- De unge, fattige og maktesløse stemmer ikke

Nesten halve Norge sitter hjemme i dag.

Velger du å ikke stemme i dag? Skriv en leserkommentar på Dagbladet.no om hvorfor!

- DE SOM IKKE STEMMER ved valget er først og fremst unge mennesker, og folk som er langt nede i samfunnets statushierarki.

Det sier samfunnsgeograf og førstelektor ved Oslo Markedshøyskole, Karl-Fredrik Tangen, til Dagbladet.no.

- Jeg tror de som opplever maktesløshet ellers i livet opplever politikken som en forlengelse av den maktesløsheten. Ikke som et hjelpemiddel for å få det bedre, sier samfunnsgeografen.

Han viser til at i Oslo er det mye høyere valgdeltakelse i det rike vest enn det fattige øst.

- De som bruker stemmeretten er de samme menneskene som opplever at de har makt over tilværelsen i andre sammenhenger også, sier Tangen.

VED KOMMUNEVALGET i 2003 opplevde landet den laveste valgdeltakelsen siden 1922.

Hjemmesitterne er like mange som Ap, Høyre og Frp-velgerne til sammen, og få tror valgdeltakelsen i dag blir høyere.

- De unge, fattige og maktesløse stemmer ikke

På 60-tallet var lokalvalg-deltagelsen helt oppe i 80 prosent, for siden å avta jevnt.

FORSKER VED Institutt for samfunnsforskning (IFS), Jon Rogstad, er enig i at avmakt kan være en del av forklaringen på lav valgdeltakelse:

- Det vil alltid være en gruppe som føler avmakt og som føler seg utestengt fra det kollektive prosjektet. Tillit til partiene i Norge er generelt lav. Folk opplever at det er mye hestehandel i politikken. Du stemmer på et parti for å fremme en sak, men opplever at saken ikke blir så viktig for politikerne når de har arbeidet med det en stund, sier Rogstad.

Samtidig understreker han at befolkningen er mer skolert enn før:

- Stadig flere nordmenn tar utdanning, og har ressurser til å engasjere seg i samfunnet. Sånn sett skulle man tro at stadig flere hadde evne til å engasjere seg i politikk.

Rogstad mener mye tyder på at det ikke spiller så stor rolle hvem man stemmer på. For eksempel påstanden om at kollektivtilbudet i Oslo ville bli rasert hvis Frp kommer til makten - tilbudet har tvert imot blitt styrket etter at Frp kom med i byrådet.

- Jeg tror at mange opplever at de har det ganske bra, at det går fint i Norge, og de tenker kanskje at det ikke er så store forskjeller når det kommer til praktisk politikk, sier han.

- SE FOR DEG en 19-åring som hoppa av videregående skole og jobber i service-sektoren, for eksempel i en butikk. Han opplever ikke at det er noe parti som er for ham, sier Karl-Fredrik Tangen.

For å illustrere poenget viser han til en uttalelse ordførerkandidaten for AP i Kristiansand, Mette Gundersen, ga om sin fortid som butikkmedarbeider:

- Jobben på Lindex husker jeg godt. Jeg sto en dag og brettet truser slik de skulle brettes, da noen hvisket i øret mitt: «Dette vil du gjøre resten av livet om du ikke går videre på skole.» Det var min mor, sier Gundersen i et intervju med magasinet Absolutt.

- Dette er ordførerkandidat for AP i Kristiansand - en av Norges største kommuner. Denne uttalelsen viser at deler av AP, selv om det er ubevisst, representerer det synet at «alle» skal gjøre karriere og at enkelte ufaglærte yrker ikke er bra nok.

Dette gjør at AP mister velgere blant folk som jobber i for eksempel ufaglærte yrker i privat sektor, mener samfunnsgeografen.

- Tenk hvis Gundersen som har erfaring sa at det er fint å jobbe i butikk, men at det er mulig med politiske grep å gjøre situasjonen for dem som jobber i butikk bedre, isteden for å snakke om sin egen karriereplan.

Han nevner problemer som ubekvem arbeidstid, ufrivillig overtid og mangel på fleksibilitet i forhold til omsorgsoppgaver som noen av problemene i sektoren.


MÅTEN POLITIKKEN
utformes på og kandidatene nomineres, er andre mulige hindre for deltagelse. Stadig færre er medlemmer av partiene, og dermed blir stadig færre med på å utforme politikken i partiprogrammene og nominere listekandidatene.

- Få personer er aktive i nominasjonsarbeidet, og 80 prosent av komiteens medlemmer står selv på lista. Utvelgerne velger med andre ord seg selv, skriver Hans-Erik Ringkjøb og Jacob Aars i siste nummer av Tidsskrift for samfunnsforskning. 

- Prosessene fram mot valg er veldig udemokratiske. Nominasjonsprosessene forsterker inntrykket av at politikk er en karrierevei for enkelte. Folk opplever i mindre grad at politikk er representasjon av dem selv, sier Tangen.

- MEN DET ER viktig å skille mellom politisk interesse og samfunnsengasjement, sier Jon Rogstad.

Han henviser til den siste maktutredningen:

- Ungdom er oftere samfunnsengasjert selv om de ikke er politisk engasjert. For eksempel i miljøvern, anti-rasisme og lignende. De engasjerer seg gjerne i saker, men partiene blir fort for vage, sier han.

Å ANSLÅ VALGDELTAGELSEN i dag, vil ikke forskerne begi seg ut på:

- Alle sier de tror valgdeltakelsen vil gå ytterligere ned. Samtidig ser man stor oppslutning om forhåndsstemming denne gangen.

- Men det er få indikasjoner på at det vil bli en økning i valgdeltakelsen, sier Rogstad.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

SPILLER IKKE SÅ STOR ROLLE: - Mange opplever at de har det ganske bra, at det går fint i Norge. De tenker kanskje at det ikke er så store forskjeller når det kommer til praktisk politikk, sier Jon Rogstad.
VALGDELTAKELSE: Oversikten viser hvor mange prosent som stemte ved lokalvalgene fra 1922 til 2003.
SOFASITTERE: Nærmere halvparten av den stemmeberettigede befolkningen sitter hjemme i dag.
DE MEKTIGE STEMMER:</B> - De som bruker stemmeretten er de samme menneskene som opplever at de har makt over tilværelsen i andre sammenhenger, sier Karl- Fredrik Tangen.
VALG I DAG: SV har gått tilbake på meningsmålingene, men håper på et godt valg i dag.