De usynlige fedrene

En av fire svarte menn i USA vil sitte i fengsel i løpet av livet. Samfunnet tappes for fedre og ektemenn.

RICHARD FLEMING (38) holder hardt rundt veslejenta si. Han slapp ut av fengsel for noen dager siden. Nå springer han entusiastisk fram og tilbake i stua. Det er en klam og brennvarm sommerkveld i New Orleans. Lufta står stille, men Richard spinner. Det er som om han forsøker å fange inn alt på en gang. Vinker til naboer, snakker med tanta som har forsørget datteren hans i mange måneder. Han løper tilbake og klemmer åtteåringen Richelle en gang til.

-  Jeg håper jeg i alle fall får noen måneder i frihet. Jeg ville ikke sendt en hund tilbake dit. Ryker jeg inn en gang til, vet jeg ikke hva jeg gjør, sier han.

INGEN NASJON fengsler flere av sine innbyggere enn USA. De har verdens høyeste fengslingsrate. Aller høyest er den i sørstatene. Louisiana. Mississippi. Georgia og Alabama. Fengslene er overfylte, men fangene avspeiler på ingen måte befolkningsbildet generelt. Svarte er en minoritet i USA. De teller 12 prosent av befolkningen. I fengslene er de overrepresentert. Mer enn 44 prosent av dem som sitter inne er svarte, tett etterfulgt av spansktalende, en annen minoritet. Er svarte rett og slett mer kriminelle enn hvite? Stjeler de mer i sørstatene? Eller er det rett og slett rasisme satt i system?

Artikkelen fortsetter under annonsen

NEW ORLEANS er jazzens by. Et pulserende hjerte i sør. Turister kommer i hopetall for å danse og drikke seg fulle i Bourbon street. Men byen har også den tvilsomme æren av å ligge i tet når USA kårer sine farligste byer. Innbyggerne er redde. Drap er dagligdags. Skuddvekslinger og dopsalg florerer.

Politiets medisin er knallhard. Hyppigere dommer og flere saker for retten, er statsadvokatens våpen.

-  Dette er et skritt i riktig retning. Å få de som gjør dette bak murene for lang, lang tid, sa statsadvokat Eddie Jordan på en pressekonferanse nylig.

Men det er helst i svarte nabolag politiet patruljerer. Uten ID-papirer kan du bli hentet til stasjonen. Mistanke er nok. Uten advokat eller penger til kausjon kan de holde deg i flere dager.

Som hvite ser vi lite til politiet. Ingen kontakt, helt til vi står på gata og snakker med en svart mann. Politibilene senker farten før de kjører forbi.

-  Så du det? Svarte menn blir mistenkt hele tida. Første gang jeg ble arrestert kalte de det hindring av fortau. Jeg var på vei til butikken da politiet stoppet meg. Jeg satt inne i fem dager, sier Dewayne Thomas (27), som har tre barn på åtte, seks og ett år.

Da han kom ut, var han i politiets papirer, noe som gjør terskelen lavere for å bli stoppet igjen.

-  Den neste gangen hadde jeg på meg en hvit singlet og jeans. De mente det var uanstendig påkledning, og jeg røk inn igjen.

Han har en dom for besittelse av crack også. Dermed får han begrensninger i stemmeretten. 48 av 50 stater straffer dømte med innskrenking av det vi betrakter som basale rettigheter: stipend til utdanning og rett til velferd eller trygdebolig. Mange vil aldri kunne få jobb i offentlig sektor.

-  Jeg har fått jobb som bygningsarbeider av en venn. Hvis jeg ikke hadde kjent ham, hadde jeg vært arbeidsledig. Jeg har talent. Likevel er det nesten umulig å få arbeid.

AKKURAT NÅ teller de mer enn to millioner, fangene bak murene i amerikanske fengsler. Så mange av dem er svarte menn, at forskere beregner at en av fire vil sone en eller flere ganger i livet.

Arbeidskraften til fangene kan selges. Før var det bare de radikale forskerne som sammenliknet tilstanden med slaveri, men synet blir stadig mer utbredt.

-  Slaveri er ulovlig, men det er tillatt å legge svarte menn i lenker og selge arbeidskraften deres. Akkurat slik som for 250 år siden, sier Barbara Major, leder i St. Thomasklinikken, som gir gratis helsetjenester til fattige i New Orleans.

Doktorgradsstipendiat Petrice Sans-Abiodun er enig:

-  Det amerikanske samfunnet er bygd opp på slaveri og tilgangen til gratis arbeidskraft. Bare fordi de svarte er frie nå, betyr ikke det at holdningene har endret seg. Vi lever i en verden der hvite har rett.

