelte og noen Budweisere i kroppen. {ndash}Vi drikker og puler og spyr og slåss, skråler hun. {ndash}Fordi vi ikke gidder å være så forbanna underdanige og prektige, utdyper Gina Tarvis, og ler mens hun tar på puppene til venninna. Så kliner de litt. Og forsikrer at de ikke er på langt nær så fulle som de pleier å være en gjennomsnittshelg. Både Kristin og Gina er oppdratt strengt religiøst, men sluttet å gå i kirken da de var henholdsvis 10 og 15 år gamle. {ndash}Fasaden sprakk da foreldrene mine skilte seg, sier Kristin.{ndash}Da holdt jeg ikke ut med hykleriet lenger, alt maset om perfekte familier og det der. Jeg tror på Gud, men ikke på de intolerante holdningene i Salt Lake City. Folk her ser så jævlig ned på deg hvis du ikke er lydig og reiser på misjon. Eller hvis du gjør noe så gærent som å skaffe deg en tatovering. Da blir det bråk og fordømmelse. Lotusblomsten på overarmen til Kristin symboliserer renhet. Den er helt fersk og ganske ironisk. Faren til Gina kastet ut dattera hjemmefra fordi hun vanker med sånne som Kristin. {ndash}Han er en drittsekk, sier Gina kort.Og så prater de i munnen på hverandre om familiefedre som sitter i tempelet og er skinnhellige, før de går hjem og banker kona og ungene sine. Det er lett å være kritisk i natt. Kanskje det er mørket, den høye musikken. Eller kanskje ølet, og vissheten om at de andre som henger i baren, nødvendigvis også må være utbrytere. Venninnene sier de helst ville vokst opp alle andre steder enn i Utah, gjerne i California. {ndash}Det er ikke gøy å være ti år gammel og bli fortalt at du kommer til å brenne i helvete, sier Kristin. SAMUELSON PÅ SJEFSKONTORET vil ikke prate mer om det som ikke måtte stemme så godt med de olympiske idealene om åpenhet og toleranse. Ikke om støttegruppene som jobber for eksmormoner og polygamiofre. Ikke om innavl, rasisme eller homofobi. Han vil heller snakke om mormonenes anerkjente tabernakelkor som skal synge under åpningsseremonien. Og om hvor hyggelig det er å få hele verden på besøk, hit til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges mønstersamfunn ved den salte sjøen.{ndash}OL blir en feiring av brorskapet mellom folk fra forskjellige nasjoner, sier han.Lekene vil sannsynligvis innebære et økonomisk nettotap for kirken, skriver amerikanske aviser. Samuelson bekymrer seg ikke. Brorskap måles ikke i penger. Samuelsen lener seg framover:{ndash}Vi er alle sønner og døtre av samme himmelske far, ikke sant? Både muslimer og jøder og hva det måtte være. Kilder: «Mormon America» av Richard N. Ostling (Harper), «Håndbog i verdensreligioner» av Johs. Aagaard (Politiken), Time Magazine, Boston Globe, New York Times, USA Today, offisiell informasjon fra LDS-kirken.

<HLF>Mormonermakeri:</HLF> Norske Marit Lucy (i midten) fikk velfriserte gutter på døra i Oslo, og endte opp med sin egen storfamilie i Salt Lake City. Datteren Kim Marie er mor til lille Carson, mens Isabella Helene tilhører den egenrådige datteren Kari - hun som absolutt vil være yrkesaktiv.
<HLF>Glansbilde:</HLF> Dette er et av bildene mormonenes PR-folk mente ville gjøre seg bra i artikkelen vår - av det anerkjente tabernakelkoret, som skal synge under åpningsseremonien på fredag.
<HLF>Klart til kamp: </HLF>De 70 prosentene av Utahs befolkning som tilhører Jesu Kristi kirke av Siste Dagers Hellige, mener det bare et tidsspørsmål før Herren returnerer. Hit. Til dem. Mens de venter sørger de for å spre sitt budskap - f.eks. ved å gi fem millioner i åpen støtte, og et ukjent beløp i indirekte støtte til den olympiske komité.
<HLF>I kulissene:</HLF> Et bilde med olympisk motiv dekker hovedkvarteret til Mormonkirken. Dette, og tempelet til høyre, vil danne bakteppet for plassen hvor medaljene skal deles ut. Foto: Douglas C. Pizac/AP/Scanpix
<HLF>Guds høyre hånd:</HLF> Gordon B. Hinckley (91) har, ifølge mormonene, direkte kontakt med Gud.
<HLF>Engler mot djevler:</HLF> «Oh my gosh!» er eneste godkjente kraftuttrykk på tribunen når Brigham Young-universitetets helhvite basketlag runddribler helsvarte Arizona Devils.
<HLF>Misjonsoffensiv:</HLF> Rett ved medaljepallen, på Tempel-plassen, foran byens midtpunkt tempelet, skal hun stå. Jenny Marie Nesland (21) fra Arendal er klar til å frelse den som frelses vil.
<HLF>Dør-til-dør-aksjonister:</HLF> Eldste Svenson, eldste Stoffer, eldste Reed og søster Allred terper preposisjoner på Missionary Training Center, før de reiser til Norge for å ringe på ei klokke nær deg - midt under femmila.
<HLF>The Dark Side of Salt Lake City:</HLF> Drekke, pule, spy og slåss - det er ingredienser i en vellykket kveld på by\'n for Gina Tarvis (22) og Kristin Fishburn (23), begge avhoppere fra Mormonkirken.