LUSKE: Mjauraren elsket å luske i all hemmelighet bak sofaen, før han kastet seg over de uheldige leggene til en intetanende shortsbruker. Nabojenta sluttet å komme på besøk. Illustrasjonsfoto: NTB SCANPIX
LUSKE: Mjauraren elsket å luske i all hemmelighet bak sofaen, før han kastet seg over de uheldige leggene til en intetanende shortsbruker. Nabojenta sluttet å komme på besøk. Illustrasjonsfoto: NTB SCANPIXVis mer

Den halsbrekkende, bloddryppende og stinkende historien om verdens verste katt

Naboen, en jærbu, dømte ham Mjauaren, skriver Magasinets Sigrid Hvidsten.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Mjauraren kom til oss om sommeren. En utsulta og skabbete tenåringskatt som krympet seg hver gang vi prøvde å klappe ham. En av de kattene man kunne lese om i avisa, trodde vi, som ble kjørt langt av sted og dumpet før eierne skulle på utenlandsferie. Eller kanskje den hadde blitt født oppe i skogen noen måneder tidligere, og så forvillet seg ned i boligstrøkene på jakt etter mat.

Han så selvfølgelig ut som en tiger. Kortpelset, rødhåra, manglet litt av venstre øre.

Jeg husker ikke hvem det var som begynte å gi ham mat.

Han fikk navnet Mjauritz, men passet strengt tatt ikke til noen forfinet itz-endelse. Vi barna kalte ham bare Pus. Naboen, en jærbu med et bankende hjerte for tragiske helter og fortapte dyr, døpte ham Mjauraren.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn