Den gamle mannen og hunden

Faren min burde fått cocker spaniel på blå resept for lenge siden, skriver Trude Lorentzen.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Forbløffet observerer jeg dem.Pappa, ugjenkjennelig, med babystemme: "Åååååsåfinjente. Ååååsåfin. Verdensallerbeste. Jah. Ikkesantduer?" Familiens svartkrøllete nykommer, liggende bakoverlent i fanget hans med lukkede øyne og labbene ut til siden. Pappas fingrer som klør den hårete bollemagen. Små grynt av vellyst."Hvrfff....V-r-o-f-f-f.... Mrrhhhh."

Halvlillesøsteren min (13) hadde ønsket seg kjæledyr lenge. Noe mykt og søtt som hun kunne gi navn og leke med, kjenne omsorg for, få vennskap og trøst av.Pappa kjøpte akvariefisk til henne. Brukt, på finn.no. En håndfull omplasserte guppyer, noen maller, kardinaltetraer og et par slørhaler fikk være mer enn nok. Pappas hus er fylt av antikviteter, kunst og bokhyller. Det kunne ikke leve noe med labber og ekte pels der. Under ingen omstendighet noen hund.Hunder var brysomme. Det hadde pappa alltid ment. De sikler og røyter og krever både mat og lufting. De gjør spontane feriereiser til Egypt vanskelig. Innerst inne tror jeg han var litt redd hunder også. Han var blitt bitt i buksebeinet inne i en tobakksforretning en gang.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn