Den effektive ørkenkrigen

Etter 100 timers bakkekrig ble Saddam knust. Operasjon Ørkenstorm var Bush seniors triumf.

SADDAM OG GEORGE var de sentrale også den gang, vi går tilbake til 1990. Saddam Hussein hadde kommet til makta i Irak for 11 år siden. Han ville fullende sitt rike, og innlemme det lille, oljerike landet Kuwait innenfor sine grenser. Kuwait ble formelt selvstendig 19. juni 1961, men Irak har alltid sett på landet som en tapt provins. I 1990 tok Saddam affære. Etter gjentatte trusler gikk irakiske styrker inn i Kuwait 2. august og okkuperte landet. De klarte å ta kontrollen på 4 timer og hadde også makta over 24 prosent av oljen. Seks dager etter invasjonen ble Kuwait annektert av Irak, og proklamert som landets 19. provins. Okkupasjonen ble umiddelbart fordømt av FNs sikkerhetsråd, som noen dager senere innførte sanksjoner som forbød all handel med Irak. ALT HÅP VAR UTE, resten av verden måtte ta affære. Tidlig i januar 1991 kom en rekke diplomatiske forsøk igang for å få slutt på krisen uten bruk av våpenmakt. Men krigen kom nærmere. Arabiske forsøk på å få en slutt på krisen hadde mislyktes totalt. FNs generalsekretær Perez de Cuellar møtte Saddam Hussein, men klarte ikke å overbevise ham om å trekke seg tilbake. Han fikk ikke en gang i stand en samtale om tilbaketrekking. 9. januar mislyktes samtaler mellom den amerikanske utenriksministeren James Baker og iraks utenriksminister Tariq Aziz. Washington argumenterte med at de hadde forsøkt alle diplomatiske løsninger. Den amerikanske kongressen stemte over spørsmålet og godkjente å gå til krig 12. januar. Saddam Hussein forbløffet mange da han ikke trakk styrkene sine tilbake fra Kuwait i siste liten. Til og med en delvis tilbaketrekning ville ha splittet den internasjonale koalisjonen som sto samlet mot Irak og tvunget USA og Storbritannia til å utsette invasjonen. Om den iranske hæren ikke hadde trukket seg tilbake fra naboen innen 15. januar, slik kravet var, hadde Sikkerhetsrådet allerede sagt at de ville godkjenne bruk av makt for å stoppe invasjonen. RESTEN AV VERDEN MÅTTE HANDLE. I USA var det Bush senior, nå presidentpappa, som satt ved makta. John Major var mannen i Storbritannia, mens Mikhail Gorbatsjov var salig-Sovjetunionens leder. USAs forsvarsminister var Dick Cheney og forsvarssjef var general Colin Powell. 16. januar klokka 23.30 kom reaksjonen. De allierte startet et kraftig bombardement med krysser-raketter fra amerikanske krigsskip og amerikanske, britiske og saudi-arabiske kampfly, helikopter og bombefly. Mer enn 1000 flytokter kom i løpet av de første 24 timene med ørkenkrig. Hovedmålene var militære, men hovedstaden Bagdad, ble hardt truffet. Her kom det også mange sivile tap. Da krigen kom ble den annonsert av CNN av reporterne som oppholdt seg på et hotell i Bagdad. OPERASJON ØRKENSTORM VAR NAVNET på invasjonen som ble ledet av USA og Storbritannia. Vi nordmenn husker det ekstra godt. Beskjeden kom 17. januar 1991, den samme dagen som Norge fikk melding om kong Olavs død. En allianse av 28 land var med. Krigen ble innledet med et fem ukers langt luftangrep. Irak gjorde lite motstand, men sendte raketter mot Israel og Saudi-Arabia. De allierte styrkene talte 700 000 mann. Norge deltok med kystvaktskipet «Andenes» og et sanitetskompani. - Irak må begynne tilbaketrekningen fra Kuwait klokken 18 norsk tid i dag om en blodig bakkekrig skal unngås sa president George Bush og forsvarsminister Dick Cheney 22. februar 1991. Irak trakk seg ikke tilbake, og 24. februar satte de allierte inn bakkeoffensiven, Irak var fullsteding sjanseløse. Etter to dager erklærte Irak at landet trakk seg ut av Kuwait. Våpenstillstanden inntrådte 28. februar. - Kuwait er atter fritt. Iraks hær er slått. Våre militære mål er nådd, sa president Bush i sin tale til folket 27. februar. Da kunngjorde han at krigshandlingene fra alliert side ville bli innstilt klokka seks norsk tid 