- Den beste mannen i Storbritannia

Det var nettopp det Ronald Reagan mente om Margaret Thatcher. I dag er det 25 år siden jern-ladyen kom til makta.

DET VAR EN KVINNE, og det var en av den knallharde sorten. - Jeg er forferdet. Hun får forgjengeren sin til å fremstå som moderat, sa lederen for det liberale partiet, Jeremy Thorpe. Margaret Thatcher og hennes konservative parti hadde akkurat vunnet en klar seier i parlamentsvalget og hun ble landets første kvinnelige statsminister. Margaret flyttet inn i Downing Street: - Jeg skal ha møbler som jeg liker, for jeg har planer om å bli værende her veldig lenge, fastslo Maggie. Det er 25 år siden i dag. Det hadde vært den verste vinteren på lenge i Storbritannia, det snødde i mai. Samtidig var Fawlty Towers størst på TV, Kenny Dalglish var stjernespilleren til Liverpool, spillet Trivial Pursuit ble lansert og John McEnroe var på topp. HUN TRODDE DET IKKE SELV. Maggie uttalte i 1975 at hun ikke trodde landet kom til å få noen kvinnelig leder i hennes levetid. Særlig clarivoyant var hun da altså ikke, hun trodde ikke en gang sitt eget parti, det konservative, ville få noen kvinnelig leder. På så mange måter startet hun en revolusjon, og hun har skrevet seg inn i historien som en av det største statslederne noen sinne. Margaret innledet 18 år med konservativt styre i landet, og 11 av dem var hun på toppen. Hun var både elsket og forhatt. - Min jobb er å hindre at Storbritannia blir rødt, sa hun bestemt til The Times. HUN LOVTE MINDRE SKATT. Landet hun tok over var kaotisk. Arbeidsledigheten lå på 1,6 millioner, flere fagforeninger var i streik og inflasjonen og rentesatsen gikk i været. I kampanjen før valget ble det reklamert med at partiet skulle gjøre det enklere for folk å kjøpe sitt eget hjem, at det offentlige skulle kutte utgiftene og at fagforeningene skulle få mindre makt. Og mye av dette fikk hun gjennomført. Gjennomsnittlig arbeiderlønn var på 66 000 kroner, og et hus kostet gjennomsnittlig 235 000 i 1979. I forbindelse med dagens jubileum har Times funnet ut at husprisene økte 263 prosent til gjennomsnittlig 850 000 kroner i 1990. Blant Maggies kritikere var det mange som hevdet at hun gjorde livet bedre for britene, men bare 3/4 av dem. Skatteletter falt mer positivt ut for dem med topplønn enn middelklassen, og dermed mente mange at hun jobbet bare for de rike. KRIGERS SUKSESS. Selv trengte hun bare fire timer søvn hver natt i de elleve årene hun ble værende i Downing Street. Jernladyen fikk hun som tillnavn. Hun viste aldri sine svakheter. Det kom som et sjokk på mange den gangen hun gråt offentlig. Margaret var bestemt og fikk det som hun ville, selv om avgjørelsene mange ganger var svært upopulære. Hennes lederstil i partiet ble av og til kalt diktatorisk, og hun måtte skifte ut en rekke medlemmer i sine egne rekker på grunn av uenighet. På begynnelsen av 80-tallet kom problemene. Hun ble en av de mest upopulære statsministrene i manns minne da arbeidsledigheten steg til over 3 millioner arbeidsløse. Dette forandret seg med Falklandskrigen, da hun skaffet seg også respekt hos britene med sin handlekraft. Krig var hun alltid god på, og hennes raske støtte til USA under Kuwait-krisen og den etterfølgende Golf-krigen ga henne tilhengere. - Det er spennende å ha en ordentlig krise, når du har brukt halvparten av ditt politiske liv til hverdagslige tema som miljø, sa Maggie. EN ANNEN KRIG som antakelig også behaget henne mer enn miljø var krigen mot fagforeningene. De mektige britiske organisasjonene var nemlig ikke bare forhatt hos Thatcher. Gjennom en rekke streiker på 70- og 80-tallet hadde motstanden mot dem vokst seg sterk i hele det britiske samfunnet. Motstanderne i Labour tapte på streikene, det var dem som fikk skylda. Da Margaret klarte å frata fagforeningsbossene den lammende makta ble hun enda mer populær. - Vi skal bakke opp arbeiderne, ikke skulkerne, meldte hun, og la ikke skjul på at hun var grusomt kry over seieren over en av de mektige fagforeningene i 1984. Gjennom en rekke nye lover på 80-tallet ble organisasjonene gradvis svakere. Det ble påbudt med avstemning før streik og lederne måtte gjennom valg for å beholde sine stillinger. Og mens landet mistet 29 millioner arbeidsdager på grunn av streik i 1979 var tallet nede på mindre enn 500 000 dager på slutten av 90-tallet. HUN SOLGTE UT. Privatisering var en annen av Thatchers store hjertesaker. Hun hadde alltid ment at det private markedet var bedre enn statsdrift. Mellom 1984 og 1997 ble britiske statsbedrifter solgt for 800 milliarder kroner. I løpet av 13 år ble mer enn 50 statsbedrifter privatisert, fra giganter som det offentlige elektrisitetsverket, vannverket og flyselskapet British Airways, til en rekke verft og industribedrifter. Verdien av British Telecom ble anslått til rundt 40 milliarder kroner. Det ble det største børsintroduksjon noe sted i verden noen gang. Og ekspertene var skeptiske. Men Thatcher tok sjansen og lyktes. Alle ville kjøpe aksjer. HUN HADDE MANGE BEUNDRERE. Magasinet Time kåret nylig Thatcher til en av de 100 viktigste personene i vårt århundre. For mange likte henne, spesielt menn. Ektemannen Dennis slo fast at hun hadde pene ben. En annen som meldte seg inn i gruppa var Ronald Reagan. Han kom til makta 18 måneder etter henne og tok over mange av hennes påbegynte ideer. «Det skal jeg huske på, Margaret», sa han, når han hørte henne foredra om markedets fortreffelighet og den minimale staten. De to hadde en rekke møter og drev omfattende, privat brevveksling. Flere av faksene og brevene har blitt frigitt fra arkivene de siste åra, og du kan se flere av dem i sin helhet på nettsidene til Thatcher. - Hun er den beste mannen i Storbritannia, sa Reagan om henne i 1983. De to slo seg sammen og ble viktige partnere i utenrikspolitikken. Hun oppfordret ham til å oppruste for å tvinge Sovjetunionen til forhandlingsbordet, og de to var enige om at generalsekretærene i Moskva styrte et «evil empire». Sammen med Reagan pusjet de på Gorbatsjov som satte i gang perestrojka-politikken og glasnost. Også fienden, Gorbatsjov, var en skap-Thatcher-beundrer. Det var gjensidig: - Jeg liker Mr. Gorbatsjov. Vi kan gjøre forhandlinger sammen, sa Maggie i 1984. Frankrikes president Mitterand var også sjarmert, han mente hun var sexy: - Hun har øynene til Caligula og leppene til Marilyn Monroe, mente han. Senere dukket det opp rykter om at presidenten hadde sjarmert henne tilbake, i så stor grad at hun i 1986 skrev under en traktat om nærmere handelsforbindelser mellom Storbritannia og EU uten å lese igjennom dem. EUROPA BLE SLUTTEN. Margaret var sterkt skeptisk til det stadig mer omfattende EU-samarbeidet. Og det var krangel innad i hennes eget parti om dette spørsmålet som førte til hennes fall. Hun ble fjernet av sine egne. Og etter hvert tok også rivalen over, Labour vant valget i 1997. Jernkvinnen tok et tårevått farvel da hun gikk av som statsmininster i 1990. Det var da britene gråt med henne. For dette hadde de aldri sett i jernkvinnens øyekrok før. John Major tok over og med ham kom arbeidsløsheten og kriseår i økonomien. I 1992 ble Margaret baronesse og fortsatt i dag sitter hun i House of Lords. Og denne uka feirer hun dagen sammen med sitt parti. - Det var så hardt for liljene, sa Maggie etter å ha blitt truffet i hodet av en kvinnes liljebukett i april 1992. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til: astrid.meland@dagbladet.no

