De neokonservative førte USA inn i Irak

Hva mener de nå?

RETT FØR KONGRESSVALGET I USA, fikk redaktørene i det amerikanske magasinet Vanity Fair en artikkel på pulten, signert journalisten David Rose. Meningen var at saken skulle trykkes i januarutgaven av magasinet.

Men innholdet i artikkelen var så oppsiktsvekkende at redaktørene bestemte seg for å publisere et utdrag på Vanity Fairs nettsider umiddelbart.

Rose hadde intervjuet noen av de mest sentrale neokonservative tenkerne i USA, og redaktørene mente det amerikanske folket burde få lese uttalelsene deres før de ga sin stemme ved valget.

Allerede samme dag som artikkelutdraget ble publisert, kom de første reaksjonene.

NÅ FORELIGGER artikkelen i sin helhet. Og det er ikke småtterier strategene kommer med.

- Nivået av brutalitet i Irak er helt forferdelig, sier Richard Perle, rådgiver både for Reagan og Bush, og medlem av Defense Policy Board Advisory Committee (DPB), en rådgivende komite for Pentagon, fram til 2004.

- Denne katastrofen vi ser utspille seg har en årsak: Den katastrofalt dysfunksjonelle Bush-administrasjonen, fortsetter han.

Perle er av de mest ampre og Bush-kritiske neokonservative. Han sier han ikke ville anbefalt en invasjon i dag, men i likhet med de andre er det ikke hans egne ideer om hvordan verden burde formes som er feil. Det er handlingene til Bush, hans ministre og hans rådgivere.

De neokonservative førte USA inn i Irak

David Frum, som blant annet skrev Bushs berømte «Axis of Evil»-tale i 2002, mener det samme:

- Opprørerne i Irak har bevist at de kan drepe alle som samarbeider med USA, og USA og de allierte har feilet når det gjelder å beskytte folket. [...] Denne situasjonen skyldes feil i senteret av operasjonen, sier han, og sikter til Bush-administrasjonen.

Artikkelforfatteren sier at han forventet at de var skuffet. Isteden møtte han fortvilelse, og raseri overfor Bush-administrasjonens udugelighet. Ideologene bak Irak-krigen har snudd seg mot Bush, som har vært deres fremste støttespiller.

BETEGNELSEN «neokonservativ» blir brukt om en gruppe strateger, analytikere og politikere som står for en offensiv amerikansk utenrikspolitikk, og en ny kurs i forhold til den tradisjonelt konservative.

De første neokonservative var en liten gruppe av blant annet jødiske liberale intellektuelle som på 60- og 70-tallet ble stadig mer kritiske til venstresiden og det de mente var en manglende vilje til å satse på militæret. På 80-tallet var de fleste av dem blitt republikanere, og fant en forbundsfelle i president Ronald Reagan når det gjaldt å konfrontere Sovjetunionen aggressivt, og satse på opprustning.

Leo Strauss (1899-1973) blir ofte beskrevet som de neokonservatives åndelige far eller gudfar. Den klassiske filosofen ved University of Chicago, foreleste for blant mange andre de senere neokonservative forgrunnsfigurene Paul Wolfowitz, som nå er president for Verdensbanken, og William Kristol.

Etter den kalde krigen har de neokonservative forfektet tanken om at USA bør bruke sin makt, og militærmakt om nødvendig, for å spre sine verdier over hele verden. Noen snakker til og med om et amerikansk imperium. Rettsstaten og det liberale demokratiet bør innføres over hele verden, og FN og andre internasjonale organisasjoner har vist seg ineffektive i denne nødvendige prosessen.

Balkan og Rwanda brukes som eksempler på handlingslammelsen. Derfor må amerikanerne gjøre det selv, mener man.

De mener også at preventiv bruk av militærmakt, og forkjøpsangrep, er viktig for hindre at USA trues. De fleste er ivrige i sin støtte til Israel, som de mener er demokratiets «utpost» i et stadig mer antivestlig og religiøst og totalitært Midtøsten.

Gruppen av neokonservative er trolig mer sammensatt og mindre organisert enn mange hevder, men har hatt betydelig innflytelse på Bush-administrasjonen. De leverte de viktigste premissene for hvorfor USA burde styrte Saddam Hussain så tidlig som på 90-tallet. Tidligere forsvarsminister Donald Rumsfeld og Condoleezza Rice er regnet for å være ideologisk beslektet med denne gruppen, og ikke minst presidenten selv.

ALLE de sentrale neokonservative Rose har snakket med mener Irak-krigen er blitt en katastrofe. Og feilene som ble gjort, startet tidlig. På 1990-tallet og etter 11. september var mange av dem talsmenn for å etablere en irakisk eksilregjering, som kunne ta makten så snart Saddam var styrtet. Dette ville gitt regimeskiftet legitimitet i befolkningen, mente man.

