Den gule fare

Ifølge myten skapte Matt Groening (53) The Simpsons på et kvarter i 1987. Nå er spillefilmen her.

- Bakgrunnen min er norsk og tysk, to av de minst morsomme etniske gruppene i verdenshistorien. Hvordan jeg endte opp med å jobbe med tegnefilmer, er et mysterium.

De famøse ordene tilhører tegneserieskaperen Matt Groening (53) og falt i et intervju i 1991.

Til tross for fedrelandsfornærmelsen elsker nordmenn «The Simpsons». TV3 har sendt serien siden 1990 og skal sende den helt til Groening & Co. setter endelig strek. Hver dag benker 37 000 nordmenn seg ned foran skjermen for å le av den gule familien. Når filmen kommer på kinoer over hele landet til helga, har Atle Antonsen den norske stemmen til Homer.

Matt Groening forandret tv-historien for alltid da han skapte The Simpsons i 1987. Den dysfunksjonelle, gule kjernefamilien bestående av Homer og Marge, døtrene Lisa og Maggie og rampungen Bart, har hittil holdt det gående i 400 episoder i løpet av nitten sesonger. Det tilsvarer hele tjue år med samfunnssatire, familiehumor og godlynte spark mot overmakta. Første gang de gjestet skjermen var som pauseinnslag i komiserien «The Tracey Ullman Show» i 1987. Etter tre år fikk den gule familien sin egen serie. I sommer debuterer de som helaftens film.

– «The Simpsons» er den største menneskelige prestasjonen siden den første mannen på månen.

Det sa «The Office»-skaper Ricky Gervais etter å ha fått lov til å være med i og skrive en «Simpsons»-episode. Utallige kjendiser har stått i kø for å bli animert inn i serien: Mick Jagger, Natalie Portman, Paul McCartney, Tom Wolfe, Carmen Electra, Dr. Phil og Metallica. For ikke å glemme Liam Neeson, 50 Cent, Thomas Pynchon, J.K. Rowling og Tony Blair. Ja, og så Michael Jackson, da.

Mens The Simpsons holder hus i Springfield, er Groening-familien fra Portland, Oregon. En februardag i 1954 fikk den tidligere læreren Margaret («Marge») og surfefilm-skaperen Homer Groening en sønn. Matthew Abram Groening (uttales som det engelske ordet «raining») var den tredje av i alt fem søsken. Verken mora eller faren visste da at den vesle pjokken 50 år seinere kom til å være en av verdens mest berømte tegnefilmmakere, slått på målstreken av Walt Disney.

Guttungen vokste opp foran tv-apparatet, sammen med broren Mark og søstrene Patty, Lisa og Margaret («Maggie»). Som du ser, er det ikke vanskelig å gjette hvor figurene i «The Simpsons» har fått navnene sine fra. Av familiemedlemmene er det bare storebror Mark som ikke har gitt navn til en Simpsons-karakter. Han er til gjengjeld den største inspirasjonskilden for rakkerungen Bart, har Matt Groening røpet i et intervju.

Den gule fare

– Men Simpson-familien er ikke selvbiografisk. La meg si det sånn: Den eneste jeg vil innrømme at likner noen i familien min, er Lisa. I vanlige situasjonskomedier er det tradisjon at familiemedlemmer fornærmer hverandre, men dette har vi kunnet strekke mye lenger og overdrive. Vanlige serier er mer tilbakeholdne og sentimentale. Vi er litt hardere noen ganger, sier Groening i et intervju publisert av filmselskapet Fox.

– Selv om familiemedlemmene er glade i hverandre, driver de hverandre til vanvidd. Det kjenner folk seg igjen i.

Groening forklarer også hvorfor han er så glad i å se og lage tv-serier.

– Store deler av barndommen min gikk med til å se på tvInspirasjonen til Simpsons kommer fra å se på mennesker og tv-serier. Jeg kan med andre ord kalle all tv-glaningen fra barndommen for bakgrunnsarbeid.

I EN ALDER AV 23 flyttet Matt Groening til Los Angeles. Året var 1977 og den gryende musikkjournalisten sleit med å tilpasse seg livet i et Los Angeles hvor kokainen rant som hvite bekker, smogen lå graut-tjukk og albuene var spisse. I stedet for å skrive brev hjem til familien om det sure livet i Hollywood, lagde Matt tegneserien «Life in Hell». Der fikk frustrasjonen blomstre hånd i hånd med det som seinere har gjort ham verdenskjent: Hans godlynte satire.

Så kom 80-tallet, og Matt jobbet nå som misfornøyd rockejournalist og undergrunnstegner. Noe riktig må han imidlertid ha gjort, for Margaret og Homers sønn ble likevel kontaktet for å lage animerte pauseinnslag for tv-showet til komikeren Tracey Ullman. Men Matt var skeptisk til å bruke «Life in Hell»-figurene: Hvis tv-innslagene ble en fiasko, hva ville da skje med den ukentlige tegneserien hans? Så han nektet. Og bestemte seg for å lage noen andre figurer i stedet.

Utenfor møterommet fant Matt fram et ark og begynte å rable ned noen figurer. En morsk, dresskledd og tjukk mann med bare to hårfjon, ei dame med skyhøyt, knallblått hår og deres tre barn: rampungen Bart med piggtrådsveis, Lisa med snusfornuftig rød kjole og den lille babyen Maggie med smokk i munnen.

Der og da, i løpet av snaue femten minutter, forandret Matt Groening fjernsynsunderholdning for alltid.

En av Norges fremste animasjonsfilmeksperter, Gunnar Strøm ved Høgskulen i Volda, kaller «The Simpsons» epokegjørende.