I KINA:</B> I 1984 møtte Maggie Deng Xiaoping for å avgjøre Hong Kongs framtid. <br>Foto: AFP
<B>SJARMERT OG SJARMERTE:</B> Frankrikes president Mitterand var sjarmert av Maggie. Ryktene vil ha det til at det var gjensidig. <Br>Foto: AP
<B>FALKLANDSKRIGEN:</B> Ble en suksess for jernkvinnen. Bildet viser den argentinske krysseren «General Belgrano» i ferd med å synke etter å ha blitt torpedert av en britisk ubåt i 1982. Senkingen bidro til at Thatcher ble gjenvalgt året etter. <br>Foto: SCANPIX
<B>STØTTET DIKTATOREN:</B> Margaret sammen med Augusto Pinochet i et bilde fra 1994. Chile støttet Storbritannia mot Argentina i Falklandskrigen, og Maggie har siden den gang hatt sympati for den avsatte statslederen. I en tale i Overhuset i 1999 beskyldte hun den organiserte internasjonale venstresiden for å forfølge Pinochet. <br>Foto: AP <br>Foto: REUTERS
ELSKET HATOBJEKT:</B> Mange gjorde narr av jernkvinnen. Her en dukke som ble brukt i det satiriske programmet «Spitting Image». <BR>Foto: REUTERS/Kieran Doherty
<B>OGSÅ VENNER:</B> Thatcher sammen med sin politiske motstander Gorbatsjov og kona hans Raisa i den sovjetiske ambassaden i London i 1989. Maggie likte mannen bak perestrojka selv om hun hatet hans politiske system. <br>Foto: AP Photo/Peter Kemp
GODE VENNER:</B> Ronald og Nancy Reagan er gode venner av Margaret Thatcher- Da de begge var statsledere for hvert sin stormakt samarbeidet de tett. <br>Foto: AP
ENSOM KVINNE:</B> I 1989 på besøk i De forente arabiske emirater i forbindelse med en britisk handlesmesse. <Br>Foto: Chris Helgren/REUTERS
BARONESSEN:</B> I dag sitter Margaret Thatcher i House of Lords. Bildet er fra 2001. <BR>Foto: AP/Chris Harris/The Times
JUBELDAG:</B> Margaret Thatcher jubler i hovedkvarteret til de konservative i London tidlig på morgenen 4. mai for 25 år siden. Til høyre sønnen Mark. <br>Foto: AP Photo/Robert E. Dear
INN I DOWNINGSTREET:</B> Maggie vinker sammen med mannen Dennis på vei inn i statsministerboligen 4. mai. Her skulle hun bli boende i 11 år. <br>Foto: AP