28. februar. Det tok bare 100 timer for de allierte å vinne bakkekrigen. I dette tidsrommet var 29 irakiske divisjoner gjort kampudyktige. Over 50 000 soldater hadde overgitt seg eller var tatt til fange. KRIG PÅ TV. Den første Gulf-krigen omtales ofte som den første som gikk direkte på TV. Hver dag kunne vi følge utviklingen og se bildene av rakettene som ble skutt ut. Vi fikk også se de enorme ødeleggelsene bombene gjorde. De allierte styrkene ville gjerne vise hvor flinke de var, hvor nøyaktig deres bomber og missiler traff. De stilte seg til disposisjon for TV-kameraene. Daglige oppdateringer ble gitt der de allierte brukte video og satellittbilder for å vise hvordan militære mål ble ødelagt med fokus på innsatsen for å unngå sivile tap. Begrep som «sikre ødeleggelser», og «kirurgiske treff» dukket opp, og fikk krigen til å høres ut nesten som et dataspill. Men i virkeligheten var det hele mye verre. De allierte bommet med hele 76 av de 167 laserstyrte våpnene som ble avfyrt på målet. Årsaken var tekniske feil eller menneskelig svikt. I Bagdad ble militære bygninger og kommunikasjonssentraler prioritert. I tillegg ble parlamentet, flyplassen, forsvarsdepartementet og en rekke andre sentrale bygninger truffet. Over hele landet ble de store byene siktet inn i tillegg til militære mål. IRAKISKE SIVILE LED. 13. februar 1991, snaut fire uker etter at bombingen hadde startet kom sjokket i Amirya. Folk som fulgte med på nyhetene fikk plutselig se de menneskelige kostnadene av operasjon Ørkenstorm. De skjedde litt over 4 om morgenen. Med seks minutters mellomrom gravde to raketter seg gjennom det to meter tykke laget med stål og betong over 422 mennesker. Det var et inferno av lyd, kraft og brann, mennesker ble kastet mot veggene, de fleste døde. Et amerikansk bombefly hadde sendt ut to laserstyrte bomber på det som etterretningsrapportene hadde pekt ut som en viktig kommandobunker. Meningen var at de to 900-kilos bombene skulle treffe ventilasjonsanlegget. En bommet og eksploderte like i nærheten, slik at fluktruta ble ødelagt. Den andre bomben traff bunkeren og eksploderte midt i det største rommet i den øverste etasjen. Effekten var forferdelig: man tror så mange som 314 døde, 130 av dem barn. Hundrevis av kvinner og barn hadde brukt rommet som bomberom siden starten av krigen. Bildene av forbrente kropper som ble dratt ut av det isønderbombede rommet og deres gråtende familiemedlemmer sjokkerte verden. Saddam brukte selvfølgelig uhellet i propagandaen. Vestlige TV-selskap ble sluppet inn på området og fikk sende usensurerte innslag. ET LAND I GRUS. Da Irak trakk seg ut 25. februar 1991 var Kuwait by fullstendig ødelagt. Tusen oljebrønner var satt i brann og store mengder olje hadde lekket ut i Gulfen. Alle viktige bygninger lå i ruiner. Alt som kunne ødelegges var ødelagt - alt av verdi var stjålet. Til og med trafikklysene fra bygatene var fjernet. I Operasjon ørkenstorm lyktes man i å få de irakiske styrkene ut av Kuwait. Saddam Hussein ble sittende med kontrollen i Bagdad. Washington fryktet at Irak skulle rakne og at det kunne bryte ut kaos i regionen med sine store oljereserver. Det fantes heller ingen politisk vilje til å okkupere Irak i USA eller FN. I kjølvannet av krigen fulgte opprør blant kurderne i nord og Shiite-muslimene i sør, noe som førte til opprettelsen av de såkalte flyforbudssonene for å beskytte sivilbefolkningen. Sanksjonen som var satt igang av FN rammet sivilbefolkningen hardt. I 1996 ble FN og Irak enige om det såkalte olje-for-mat programmet, som ga Irak anledning til å selge olje for å kjøpe mat og medisiner. I 1998 forverret forholdet mellom Irak og FN seg. Irak nektet FNs våpeninspektører adgang og krevde at sanksjonene måtte ta slutt før de igjen fikk slippe inn. I desember svarte USA, med støtte fra Storbritannia, med fire dagers bombing av militære mål. Siden 1998 har det vært stillstand. Så kom 2001 og 11. september.

