De rikes rett

I retten skal det ikke ha noe å si at motparten har mer penger enn deg. Men det hjelper.

DET HAR TATT HENNE elleve år å komme hit. Regnet herjer utenfor de tunge, røde gardinene. Under inskripsjonen «Lov. Sandhet. Rett», vokter forgylte løver Norges Høyesterett. Kledd i svarte kapper tar advokatene oppstilling ved skranken. Litt lenger bak sitter Katrine Bråtane (22). Hun kan ikke reise seg når de fem dommerne høytidelig kommer inn. Da en lastebilsjåfør meide ned hesten Katrine red på, ble hun lam fra halsen og ned. Det er elleve år siden. På den andre siden står forsikringsselskapets advokat. De har anket igjen.{ndash}Jeg skjønte jo at Storebrand ikke ville betale ti millioner uten kamp, sier Katrine.For Storebrand, som underveis i Katrine Bråtanes sak skiftet navn til If, handler saken mot Katrine om penger. For Katrine handler den om livet. Og hvordan det skal bli. Advokat Jan Gunnar Ness har spesialisert seg på erstatningsrett, og mener å se et klart mønster i hvordan særlig forsikringsselskap opptrer. Han mener selskapene spekulerer i at motparten ikke orker belastningen med en rettsprosess. I Katrines tilfelle var selskapets første tilbud til henne på 250000 kroner. Katrine tok opp kampen, kjempet {ndash} og ble tilkjent 10,6 millioner kroner i lagmannsretten. Ikke alle kommer så langt. {ndash}Fungerer rettssystemet?{ndash}Det fungerer hvis du har penger, sier Ness, som er en av Katrines tre advokater. Han sier at Katrines sak ikke er enestående. Og forteller historier om bestemora som tok lån på huset for å føre barnebarnets sak for retten. Historier om de som ikke torde kjempe {ndash} fordi de ikke hadde råd. 24. OKTOBER FIKK Grethe Otterstad brevet hun visste ville komme. Lensmannen varsler tvangsauksjon av småbruket utenfor Elverum. Nå virker det lenge siden 1995 og planene om å bygge på eneboligen. Snekkeren forlot Grethe med skeive gulv og råtne fundamenter. Han svarte verken på forbrukerkontorets brev eller telefoner. Da kontaktet Grethe advokat for å få fortgang i saken.Over ett år seinere ble Grethe kalt inn til rettsmekling. Dagen begynte klokka ni med befaring, først klokka åtte om kvelden kunne Grethe forlate biblioteket i Elverum tinghus. Med seg hadde hun et forlik hun ikke hadde noe annet valg enn å signere. Grethe sa fra seg muligheten til alle framtidige krav mot snekkeren.{ndash}Hvorfor skreiv du under?{ndash}Jeg kapitulerte for overmakten. Både dommeren og min egen advokat anbefalte meg å skrive under. Hvordan kunne jeg klare å motsi dem?I 2000 BEHANDLET tingrettene i Norge 12314 sivile søksmål. Noen av sakene dreide seg om naboer som ikke ble enige om gjerdene. Andre delte arvesølv. Når du ikke blir enig med naboen eller familien, er retten ofte siste utvei. For andre er retten eneste vei. Professor Kristian Andenæs ved Universitetet i Oslo mener folk må tenke seg om flere ganger før de går til retten.{ndash}Jeg har ofte advart klienter mot å gå videre med saken sin, fordi de menneskelige omkostningene kan bli såpass store, sier Andenæs. Han har rettssosiologi som spesialfelt, og er ansvarlig for Juss-Buss, jusstudentenes rettshjelpstiltak. Her kommer klienter som ikke har råd til å gå i retten mot mektige motstandere og som føler seg overkjørt av offentlige og private motparter. For forsikringsselskaper, banker, staten og andre store aktører har to ting felles: De har råd til en lang rettsprosess, og de kan spillet. {ndash}Hvilke omkostninger tenker du på?{ndash}At det kan være usikkert hva de får ut av rettsprosessen, og at de risikerer å måtte investere store personlige ressurser og et langvarig slit. I tillegg kommer økonomiske tap og mentale sår etter det man har opplevd.{ndash}Har de tatt rådet?