Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

De norske heltene i USA

De ble tildelt den høyeste æresmedaljen i USA for sin heltedåd i krig. Les første del i serien om nordmenn med Medal of Honor.

I USA er The Congressional Medal of Honor - kongressens æresmedalje - den aller høyeste utmerkelsen en kan få. Som regel tildelt for heltedåd i krig, og som regel utdelt av den amerikanske presidenten personlig. Ikke mange vet at 20 nordmenn er blant de edleste heltene i USAs lange krigshistorie. Magasinet har funnet fram til deres historie, og vil i en serie presentere de norske heltene i USA - og hva de gjorde. I denne første delen handler det om den amerikanske borgerkrigen. I kursiv gjengir vi utnevnelsesteksten, slik den ble lest da medaljen ble tildelt. ROBERT BROWN het kanskje Brun da han ble døpt et sted i Norge etter fødselen i 1830. Som utvandret til New York, stod kapteinen om bord i skipet USS Richmond da den amerikanske borgerkrigen brøt ut. Han utmerket seg gjennom flere store slag, og ble tildelt USAs gjeveste medalje for heltedåd 31. desember 1864. «Om bord i USS Richmond i kamp ved Mobile Bay 5. august 1864: Iskald og full av mot ble han ved sin post gjennom hele den forlengede striden. Brown utviste gallant handlekraft da hans skip brukte kanonene mot Fort Morgan og på konføderale skip, til tross for at de var under ekstrem tung beskytning. Han deltok i kampene ved Fort Jackson og St. Philip, ved Chalmette-batteriene, ved overgivelsen av New Orleans og i angrepet på batteriene nedenfor Vicksburg.» WILLIAM PHINNEY ble født nordmann i 1824, men utvandret til New York. 5. august 1864 gjorde han seg til helt om bord i USS Lackawanna under angrepet på Fort Morgan og sørstatsskipet Tennessee i Mobile Bay. «Som kaptein for kanonbatteriet om bord var Phinney klartenkt og svært handlekraftig i sin håndtering av kanonen, og ga sårt tiltrengt oppmuntring til mannskapet under striden, som førte til kapringen av den svært verdifulle rebellbåten Tennessee og ødeleggelsen av Fort Morgan.» HENRY JOHNSON, født 1824, utvandret til New York, og var menig mannskap om bord i det føderale skipet USS Metacomet under borgerkrigen. Også han ble slått til helt 5. august 1864 under slaget ved Mobile Bay. Under det store slaget ble den føderale flåten anført av «monitor»-skipet USS Tecumseh. Da dette skipet glir forbi Fort Morgan og gjør seg klar til å angripe det konføderale skipet «Tenesee», treffer det en mine og synker i løpet av sekunder. Under kraftig beskytning fra fortet og fientlige skip, gjør Johnson og det øvrige mannskapet på USS Metacomet det de kan for å redde de som ligger i vannet. Tross den heltemodige innsatsen dør 97 av mannskapet på Tecumseh. «Som menig om bord i USS Metacomet tjenestegjorde Johnson som medlem av skipets mannskap da det dro for å redde US Monitor Tecumseh da det skipet ble truffet av en torpedo i det det passerte fientlige fort i Mobile Bay 5. august 1864. Han viste heltemot under fientlig ild, og ble omtalt av admiralen til å være en av de mest tapre han noen sinne hadde sett, og bidro til å berge 10 av Tecumsehs mannskap fra døden. For dette høstet han beundring fra både venner og fiender.» JOHN JOHNSON ble født 25 mars 1842 på Toten i Oppland. Den kortvokste arbeideren, med brunt hår og blå øyne, utvandret til det nye landet, og vervet seg til tre år i nordstatshæren da den amerikanske borgerkrigen brøt ut. Som menig i et feltartillerikompani deltok han blant annet i slaget ved Bull Run, South Mountain, White Sulpher Springs, Gainesville, Antietam og Fredericksburg. Det var sistnevnte slag som ga ham æresmedaljen. Men der mistet han også sin høyre arm. Johnson ble dimmitert på grunn av sin manglende arm, og slo seg ned i Rochester i Minnesota. Selve medaljen ble han først tildelt mange år senere, 28. august 1893. John Johnson døde 3. april 1907 65 år gammel. Han er gravlagt på Rock Creek Cemetary i Washington DC. «Med iøynefallende tapperhet i strid, der han selv ble alvorlig såret, bemannet artilleristen oppgavene til sine fallende kamerater» AUGUST WILLIAMS ble født et sted i Norge i 1842, men utvandret til Massachusetts. Som marinegast om bord i USS Santiago de Cuba ble han hedret for sitt heltemot under angrepet på Fort Fisher 15 januar 1965. «Da marinesoldatene, som han var tilknyttet, stormet fortet med seiersrop, fast bestemt på å plante flagget på vollen, forholdt Williams seg kald og målrettet da de nådde fram til foten av fortet og mer enn to tredjedeler av marinesoldatene og marinegastene hadde flyktet i panikk. Han tok dekning da fienden konsentrerte ildgivningen på det som var igjen av gruppen, og var til slutt alene igjen sammen med sin ansvarlige offiser, hvor de holdt seg i ro til de kunne trekke seg tilbake etter mørkets frambrudd.» PETER WILLIAMS ble født nordmann i 1831, men utvandret til Pensylvania. Under borgerkrigen tjenestegjorde han som gast om bord i det verdensberømte «slagskipet» USS Monitor. USS Monitor og sørstatsmarinens like berømte motstykke CSS Virginia (tidligere USS Merrimack), var de første pansrede såkalte «Ironclad»-slagskip i verden - og braket sammen i verdenshistoriens første pansrede slag til sjøs ved utløpet av elven James River ved Hampton Roads 9 mars 1862. Denne dagen skulle den norske gasten, sammen med skipets kaptein, løytnant John Worden, bli en av borgerkrigens største helter. Williams egenhendig reddet skipet, mannskapet, og æren til den føderale marine og ledelse. Nordmannen stod på brua sammen med Worden da en granat fra Virginias kanoner slo inn i styrehuset. I eksplosjonen ble Worden skadd og blindet, og måtte fraktes blødende ut fra brua. Williams forlot aldri sin post, men ble stående alene igjen med ansvaret for skipet som han egenhendig førte gjennom resten av slaget. Blant annet la han slagskipet mellom Merrimack og nordstatsskipet Minnesota, som hadde seilt på grunn på en sandbanke og var dermed et lett offer for sørstatsslagskipet. Dette reddet Minnesota og livet på mannskapet. De to slagskipene hamret løs på hverandre med 280-millimeter kanoner, men skipenes tykke panser ga nok beskyttelse til at ingen av dem ble faretruende skadet. Verdens første pansrede sjøslag endte uavgjort. «Under striden mellom USS Monitor og CSS Merrimack tjenestegjorde Williams gallant som kvartemester, og førte Monitor gjennom striden med Merrimack til den endte da Merrimack ble skadet, og trakk seg i fra slagmarken.», heter det i instillingen da Peter Williams fikk æresmedaljen 3. april 1863.

    Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til: kristoffer.egeberg@dagbladet.no

OVERLEVDE: August Williams lurte døden under stormingen, og stod alene igjen i fiendeland sammen med sin ansvarlige offiser.
ANONYM Her er et bilde av mannskapet på Monitor. Magasinet på nett har gjennom sin research blitt klar over at Williams er mannen som leser avisa til høyre i bakgrunnen.
I SLAGET: Totningen John Johnson var med i en rekke av borgerkrigens kjente slag. Blant annet det mest blodige i amerikansk krigshistorie, slaget om Antietam (bildet). Denne ene dagen mistet 23 000 mann livet. Ni ganger mer enn de amerikanske tapstallene på D-dagen i 1944.
MISTET ARMEN 13 desember 1862 stod slaget ved Fredericksburg, der totningen og artillerisoldaten John Johnson mistet sin arm, men kjempet videre. Hans innsats ble belønnet med æresmedaljen.
PRESIDENT: Her besøker president Abraham Lincoln sine generaler før slaget ved Antietam, der John Johnson deltok. Presidenten rakk aldri å tildele ham æresmedaljen, som han først fikk 30 år etter sin heltedåd.
GRAV: John Johnson døde 65 år gammel, 3. april 1907.
STORMET FORT: August Williams tjenestegjorde om bord i denne båten, USS Santiago de Cuba, da han var med på den mislykkede stormingen av Fort Fisher.
HELT: Opplysningene om at dette må være den norske helten kommer fram i et brev, skrevet av et annet mannskap, hvor han forteller sin kone at Williams fikk Medal of Honor. "Hvis du ser på bildet, er det er han som sitter og leser avisa", skriver han i brevet. Det kan ikke ha vært Dagbladet han leser, da det først utkom i 1869.
SJØSLAG: Slaget ved Mobile Bay var et av de største til sjøs under den amerikanske borgerkrigen. Tre nordmenn ble tildelt Medal of Honor etter slaget. Mange nordmenn omkom.
REDDET 10: På denne båten, USS Metacomet, tjenestegjorde 20-åringen Henry Johnson under slaget ved Mobile Bay. Han viste heltemot under fientlig ild, og ble omtalt av admiralen til å være en av de mest tapre han noen sinne hadde sett, og bidro til å berge 10 mann fra den sikre død da et annet skip gikk på en mine.
FØRSTE SLAGSKIP: USS Monitor betraktes som verdens første slagskip. Her tjenestegjorde Peter Williams, en av borgerkrigens største helter.
FØRSTE SLAG: Ved utløpet av elven James River ved Hampton Roads 9 mars 1862 braket Monitor sammen med sørstatenes "Virginia", og verdens første pansrede sjøslag var et faktum. Peter Williams måtte overta kontrollen og ansvaret for skipet da kapteinen ble såret av en fientlig granat.
HELTER: Dette nokså berømte maleriet i fra den amerikanske borgerkrigen viser verdens første sjøslag mellom to slagskip. Båten til venstre - USS Monitor - ble ført av en av borgerkrigens største helter, nordmannen Peter Williams.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media