Deilige Dinner

Etter en vandring gjennom ribbefett, pinnekjøtt, medister og surkål anbefales en tur til Kina varmt.

DU KAN VELGE mellom mild, som er sterk, sterk, som er veldig sterk, og veldig sterk som er ... Servitøren lette etter ordene. Smilte, stønnet litt oppgitt og gned seg i hendene. - ... enda sterkere. Sjøl spiser jeg alltid mild, den er sterk nok. Når det er kaldt ute, magen fremdeles føles full av feit julemat og sesongens første forkjølelse stenger åpninger og kanaler, kan det være greit med mat som både smaker annerledes og river litt. - Vi tar sterk, sa Fredag resolutt. Og servitøren hadde selvfølgelig helt rett. Sichuan-kjøkkenet kan være ganske hotte greier. Alle som har vært på Dinner - nå, som i så mange år før, hovedstadens mest populære kineser - vet det. Robinson og Fredag inkludert. Sist de var der, og gangen før - ja, sikkert gangen før det òg, stilte de seg det store spørsmålet: Klarer de å holde det høye nivået oppe, og fremdeles holde prisnivået nede? Denne gangen droppet de den problemstillingen. Spørsmålet var nå heller om de fikk noe bord. - Vi hadde flaks denne gangen, sa Robinson, som samme dag hadde klart å mase seg til et bord mellom klokka fem og åtte. Det er ikke alltid Dagbladets utsendte har vært like heldig. Spesielt spontanbesøk har endt med et vennlig, men bestemt «nei» like innenfor døra. Selv om det serveres på to plan, føles det nesten som om man har vunnet i lotto når man ikke blir møtt med «beklager, fullt».

DENNE ETTERMIDDAGEN ble Robinson og Fredag plassert i underetasjen, helt innerst og bakerst. - Litt skuffende, sa Fredag og så seg rundt. - Tja, jeg synes det er ganske koselig her nede, sa Robinson, som antakeligvis hadde dårlig samvittighet fordi han ikke hadde husket å bestille bord tidligere. - Ok, da. Får bare håpe servitøren ikke glemmer oss, sa Robinson. - Hvis det er noe jeg har kunnet utsette på Dinner tidligere, er det at menyen altfor sjelden blir fornyet. Nå ser det pinadø ut som om her har kommet til en del nye retter. - Ja, de har utvidet seg - også geografisk. Her er innslag fra andre asiatiske kjøkken. Får håpe det er like vellykket og ikke en etterlevning etter det overhypete crossoverkjøkkenet. Fredag droppet tin tin hot pot, kylling gangbao og pang-pang-biff, og konsentrerte seg heller om «nyhetene» på menyen. Robinson fulgte makkerens eksempel. I stedet for tradisjonelle forretter delte de fire dim sum-retter. Små pastaputer fylt med kyllingfarse, scampi og sopp, pannestekte kjøttpiroger, sprøstekt scampi i filodeig, og små, sprøstekte vårruller. Alle priset mellom 65 og 75 kroner. - Det blir jo tilsvarende en stor forrett til omtrent 140 kroner pr. snute, sa Fredag. - Det hadde nok holdt med en dim sum-rett hver som forrett. Men har du råd, er det selvfølgelig morsomt å smake på så mye som mulig. Og spør du meg, er det vel anvendte penger, spesielt er dette godt, sa Robinson og puttet den siste siu mai-en, en kinesisk raviolivariant, i munnen. Til hovedrett hadde Fredag bestilt bresert andebryst, mens Robinson valgte «Der landet møter vannet» (begge kr 179). - Hør bare: Kalvemedaljonger og kamskjell stekes à la minute. Assorterte grønnsakterninger og fersk ananas hører til. Sausen er laget av Sichuan-pasta, østerssaus, chilibønner, hvitløk og ingefær. Høres ikke ille ut? Servitøren anbefalte varmt noe smakskraftig og rødt til, men Fredag protesterte. - Til så sterk mat er dyre viner bortkastet. La oss få et par flasker øl, takk.

HOVEDRETTENE VAR som forventet. Nydelige. Andebrystet kom i en saus på honning og chili, og med tilbehør bestående av sprø asparges, frisk vårløk, lychee og melon. De to siste ingrediensene tilførte deilig sødme til en ellers ganske hissig rett. Robinsons poetisk beskrevne blanding av vått og tørt falt også i smak. Skjellene, fire i tallet, kom med wasabi- og soyasaus, sterkt, søtt, japansk og kinesisk i skjønn forening. Kalven ble servert i en tykk, aromatisk saus, i følge med blant annet solide doser rød chili. - Og siden skjellene og kalven serveres fysisk atskilt, kunne dette faktisk fungert som en kombinert for- og hovedrett, sa Robinson fornøyd. Måltidet ble rundet av med kokosparfait og klassikeren mangopudding. Begge deler holdt samme nivå som de foregående rettene.

OM SERVITØREN GLEMTE Robinson og Fredag? Nei. Ved siden av den gode maten og den fornuftige prisen er servicen en viktig grunn til at gjester kommer igjen og igjen til Dinner. Hele kvelden var oppvartningen upåklagelig - effektiv og vennlig. - Her har mange langt «finere» og dyrere steder noe å lære. - Det er deilig å bli behandlet som om du sitter på Bagatelle, og det til en brøkdel av prisen.

Hot og godt: Når det er kaldt og surt ute, vil et besøk hos Dinner i Stortingsgata garantert varme deg. Maten er nydelig og fremdeles ganske hot