{ndash}Noen har gjort det. Det tror jeg har vært lurt av dem.Andenæs forteller at når retten settes, er det under stort effektivitetspress. Det kan komme uventet på mange:{ndash}I kampens hete er det mye enklere for juristene å snakke med sine faglige likemenn enn klientene. Dermed går kommunikasjonen fort en del over hodet på folk som ikke er vant med systemet. Resultatet er at folk føler seg fremmedgjorte.TO OG ET HALVT år etter forliket var Grethe Otterstad tilbake i Elverum tinghus. Denne gangen stilte hennes tidligere advokat på motpartens side. Grethe hevdet i retten at han hadde unnlatt å sende flere dokumenter som var av betydning for saken, og heller ikke hadde informert henne om klagemuligheter. Da gikk Grethe til ansvarssøksmål mot advokatfirmaet. {ndash}Den saken ble svært lærerik. Hun sukker.{ndash}Jeg fikk innblikk i en verden jeg trodde fungerte helt annerledes. Siden jeg ikke hadde erfaring ante jeg ikke at det var taktikk og spill. På juristenes arena blir du fort lett match. Jeg har mistet min respekt og tillit til rettssystemet.Grethe forteller hvordan hun opplevde at taktikken sørget for å gjøre henne til «den umulige»: {ndash}Snekkeren sa jeg var den verste kunden han hadde hatt, og min tidligere advokat fulgte opp med å si at jeg var den verste klienten han hadde hatt. Alle hengte seg på. Grethe tapte saken og anket til lagmannsretten. Der møtte hun den drevne skrankeadvokaten Cato Schiøtz for motparten.{ndash}Saken var jo så banal. Jeg ville sette opp to tilbygg, så havner jeg i retten mot Cato Schiøtz. Jeg følte sterkt at det gjaldt å knuse meg, for enhver pris. Grethe tapte igjen. Sju år etter at alt startet, satte Høyesteretts kjæremålsutvalg punktum i vår: De avviste saken. BLITZLAMPENE VAR RETTET mot rettssal 316 i Oslo tinghus da brødrene Fred. og Petter Olsen i sommer skulle avgjøre en tjue år gammel familiefeide {ndash} hvem som hadde eiendomsretten til familiens Munch-bilder. En opprivende såpeopera endte til slutt i dommen som slo fast at bildene tilhører lillebror Petter. Advokathonorarene kom på 1,9 millioner kroner.Tre dager i mars 2003 vil milliardær Christen Sveaas legge beslag på en rettssal i Oslo tingrett på grunn av knirking i et stuegulv. Sveaas kjøpte leiligheten med det plagsomme stuegulvet for 2,7 millioner kroner i 1999 og krever mellom 650000 og 700000 kroner fra tidligere eier som la gulvet. Sveaas solgte seinere leiligheten, og hevder han måtte gi en rabatt på over en halv million kroner på grunn av gulvtvisten, som han altså nå krever tidligere eier for. Ikke alle tør å ta slike sjanser.{ndash}Det blir veldig mye et spørsmål om ressurser, for vi har relativt begrensede muligheter til å få offentlig betalt rettshjelp, sier Andenæs.{ndash}Likevel snakker vi om likhet for loven?{ndash}At retten skal være lik for alle, er noe som står i bøker. I realiteten er det ikke slik. Mange mennesker tror at retten er lik for alle og at den fungerer, men opplever noe helt annet i møte med den.{ndash}Hvorfor har vi dette idealbildet?{ndash}Vi liker å ha et bilde av at vi lever i et godt samfunn. For å være tilfredse i hverdagen går vi rundt med illusjoner. Først når vi selv opplever systemet, ser vi at det ikke stemmer.{ndash}Hvorfor er det slik at den tapende part må sitte med alle saksomkostninger?{ndash}Det er en risiko man må ta. Går du til retten med en dårlig sak og taper, er det ikke riktig at vinneren skal sitte igjen med utgiftene. Men hvor det er tvil og ulikheter i yteevne kan det være fryktelig urimelig. Særlig når man vinner i laveste rettsinstans for så å oppleve at motparten anker. Da sitter man i en tvangssituasjon og må godta det som skjer videre.ADVOKATFIRMAET GRETHE saksøkte, var eid av advokat Knut Storberget fram til han ble valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet høsten 2001. Han presiserer at han uttaler seg til Magasinet på generelt grunnlag. {ndash}Mange har forventninger til rettssystemet som de ikke får innfridd. Rettssalen er et veldig lite egnet sted til å løse konflikter. Se bare på hvordan den er bygd opp. Partene sitter mot hverandre, sier Storberget.