Resultatet er et skrikende underskudd på menn. I New Orleans er det 31 prosent flere svarte kvinner enn menn.

-  DE SOM IKKE ER i fengsel, er døde, sukker Barbara Jackson (60).

Hun hadde tre sønner. To av dem ble skutt i nabolaget. Den tredje sitter i fengsel.

-  Folk spør meg hvordan jeg beholder forstanden, men jeg klarer det ved guds nåde.

Vi sitter ved kjøkkenbordet hennes. Et sliten vifte snurrer rundt. De truet med å kutte vannet tidligere i uka. Hun vet ikke hvor pengene skal komme fra. Hun bor med sine to døtre og deres to barn. Ingen fedre. De er i fengsel. Akkurat som sønnen hennes, nevøen og barnebarnet.

-  Barnebarnet mitt var 15 år da han fikk en dom på tretti år. Politiet mente han hadde begått et væpnet ran, men han er uskyldig. Har du ikke råd til advokat, er du ferdig. De offentlige advokatene de oppnevner, er så overarbeidet at de ikke evner å gi et skikkelig forsvar. De ber oss anke. Det har vi ikke råd til.

Barbara er matriarken i sitt nabolag. Hun hjelper fortvilte mødre. Mobilen ringer. Det er sønnen hennes i fengselet. Han har sendt klage på klage til ledelsen, men får ikke svar.

-  Når mennene er i fengsel, har de ikke lenger en stemme. Kvinner må danne frontlinjer. Jeg skal kjempe imot dette systemet så lenge jeg kan.

DE USYNLIGE FEDRENE kalles de. Mødrene blir eneforsørgere, og svært mange barn vokser opp uten fedre. Få kvinner makter å komme seg ut av fattigdomsspiralen.

Nicole Ward (24) er på sett og vis heldig. Trebarnsmoren har fått tildelt en fin trygdebolig. Når vi møter henne på ettermiddagen, gnir hun øynene søvnig. Hun jobber beinhardt for å få endene til å møtes. Tolvtimers skift, fra sju om kvelden til sju om morgenen. Da henter hun barna på ett, to og fem år hos søsteren.

-  Ofte er jeg så utslitt at jeg ikke klarer å leke med barna. Jeg har veldig lyst til å begynne på skolen igjen, men jeg makter det ikke. Livet er så hardt.

Hun gjentar sin mors historie, som også var alene med barna, mens far gikk inn og ut av fengsel.

Forrige gang var Nicoles mann ute i tre måneder, før politiet stoppet ham. Han var på vei til butikken da de mente de fant dop på ham. Hun sier politiet ikke hadde bevis, men det hjelper ikke så lenge Nicole verken har råd til advokat eller kausjonspenger.

-  Noen ganger gjør mennene gale ting, men problemet er at de aldri får noen sjanse til å rette det opp. Jeg vil virkelig bryte sirkelen. Det vil mannen min også. Jeg fortsetter å be. Det kan ikke bli så mye verre enn dette, sier hun, mens minstemann klatrer på henne.

Bak henne sitter en alvorlig liten mann på to år. Han er oppkalt etter sin far, Richmond, men gutten kan ikke huske ham.

LA OSS GÅ TILBAKE til den andre siden av byen, der universitetet og forskerne befinner seg. University of New Orleans ligger i den rene delen av byen der store, hvite sørstatshus manifesterer rikdom og stolte tradisjoner. Ikke en politibil i sikte. Sosiolog Rachel Luft mener rase i høy grad avgjør hvem som blir tatt og hvem som slipper unna.

-  Vi vet en ting: mennesker av alle raser og samfunnslag gjør kriminelle handlinger. Men typen kriminalitet er forskjellig, sier Luft.

De siste tjue åra har USA lagt seg på en hardere linje overfor narkotikarelatert kriminalitet. Nulltoleranse. Strengere straffer. Småkriminalitet og selv små dopdommer kan gi straffer langt over maksimumsgrensene i Norge.

-  Samtidig er straffene langt lavere for forretningskriminalitet og hvitvasking. Med andre ord: kriminalitet som i høy grad utføres av middelklassen og overklassen. De blir sjelden rettsforfulgt, og hvis de blir det, går de sjelden i fengsel. Narkotikaforbruk er jevnt fordelt i befolkningen, men det er hovedsakelig svarte som blir straffet for det. Myndighetene mener vi er et demokrati, at folket bestemmer. Andre tror mennesker med makt arbeider hardt for å holde de svarte nede, sier Luft.

Hun er ikke i tvil. Svarte blir grovt forskjellsbehandlet.