– Da den debuterte i 1987, var serien den første animasjonsserien som henvendte seg også til et voksent publikum siden «Familien Flint» på 60-tallet. «The Simpsons» introduserte animasjonsfilm for et ungt, voksent publikum, en sjanger det siden er blitt veldig mange av. «Beavis and Butthead», «South Park» og den norske «Slipp Jimmy fri», for eksempel.

– Hvordan vil serien klare overgangen til filmlerretet?

– Den er vanskelig. Animasjonsfilm er så stilisert og destillert at uttrykket passer best til kortfilmformatet. Det som er vanskelig og som også Simpsons-filmen antagelig vil slite med, er å lage en filmfortelling som holder i 90 minutter. Men de rår jo over noen av de beste i bransjen, så vi får krysse fingrene.

– Har Simpsons lært resten av verden noe om USA?

– Ja, på samme måte som Andeby har det. Simpsons er et resultat av det liberale USAs medieverden. De provoserer uten egentlig å provosere og kommenterer elegant og satirisk det amerikanske samfunnet. Et samfunn som jo preger store deler av verden.

– Du blir glad i familien Simpson. Kjærligheten mellom Homer og Marge er veldig sterk. At serien blander sammen 50-talls-familien med 90-tallets litt kyniske samtidskritikk, gjør at den også har en sunn moral. Selv om omgivelsene er vanskelige, må vi backe opp våre egne. Jeg tror likevel ingen setter seg ned for å se en hjertevarm familieserie når de skrur på «The Simpsons», altså, sier Anders Giæver, journalist og lidenskapelig Simpsons-fan. Han mener kombinasjonen menneskelig varme og ekstremt skarp satire er en av årsakene til tegnefilmseriens eventyrlige suksess. Giæver sier videre at han, gjennom serien, har fått en felles inngangsport til å diskutere viktige temaer med sine barn.

– Som familiefar må jeg innrømme at det er mye gjenkjennelig i måten familien behandler faren Homer på. Det at Homer er dummere enn sin egen hjerne er kanskje mer gjenkjennelig enn vi liker å tro. Han truer jo hjernen sin med å dolke den med en q-tip, blant annet. Hvilken far har vel ikke tenkt den tanken!

Anders Giæver bobler av latter når han refererer til episoder. Referanser, sier han, er også noe av grunnen til at serien har truffet så bredt. Hver eneste episode er stappfull av litterære og filmatiske referanser, som små, humoristiske drops for den som har lest noen bøker, sett noen filmer. Matt Groening sjøl er veldig stolt av akkurat denne belønningen til fans som gransker hver episode med lupe:

– De som lager «The Simpsons» er popnerder. De er typiske intellektuelle smart ass-er som skjønner hva som rører seg i tida. De har en 360-graders treffsikkerhet på hvem de henvender seg til. På overflaten handler det om enkle hverdagsproblemer, men så legger de samtidig inn disse referansene som trekker folk med seg. Serien har også inspirert andre. Harald Eia og Bård Tufte Johansen hentet for eksempel inspirasjon direkte fra en «Simpsons»- episode da de laget innslag i «Lille lørdag».

«The Simpsons» har et rykte på seg som betydelig kritiker av det amerikanske samfunnet. Dette tror Giæver er overdrevet.

– Satiren de kommer med, er egentlig ganske mild. Serien fleiper på en måte mer enn den kritiserer. Det er heller den svake, underliggende identifikasjonen som gjør at «The Simpsons» er blitt så populær. Men den tar også opp såre temaer. Historiene om lille, smarte Lisa tror jeg nok er identifiserbare for mange unge jenter.

Til nettstedet Youth Radio lanserte Matt Groening sin egen teori om hvorfor «The Simpsons» er blitt så ekstremt populært.

– Hvis det er noe budskap bak «The Simpsons», «Futurama» (hans andre animerte tv-serie, journ.anm.) og «Life in Hell», så er det at myndighetene ikke alltid fremmer dine interesser. Det er ikke like strengt som da jeg var barn, men da jeg var liten, følte jeg meg veldig kneblet og kontrollert. Jeg ble mye lykkeligere da jeg begynte å lese bøker som satte spørsmålstegn ved autoritetene, bøker som «Catcher in the Rye» og «Catch 22». Jeg har prøvd å bidra med en liknende motkultur for barn som er for små til å lese sjøl. Jeg blir glad når jeg ser at barn ler av det jeg lager og at det samtidig irriterer vettet av lærere og rektorer.

The Wave Magazine spurte nylig om Matt betrakter «The Simpsons» som sitt store, kunstneriske bidrag til verden. Han svarte med å dra en parallell tilbake til de helt tidlige episodene.

– Så lenge vi har det morsomt, vil jeg fortsette å lage «The Simpsons». Jeg elsker å jobbe med tv. I begynnelsen, da jeg lagde femten sekunder lange pauseinnslag, ante jeg ikke at tv-mediet kunne være så gjennomsyrende. Alle ser på tv. For meg personlig er det en fryd å høre latterbrølene serien får. Er det stor kunst? Det vet jeg ikke, men det er morsomt.

tjrm@dagbladet.no

Kilder: youthradio.org, Playboy Magazine, jam.canoe.ca, Entertainment Weekly, snpp.com, salon.com, The Wave Magazine, Fox.

GUL GUD - Inspirasjonen til Simpsons kommer fra å se på mennesker og tv-serier, forteller Matt Groening, skaper av «The Simpsons».
KOMMER SNART Filmen «The Simpsons Movie» har premiere i Norge 27. juli.