Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Den kinesiske bløff

Neil Armstrong sa han så Den kinesiske mur fra månen. Makan til sprøyt!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEIL ARMSTRONG erklærte å ha sett Den kinesiske mur fra månen. Turistguider ynder å fortelle deg at den er 2000 år gammel og tilsvarer en sammenhengende strekning fra New York til Los Angeles.

Til det er det bare én ting å si: Du blir lurt.

HØYE HÆLER KLIKKER mot brusteinen foran meg. De tilhører kinesiske kvinner som ser ut som om de skal på shopping i et av Beijings fasjonable varehus. Skravlende tripper de over steiner folk liker å tro er et par tusen år gamle. Kvinnene ser ikke ut til å la seg affisere av at gradestokken nærmer seg 30-tallet, mens andre av oss blir lykkelige når vi ser en selger som har forvillet seg opp på muren med en kjølebag fylt av vannflasker.

STEDET er Mutianyu. To timer nordøst for Beijing med buss ligger 22 kilometer imponerende og perfekt restaurert mur. Den ligger som en buktende drage henslengt på fjellkammene. Sola kler av tusenvis av turister. I kø har vi forsert selgere av kinesiske «må ha»-suvenirer på vei til taubanen som tar oss effektivt opp på selve muren. I kø begynner vandringen.

KINESISKE KEISERE har bygd murer i drøyt 2000 år. Murer som skulle stenge inntrengere fra Mongolia ute, men som også holdt Kinas innbyggere inne. Kinesere har ikke vært bortskjemte når det gjelder å få reise ut i verden. Til gjengjeld er de flittige turister i eget land. Hvert år klatrer millioner av mennesker på muren. Mange av dem er kinesere.

Det vi i dag kaller Den kinesiske mur, ble bygd under Ming-dynastiet for 500 år siden. Altså ikke for 2000 år siden, som turistguider liker å fortelle deg. 6000 imponerende kilometer med murer ble satt opp gjennom hele Nord-Kina. Dette tilsvarer riktignok strekningen New York- Los Angeles, men det har aldri eksistert én sammenhengende mur, det har alltid vært flere mindre.

DA KOMMUNISTPARTIET kom til makta i 1949, utkommanderte de sine arbeidere for å finpusse deler av muren med tanke på tynne såler, høye hæler og begeistrede utrop.

Det er grunn til begeistring. Enorme steinblokker ligger i militær presisjon bortover fjelltoppene. Å kikke ned kan gi enhver med høydeskrekk besøk av mer enn en sommerfugl. Ingen ende er å se verken den ene eller andre veien. Det er ikke vanskelig å si seg enig med president Richard Nixon da han uttalte: «Dette er en storslagen mur og den må ha vært bygd av et mektig folkeslag.» Han sto på muren ved Badaling 23. oktober 1972 og snakket til tv-kameraene.

-  MUREN VAR ikke så storslagen, slår Julia Lovell (31) fast. Den engelske historikeren underviser i kinesisk historie ved universitetet i Cambridge og har skrevet boka «Den kinesiske mur, Kina mot verden år 1000 f.Kr. til 2000 e.Kr.» som nå kommer på norsk.

-  Jeg ville finne ut hvordan Kina opp gjennom historien har definert seg selv, og da var det naturlig å ta utgangspunkt i muren. Kinas grensemur er en monumental metafor for å forstå dette landet. Og vet du, kineserne har fram til for bare noen tiår siden, vært ganske uinteressert i byggverket. Eller: de har hatet disse murene.

DEN KINESISKE MUR, eller murene, har alltid hatt en bunnløs appetitt på pliktarbeidere. En appetitt som gjorde den til en dyster gravplass for vanlige kinesere.

Den første Qin-keiseren, som samlet Kina til ett rike på 200-tallet f.Kr., fortjener en plass på lista over Kinas største despoter. Gjennom hele sin levetid hadde han en hang til barbarisme og tvang flere hundre tusen kinesere til å utføre byggeprosjektene sine. Det var han som fikk bygd den første lange muren. Riktignok var heller ikke denne en sammenhengende mur, men flere, som til sammen strakte seg over 4000 kilometer langs det nordlige Kina. Lenge ble disse murene sett på som det som i dag er kjent som Den store muren.

JEG TITTER NED langs kanten. Flere meter ned. Og bortover. Selve golvet ble ikke bygd for hæler, men for hester. På det bredeste var det plass til fem i bredden. Men hvor mange døde kropper er blitt brukt som fyllmasse under meg?

-  Historiene om at muren ble matet med kinesere, er mange. Men hvorvidt det stemmer, vites ikke, sier Julia Lovell. Under ulike keisere har i hvert fall diktere ment dette og grepet til pennen. Under Han-dynastiet skrev Chen Li:

Sett aldri gutter til verden!

Gi heller kjøttet til jentene

for ser du ikke de hvite benpipene

som holder Den store muren opp?

I år 555 utkommanderte den daværende keiseren 1,8 millioner mann for å bygge 450 kilometer mur. Femti år seinere ble én million menn sendt ut. Når de døde, ble enkene tvunget til å overta.

Vi tråkker videre. Dagens mål ligger hundrevis av trappetrinn oppover. De er tunge å forsere selv med en bagasje som ikke inneholder mer enn et par vannflasker og en sjokolade.

DET VAR NOMADESTAMMENE på de mongolske steppene som var grunnen til at kineserne begynte å bygge sine murer. Mongolene trengte korn, metall og luksusvarer som for eksempel silke. Dette måtte de skaffe via sine kinesiske naboer, og det var ikke alle som benyttet seg av en real handel. Plyndring var en vanligere framgangsmåte.