{ndash}Men et rettssystem blir ikke vellykket om alle får rett, det går ikke an. Har du anket til alle tre instanser og tapt i samtlige, så kan det virke brutalt, men da har man ikke rett. Storberget synes norsk rettsvesen er blitt flinkere til å ta vare på de svake, at utviklingen her går i riktig retning, men at det fortsatt er et stykke igjen:{ndash}Rettspraksis i Norge er at norske domstoler så langt man kan sørger for at den lille mann får det best mulig. Utviklingen av norsk erstatningsrett går veldig i retning av å beskytte den lille mann. Det er en myte at dommene går i favør av de store og mektige.{ndash}Er det ikke et poeng at mange ikke kommer så langt?{ndash}Det vil være en fordel om vi fikk utvidet ordningen om fri sakførsel. Men det betyr ikke at samfunnet kan betale for alle prosesser. For det finnes veldig mange dårlige saker. Vi kan ikke gi carte blanche til at alt skal komme for retten.GRETHE OTTERSTAD er aleneforsørger og dobbeltarbeidende. Det var hun også da saken pågikk. Hun sitter igjen med to ubrukelige tilbygg og advokatregninger på over 400000 kroner. Grethe synes likevel det verste er det saken har gjort med livet hennes.{ndash}Det menneskelige aspektet er totalt fraværende. Advokatene og dommerne skulle ha ferie, eller de skulle på jakt. Jeg hadde bare å stille opp når de andre kunne. All fritida mi investerte jeg i saken. Jeg følte meg som en brikke i et spill. De andre kastet terninger, og jeg ble flyttet på. Hvor er etikken? spør Grethe.{ndash}Det er sosialt jeg har ofret mest. Du isolerer deg, for ingen har forutsetninger for å skjønne hva du går gjennom. {ndash}Hvorfor trakk du deg ikke?{ndash}Skulle jeg tro på et rettssystem og en rettferdighet og formidle dette videre, var jeg nødt å stå løpet ut. Men du skal være kjempesterk psykisk, for de prøver alt de kan å knekke deg. Klarer de det ikke psykisk, så tar de deg økonomisk. Jeg skjønner godt at folk gir opp og ikke klarer mer. Det er med helse og eget liv som innsats. Såpass tøft er det i perioder. Du er i det hele tida. Kan ikke gi slipp på det i tankene en eneste dag.{ndash}DET KAN BLI en ganske alvorlig sak å komme i tvist med en ressurssterk motpart som gjerne er et næringsdrivende foretak, sier formann i Den Norske Advokatforening, Helge Aarseth. Han trekker fram skatte- og avgiftssystemet som en ytterligere urettferdighet. Privatpersoner må nemlig betale 24 prosent moms på advokattjenester. En næringsdrivende motpart får fradrag for dette, i tillegg til at selve utgiftene til advokatbistand er fradragsberettiget. {ndash}Kjenner du til klienter som har unnlatt å føre saken sin på grunn av den økonomiske belastningen?{ndash}Det finnes flere eksempler på det. Og dette er et alvorlig tankekors. En målsetting for rettssystemet er at ingen skal lide urett på grunn av manglende økonomiske ressurser. {ndash}Hvordan er prinsippet i praksis?{ndash}Vi er nok langt fra den målsettingen i dag, innrømmer Aarseth.{ndash}Enkeltpersoner har en veldig sterk interesse av å få en bindende avgjørelse så raskt som mulig, mens for ressurssterke motparter kan det være en fordel om saken drar ut, sier professor Andenæs.{ndash}For mange er det en veldig påkjenning. Det går med mye tid, krefter og tanker som stjeler tid fra andre gjøremål gjennom mange år. Dessuten kommer at når man til slutt eventuelt får en erstatning, kan det være for seint. {ndash}DET ER IKKE TVIL OM AT mange opplever situasjonen tyngre enn andre, sier justisminister Odd Einar Dørum.{ndash}Spiller økonomi noen rolle i rettssystemet i dag?