Den første astronauten

Han var det første menneske som forlot jordkloden, og ville ha fylt 70 år i dag, hadde det ikke vært for hans mystiske død.

USA PÅ HÆLA I dag er det 70 år siden Yuri Alexeyevich Gagarin ble født, 9. mars 1934. Helten som lamslo en hel verden da han 12. april 1961 klatret inn i romraketten Vostok 1 på oppskytningsfeltet Baikonur i Kasakhstan og ropte «Poyekhali» Sett i gang!. Som første menneske i historien tok han skrittet ut i verdensrommet, og gjennomførte en runde i bane rundt kloden på 108 minutter, 327.000 meter over havet i en fart på 28.260 kilometer i timen. - Jeg ser jorden! Den er så vakker! Gagarins ord ble de første uttalt der ute i verdensrommet, og markerte et av de største øyeblikk i Sovjetunionens og den moderne verdens historie. Før USA rakk å summe seg, hadde russerne sendt ut den første satellitt, hund, og nå et menneske. Det tok ikke lang tid før russerne fortsatte med å sendte verdens første kvinne i bane rundt planeten, og gjennomførte den første romvandringen. DEN KOSTELIGSTE. Men for Gagarin selv, ble det aldri noen ny tur. Han var blitt Sovjetunionens viktigste symbol i romkappløpet, og russerne ville ikke risikere at han ble drept i en av de mange ulykkene dette kappløpet førte med seg. Skuffet og bitter over dette, ble vodka Gagarins trøst, og etter hvert tørst. Men han fortsatte sitt arbeid som testpilot og instruktør ved Sovjetunionens romfartsby utenfor Moskva, Stjernebyen. 27. mars 1968 tok det brått slutt. Denne formiddagen dro Gagarin og en instruktør ut på treningstokt med et jagerfly av typen Mig-15. De tok av klokka 10.19, og klokka 10.31 meldte Gagarin over radio til flykontrollen at de var ferdige med treningen, og på vei tilbake. Få sekunder senere gikk flyet i bakken med et brak, og begge ble drept. Gagarin ble bare 34 år gammel, og etterlot seg kona Valya og to døtre. KOSPIRASJON. Kosmonautens død ble sørget over hele verden, men ikke før hadde han fått sin grav sammen andre helter av Sovjet i Kremls mur før spekulasjonene rundt hans død begynte å blomstre. President Leonid Brezhnev tillot ikke at detaljene rundt havarikommisjonens konklusjoner skulle offentliggjøres, fordi disse ville «uroe» nasjonen. Folk spekulerte i om hans død var forfalsket, eller at det var et komplott utført av KGB eller kanskje at han var bortført av ufoer. Noen mente også at Gagarin tok sitt eget liv ved å krasje flyet døddrukken på vodka. Til minne og ære over hans bragd som kosmonaut, er et krater på månen oppkalt etter Gagarin. I juli 1971 besøkte mannskapet på Apollo 15 månen, og la ned en plakett til minne om 14 menn, russere og amerikanere, som døde i streben etter å ta menneskeheten skrittet ut i rommet. Gagarin var en av disse. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til: kristoffer.egeberg@dagbladet.no

BLE EN FOLKEHELT:</B> Her tas helten imot i Moskva etter den velykkede romturen. Sovjetunionens leder Nikita Krustjov til høyre. <BR>Foto: ITAR TASS/AP
DEKORERT:</B> Jurij Gagarin sammen med den første kvinne i verdensrommet, Valentina V. Teresjkova, fotografert i 1966. <br>Foto: NOVOSTI/SCANPIX
RETT FØR UTSKYTING:</B> Gagarin ombord i romskipet Vostok 1 rett før det bar opp i rommet 12. april 1961. Gagarin tok turen inni en kuleformet kapsul fra en ombygget atomrakett. Turen i bane rundt jorda varte i 108 minutter. <BR>Foto: ITAR TASS/AP