Fjellsidene stuper ned på begge sider der vi står og håper at et vindpust skal ta turen innom et av vakttårnene. Et engelsk par kommer med adjektiver som fantastisk, enestående og utrolig. Hva de kinesiske skolebarna mener om utflukten, kan jeg ikke oversette. Latteren tyder på at turen er vellykket. Og langt, langt der nede står turistbussene og venter på at hordene har tatt nok bilder.

-  MUREN VIRKET IKKE, sier Julia Lovell.

-  Den var faktisk ikke effektiv når det gjaldt å beskytte landet mot barbarene i nord. Så lenge kineserne ikke bygde et sammenhengende gjerde rundt hele sitt territorium, og mobiliserte nesten alt som kunne krype og gå av folk til å bevokte det, fant nomadene en måte å komme rundt muren på.

I 2000 år gjennomgikk kineserne en av de største og lengste kraftanstrengelsene i menneskehetens historie. Så kom Djengis Khan - mongolenes konge - som drømte om å gjøre hele verden til sitt rike. Men da måtte han først ta Kina.

«Hvor sterke murene er, avhenger av motet til dem som vokter dem,» skal ha vært hans ord. Og mens muren ga falsk trygghet for kineserne, kom Khan ridende. Han okkuperte Kina i 1211.

I DAG ER det stillheten som dominerer fjellkjedene ved Mutianyu, bare brutt av pustende mennesker som fredelig klatrer oppover og oppover. Hvordan var det å være vaktmann her for 1000 år siden? Kvelende varmt om sommeren. Isnende kaldt om vinteren. Og så ensomheten.

-  Mugne klær og sko i feil størrelse ble utlevert kanskje hvert tredje år. Mat var et alvorlig problem, og en langsom sultedød var vanlig. På 1600-tallet døde 80 til 90 prosent av tårnmannskapet mens de var på jobb, forteller Julia Lovell.

Ofte våget ikke vaktene å slå alarm når fienden nærmet seg. Det var mer fristende å gi seg i stillhet enn å kjempe en håpløs og blodig kamp. I verste fall samarbeidet vaktene med fienden. De ble velvillige portåpnere og mongolene fikk komme og gå som de ville.

Og på 1600-tallet ble det slutt på murbyggingen langs grensene nord i Kina.

«HVIS VI IKKE når den store muren, er vi ikke virkelige menn.» Ordene tilhørte Mao Zedong i et dikt han skrev i 1935. Nå siteres diktet på alt fra fargeglade T-skjorter til tekopper, og turistene tar fram lommeboka. Da Mao kom til makta i 1949, ble hans ord regnet som den absolutte sannhet. Det var han som gjorde Den store muren om til turistindustri. Og entusiasmen han skapte rundt muren, ble skapt fordi Kina trengte noe som kunne være symbol på landets storhet.

Dagens siste trappetrinn er unnagjort og det siste vakttårnet på den restaurerte strekningen ved Mutianyu er nådd. Det er en vakt her. Han røyker rullings - røykeforbudet på muren angår ikke ham - rydder tomme flasker og vokter porten videre opp i steinrøysa. Muren fortsetter å bukte seg oppover fjellet, men nå er det slutt på ordentlige trinn og sement mellom steinene. Klebet ris skal forresten ha vært et yndet byggemateriale tidligere.

MESTEPARTEN av Den store muren er langt fra imponerende. Århundrer med ørkenstorm og kriger har gjort sitt. Den er i dårlig stand, eller den er bare en sandhaug i en ørken. For når det kom til stykket, var ikke Mao så opptatt av muren. Da han hadde fått sine 1300 meter med turistattraksjon, fikk resten forfalle. Eller muren ble brukt i nyttefilosofien hans: Du tar et stykke mur og bruker det til å bygge veier.

Deng Xiaoping tok over makttronen etter Mao og i 1984 satte han i gang sin nasjonale kampanje: «Elsk Kina, gjenreis vår store mur.» Flere titalls millioner kroner ble pumpet inn på restaurering. Noen år seinere ble det laget en TV-dokumentar om byggverket, dette uttrykket for menneskehetens umåtelige skaperkraft og det kinesiske folkets usedvanlige intelligens og viljestyrke.

EN UNG GUTT prøver å snike seg forbi forbudt-skiltet, men blir bryskt kommandert ned. Fotografier fester seg ustanselig i minnekortene. Og begeistrede utrop vil fortsette å sette seg i murens vegger.

Hvem vet, kanskje sitter det gamle ånder der inne som endelig får ros for slitet?

Og når det gjelder Neil Armstrong: Det er seinere blitt påvist at han bare hadde sett skyformasjoner.

NEIL ARMSTRONG:</B> Så bare skyformasjoner.
Fra Ming: Den kinesiske mur som tiljubles av dagens turister ble bygd for 500 år siden, under Ming-dynastiet. Mange små murer skal den gangen ha utgjort til sammen 6000 kilometer.
Ikke lenger: Muren ved Mutianyu slutter brått for turistene. Herfra er den ikke restaurert, og ser ut som ei steinrøys. Denne gutten ble raskt kommandert ned da han prøvde å forsere sperringen.
Symbol på storhet: Muren er i moderne tid blitt brukt som et symbol på Kinas storhet, og er blitt besøkt av mange statsoverhoder. «Den er storslagen,» uttalte president Richard Nixon under sitt besøk i 1972, mens Ronald Reagan og kona Nancy i 1984 mente at «vi kan bare gjette oss til hvilken visdom og styrke som måtte til for å bygge muren».
Hele Norges coronakart