IRAKERNE VAR SJANSELØSE:</B> Amerikanske soldater samler våpen etter å ha tatt en irakisk flybase nordvest for Basra.<br>Foto: AP
KRIGEN STARTER:</B> Omkring midnatt til 17. januar falt de første bombene over Bagdad. USA og general Norman Schwarzkopf startet «Operasjon Ørkenstorm.» Klokka 22.20 døde Kong Olav. Dødsbudskapet gikk etter kort tid ut på NTB. Folk begynte å samles på Slottsplassen.
26. FEBRUAR 1991:</B> En amerikansk soldat holder vakt i Sabahiah mens kuwaitere feirer seiren på taket av den lokale politistasjonen. <br> Foto: AFP
BASRA:</B> En irakisk kvinne ser på huset sitt som ble ødelagt under Gulf-krigen. Huset ble aldri reparert. I Basra er ødeleggelsen fra krigen enda godt synlige. <br>Foto: REUTERS/Faleh Kheiber
IRAKISKE FANGER:</B> Bakkekrigen i Irak ble en effektiv demonstrasjon av de alliertes styrke. Her marsjerer en rekke med fangede irakiske soldater gjennom ørkenen 24. februar 1991. <br> Foto: AP
OFFER FOR IRAKISK MINE:</B> En egyptisk tanks eksploderer 25. februar 1991 etter å ha kjørt på en irakisk mine. Dette var andre dagen av de massive bakkeangrepet fra de allierte. Etter 100 timer med bakkekrig la Saddams hær ned våpnene. <br> Foto: AFP
STORMIN\' NORMAN:</B> General Norman Schwartzkopf ledet Desert Storm.
<B>KRIGEN HAR STARTET:</B> Kuwaitere i eksil leser en lokal avis i Dubai 17. januar 1991. Tusenvis av kuwaitere flyktet fra landet da Irak gikk inn i 1990. <br>Foto: REUTERS/Greg Bos
BOMBEROMMET SOM BLE BOMBET:</B> Irakiske barn holder lys foran portrettene av de som ble drept da bomberommet i al-Amirya ble rammet av to amerikanske bomber i 1991. Over 300 sivile døde, mange kvinner og barn fordi etterretningsrapportene hevdet dette var et viktig kommunikasjonssenter. <BR>Foto: AP
ØVERSTE SJEF: George Herbert Walker Bush var først Reagans visepresident og deretter selv president fra 1989-1993. Hans popularitet økte enormt under Gulf-krigen. Han ble likevel ikke gjenvalgt. Økonomiske nedgangstider ødela Bush\' løfter om «No more tax». Han ble sett på som mindre handlekraftig og populariteten forsvant.
21. FEBRUAR 1991:</B> Et medlem av B-kompaniet i den britiske hæren får vaksine for å hinder sykdom etter et eventuelt angrep med biologiske våpen. <br>Foto: EPA