Isteden tok amerikanerne full kontroll og ga enorme fullmakter til Paul Bremer. Plyndring, korrupsjon og manglende forståelse for det irakiske samfunnet preget operasjonen.

- De forsto på ingen måte hvordan Irak fungerte, sier Frum.

Frum hevder amerikanerne antok at Irak var en sekulær, funksjonell stat, med klare kontrollsystemer. Isteden, og delvis på grunn av sanksjonene på 90-tallet, var Irak et «kvasi-middelaldersamfunn» hvor Saddam sikret seg lojalitet fra sjeiker, klansherrer og imamer ved å gi dem firehjulstrekkere og kunstskatter.

Uten kunnskap om hvordan ressursene ble fordelt under Saddam, måtte amerikanerne satse på maktbruk. Og da de mistet godene de var vant til, snudde Saddams støttespillere seg mot amerikanerne og opprøret ble stadig voldsommere, mener Frum.

- JEG TROR AT selv om presidenten i ord forplikter seg til det han kaller sin «frihetsagenda», er det over. Det viser seg at vi stinker. Og ikke bare i Irak. Vi stinker i Egypt. I Libanon. I Palestina. I Jordan. I Yemen. I Algerie. Og overalt hvor vi prøver oss.

Det sier Danielle Pletka, som er visepresident ved utenriksavdelingen ved den neokonservative tenketanken American Enterprise Institute for Public Policy Reaserch (AEI).

Hun mener i likhet med de fleste andre neokonservative at fasthet, gjennomføringsevne og kompetanse er det Bush-administrasjonen mangler.

- Det mest nedslående øyeblikket for hele administrasjonen var da Bush ga presidentens frihetsmedalje til tidligere CIA-sjef George Tenet, general Tommy Franks (som ledet invasjonen i Irak) og Paul Bremer - tre av de mest inkompetente folkene som noensinne har hatt så viktige posisjoner. [...] Det var dagen jeg sjekket ut av denne administrasjonen, sier Kenneth Adelman, tidligere rådgiver for Reagan, aktiv i tenketanken Project for the New American Century, DPB-medlem, og rådgiver for Rumsfeld.

Han mener tanken om en tøff utenrikspolitikk, basert på ideen om universelle moralske verdier, er død ihvertfall for denne generasjonen.

- Etter Irak, kan ikke denne tanken «selges», sier Adelman.

TIDLIGERE I ÅR ga den kjente neokonservative professoren Francis Fukuyama ut boken After the Neocons. I boken tar han sterk avstand fra Bush-administrasjonens politikk, og skriver at verden trenger mer diplomati og samarbeid, ikke alenegang og militær maktbruk.

Men ikke alle har snudd på den måten Fukuyama har gjort.

I en artikkel i Foreign Policy skriver Joshua Muravchik ved AEI at «vi neokonservative må fortsette å kjempe, og vi må skjerpe spillet».

Han vil gjenreise den neokonservative «æren» ved å forklare ideologien deres bedre, bruke mer ressurser på samfunnsbygging i andre deler av verden - ikke bare på militærmakt, ved å gjenreise diplomatiet, og, ikke minst, ved å gå til angrep på Iran:

- Bush må bombe Irans kjernefysiske anlegg før han forlater presidentposten. [...] Irans ledere er religiøse og ideologiske fanatikere. Selv om vi opplever fremgang i Irak vil denne bli oppveiet av Irans atomambisjoner. Ingenting vil gjøre terrorister og jihadister sterkere enn et Iran med atomvåpen, mener Muravchik.

Frank Gaffney, president for Center for Security Policy, er mer pessimistisk, men deler likevel oppfatningen om at en konflikt med Iran er uunngåelig. Han mener USA trolig vil tape i Irak, og at USAs «fiender» vil bli modigere og mangedoble sin innsats.

- Det kan allerede være for sent å hindre Iran i å skaffe seg atomvåpen. [...] Jeg vil anslå at sannsynligheten for militære aksjoner mot Iran er nærmere 100 prosent. Jeg vet bare ikke under hvilke omstendigheter de vil komme. Jeg gjetter at det ikke blir når vi velger det, men når de gjør det, sier han til Rose i Vanity Fair.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

NEOKONSERVATIV: Danielle Pletka mener amerikanerne «stinker».
MENER DIPLOMATI MÅ TIL: Francis Fukuyama.
FÅR SKYLDA: President George W. Bush.
NEOKONSERVATIV:</B> Joshua Muravchik mener Bush må bombe Iran.
KATASTROFAL KRIG: Den amerikanske invasjonen i Irak har ført til enorme tapstall for den irakiske befolkningen, og til at antiamerikanismen er større enn noen gang. Arkitektene bak krigen mener Bush har skylda.
NEOKONSERVATIV:</B> Richard Perle mener Bush-administrasjonen er dysfunksjonell.