{ndash}Det er situasjonen for mange. Derfor har vi tatt initiativ til å utvide ordningen med fri rettshjelp, og prioriterer oppfølging av forslaget til ny tvistemålslov, sier Dørum. Tvistemålsutvalget statsråden viser til slo i sin innstilling klart fast at den faktiske tilgangen til rettssystemet er for dårlig. Der heter det at: «På grunn av omkostningene ved å føre en sak for domstolene, her under prosessrisikoen for motpartens omkostninger, vil mange være avskåret fra å reise sak».{ndash}Media har gitt et skeivt bilde av saksbehandlingstida i det norske rettsvesenet, mener leder i Den Norske Dommerforening, Kjell Buer. Han viser til statistikk som slår fast at gjennomsnittlig saksbehandlingstid for sivile saker i tingrettene er fire måneder.{ndash}Det normale er at du får prøvd saken din i to instanser på ett år, men det er ikke de historiene du leser i avisa, sier Buer. {ndash}At du har dyktige advokater er viktig i sivile saker, for det er partene som må framskaffe informasjonen, retten skal bare behandle det som kommer fram. Dette kan jo gi en skjevhet i maktforholdet. Det kan bli et spørsmål om hvem som kan kjøpe kompetanse til å hjelpe, sier Buer, som mener domstolene er klar over og tar hensyn til problemstillingen. Buer har selv jobbet som advokat, og rådet klienter til ikke å prøve saken sin for domstolene.{ndash}Er det et problem at noen slipper å tenke på de økonomiske konsekvensene?{ndash}Sånn vil det alltid være. Ellers måtte samfunnet stille opp med mye videre kompensasjon.{ndash}Er retten for de rike?{ndash}Jeg føler ikke det. Men det kan være vanskelig for vanlige personer å gå opp mot store motparter. Da skal du være sterk. Men husk på at i en rekke saker fører det jo fram.KATRINES SAK ER utredet på over 3000 sider. Når det ærverdige vegguret slår halv elleve, leser hennes advokat, Christian Lundin, opp Katrines vitneforklaring. Han leser om da hjemmesykepleien glemte Katrine. Da Katrine måtte vente førti minutter utenfor Menighetsfakultetet før noen kunne slippe henne inn. Han leser. For i Norges høyeste rett slipper ikke menneskene, og i dette tilfelle Katrine, selv til orde. {ndash}Det er veldig rart å få livet mitt brettet ut på denne måten. Jeg må prøve å tenke at dette er ytterpunkter, sier Katrine.{ndash}Ble du overrasket over hvordan rettssystemet var?{ndash}Det er tøffere enn jeg hadde trodd. Heldigvis har jeg hatt en god advokat. Høyesterett er ikke bygd for Katrines rullestol. Når dommere og advokater forsvinner for dagen, må hun hjelpes ut en sideinngang. To dager ut i saken synes Katrine Høyesterett har vært en snill rett. I herredsretten var det verre. {ndash}Det ble mye personfokusering. En del av det motpartens advokat sa var over grensa, og dommeren måtte gi tilsnakk.Nå har If byttet advokat.{ndash}Selv om det er jobben deres, er det livet mitt de hakker opp. Men jeg begynner å få trening. {ndash}Hva har vært det verste under saken?{ndash}Du føler at du ikke blir tatt på alvor. Det jeg har å si trenger ikke inn, for folk klarer ikke å forestille seg situasjonen min.{ndash}Har du endret syn på rettssystemet etter at saken startet?{ndash}Det er jo bra det finnes, hvis ikke vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Men det er utrolig tungvint.Nå venter Katrine på utfallet av dommen. Fem av rikets øverste dommere har trukket seg tilbake for å avgjøre hvem som skal vinne siste runde. Da kan Katrines elleve år lange kamp avsluttes. per.arne.solend@dagbladet.no Får alle lik behandling i rettsalen?

<HLF>Elleve års kamp:</HLF> Katrine Bråtane ble lam fra halsen og ned etter en påkjørsel. Forsikringsselskapets første tilbud var på 250 000 kroner. Lagmannsretten ga henne 10,6 millioner kroner. Tre dager i Høyesterett setter punktum for en elleve år lang kamp mot If skadeforsikring.
<HLF>Tar all tid:</HLF> Det begynte som en byggesak og endte i ansvarssøksmål mot egen advokat. Nå har namsmannen varslet tvangsauksjon av småbruket til Grethe Otterstad.