-  På hvert eneste nivå i rettssystemet blir svarte forskjellsbehandlet. De er ikke nødvendigvis mer kriminelle, men de blir stoppet, undersøkt og tatt oftere. Svarte bruker ikke mer dop enn hvite, men de bruker gjerne andre typer dop. Mens rike mennesker ruser seg i sine pene hjem eller på dyre hoteller, er fattige henvist til gata eller nabolag som oftere blir undersøkt av politiet.

En av lovene hun mener er rasediskriminerende er forskjellen på crack og kokain. Samme narkotikum, men behandlet på en annen måte. Crack er et derivat av kokain, som er langt billigere og meget avhengighetsskapende.

-  Tar de deg med fem gram crack, kan du få fengselsstraff i inntil 25 år. Men du må ha 500 gram kokain for å få samme straffeutmåling. Kokain er de hvites stoff, fordi det koster mer. De ruser seg, og får en bot, hvis de en sjelden gang blir tatt. Crack assosieres med fattige svarte. Loven sier ingenting om rase, men effekten er en grov forskjellsbehandling av hvit og svart, sier Luft.

OVERRASKENDE NOK er sheriffen i New Orleans, Marlin N. Gusman, helt enig.

-  Dette er et klasseproblem som har dype røtter i rasisme.

Sheriffen gikk selv på en rasedelt skole som barn. Seinere var han den eneste svarte som gikk ut fra sin high school.

-  På papiret har svarte og hvite like rettigheter, men det er ikke tilfelle i det praktiske livet. Vi har fremdeles bevis på diskriminering i utdanningssystemet, arbeidslivet og fengslene.

Gusman har lagt seg på en ny linje. Noen utvalgte får delta i rehabiliteringsprogram som kanskje kan gi dem en sjanse når de slipper ut. Men flere vi snakker med etterspør løftene han gikk til valg på. Kan en svart sheriff se på det som skjer? Forandring skjer sakte.

I 1954 startet arbeidet med å oppheve segregasjon mellom hvite og svarte. Arbeidet er langt fra sluttført.

-  Det handler om den historiske behandlingen av svarte og deres manglende mulighet til å få utdanning og delta i arbeidslivet. Vi kan ikke tro at alt blir rettferdig med det samme. Vi glemmer lett, og tror det er så lenge siden, sier Gusman.

TAXISJÅFØRENE kjører ikke inn til trygdeboligene i indre bydel. Vi er de eneste hvite i et boligområde som ikke kan kalles noe annet enn en getto. En liten gutt ser mistenksomt på oss. Det er bare to grunner til at hvite frivillig forviller seg inn hit. Enten er vi fra kirken eller politiet. Dyp fattigdom, dopsalg og en skyhøy kriminalstatistikk har fått politiet til å opprette en egen filial på hjørnet av boligblokka.

Her har Patricia Thompson (53) oppdratt seks barn alene.

-  Vet du hvor mange som blir skutt i disse gatene? Jeg har vært i begravelse hver søndag de siste seks månedene.

Hun har tilbrakt mesteparten av livet sitt her. Nå er dattera blitt hennes nye nabo. Hun er 22 år og mor til to barn. Faren er i fengsel, og det ser ut som gettoen blir hennes endestopp også.

-  Kanskje de vil være gode fedre, men det finnes ikke jobber. Svarte menn blir usynlige.

Langvarig forskjellsbehandling skaper rasehat. Begge veier.

-  Mangel på kunnskap og utdanning er våre største problemer. Skolesystemet er designet for hvite. De er ikke meningen at våre unger skal klare seg. Tror jeg at de hvite skaper forskjeller med vilje? Ja! Definitivt. Vi er ute av fysisk slaveri, men mentalt er vi fremdeles fanget.

Eneforsørger: - Tror jeg de hvite gjør dette med vilje? Ja! Definitivt, sier Patricia Thompson. Sønnen Aubry (20) er oppvokst i gettoen.
Hjemme: Mens Richard Fleming (38) sitter i fengsel, bor dattera Richelle (8) hos tanta. Etter ti dommer ønsker han seg bare en jobb. Det kan bli vanskelig.
Oppgitt: Barbara Jackson er matriarken i nabolaget i New Orleans. Hun hjelper fortvilte mødre. Selv har hun mistet tre sønner: To er døde og en i fengsel. Barnebarnet Lester (1) vokser opp uten pappa.
Utslitt: - Mannen min slipper ut til neste år en gang, sier Nicole Ward (24). I mellomtida er hun eneforsørger for deres tre barn.
Svart sheriff: - På papiret har svarte og hvite like rettigheter, men det er ikke tilfelle i det praktiske livet, sier sheriff Marlin N. Gusman.