De viktigte linjene

Den første setningen, det første avsnittet. Kanskje de viktigste linjene i ei bok. Men hvorfor ble det akkurat slik?

De viktigte linjene

Forfatter: Geir Pollen.

Boka: «Når den gule solen brenner», Gyldendal 2002.

Begynnelsen: Da han våknet morgenen etter, var det helt umulig å se for seg om han hadde trukket skulderstroppene og overdelen på underkjolen ned eller silkeskjørtet opp før han bøyde seg over henne og tok den venstre brystvorten i munnen. Han ble liggende og stirre ut i grålysningen som sivet gjennom de tynne gardinene i hotellværelset og gjorde konturene av skrivepulten og stolen til venstre for dobbeltsengen fargeløs og vannaktig, uten å bevege øynene, men lys våken, som om han ventet på at noe hittil usett, et bilde fra en annen tid, et annet sted, skulle komme til syne mellom vindusglasset og gardinene foran øynene hans.

Begrunnelsen: Jeg slår an en skrivemåte i begynnelsen: det langsomme, detaljorienterte og omstendelige språket mitt. Jeg beskriver en person som gjennomgår opplevelser som kaster nytt lys over det å være mann. Åpningen refererer til et møte med en ny kvinne. Det er en viss ironi eller splittelse gjennom hele boka som også er tydelig i begynnelsen. Mannen er åpen for det sanselige som seksualitet og erotikk, samtidig som han har et pedantisk behov for å systematisere tanker og opplevelser. Som når han her prøver å se for seg om han drar overdelen på underkjolen ned eller silkeskjørtet opp. Han har et behov for å legge disse opplevelsene i riktige skuffer.

caroline.korsvoll@dagbladet.no

Glad i litteratur? Besøk Dagbladet.nos litteratursider!