Den nakne frisør

Lee Stafford (39) og familien hans er frisørbransjens svar på «The Osbournes». Englands hippeste hårstylist har dessuten mer enn aksenten til felles med Jamie Oliver.

-  THE QUEEN. Jeg ville elsket å gjøre Dronningen! Hun burde ringe og si: «Lee, gjør som du vil, gi meg et nytt image!». Jeg ville dratt til Buckingham Palace og gitt henne en liten funky klipp. Bli kvitt de små, søte krøllene hennes. Se det for deg!

Lee Stafford ler godt der han sitter i en suite på Hotel Continental i Oslo. T-skjorta er trang, bootsene spisse og jeansen holdes oppe av et naglebelte. Overarmene er dekorert med tatoveringer og den grove aksenten avslører et visst slektskap med kjendiskokk Jamie Oliver.

-  Jamie er også fra Essex, vi har den samme aksenten, vi kler oss likt. Han ble kalt «The Naked Chef» fordi det ikke er noe bullshit med han. Jeg er litt sånn også, forklarer Lee. Som til alt overmål fortjener benevnelsen «den nakne frisør» - han har nemlig stilt i nettoen i en kalender.

-  Ah. Alt for veldedighet. Jeg tok noen bilder, med en sokk over tingen . Men de valgte et bilde av meg med ei bok foran!

DE SISTE ÅRA har Stafford og frisørteamet hans innkassert drøssevis med priser, han har vært frisør på engelsk frokost-tv og dessuten blitt stjerne i egen frisør-reality, hvor et dokumentarteam fulgte Lee og familien hakk i hæl i et halvt år. Noe som visstnok gjorde Staffordsene til: «The Osbournes of Hairdressing» og medias yndlinger.

Med berømmelsen følger et eksklusivt klientell. På spørsmål om han kan avsløre noen av sine kunder, synker Lee ned i stolen og blåser opp kinnene.

-  Ahh... Fra bloody Avril Lavigne, til Rolling Stones, til Kasabian, til Sister Bliss i Faithless... Men jeg glemmer lett hvem jeg har gjort.

Nå er det ikke til å komme unna at det var vært en viss fiksering rundt kjendisår. Barn av 80-tallet vil huske bob\'en til prinsesse Diana og vippeluggen til Krystle i Dynastiet, i nyere tid har vi de mer hysteriske tilstandene rundt Friends-stjerna Jennifer Anistons hestemanke.

Man kan spore en lettere oppgitthet hos Lee.

-  Rachel-klippen?

-  Jeg har aldri sett en mindre interessant hårklipp! Den er så kjedelig - kjedelig!

-  Er det noen du ønsker deg som klient?

-  Nei, ikke egentlig.

-  Er det noen som burde ha deg som frisør da?

Og det er nå Dronning Elizabeth kommer på banen. Lee kunne virkelig strukket seg langt for å få satt saksa i krøllene hennes. Men det blir nok ikke aktuelt på en stund.

-  Trevor Sorbie gjør henne.

VI SKÅLER i juice og Farris, mens Lee bekrefter det dokumentaren avslører: at når man er Englands nye stjernefrisør, så består livet av parties, premierer og røde løpere, mer enn flass, ettervekst og gretne, skamklipte kunder.

-  Livet mitt er som et eneste stort party - hele tida! Han lener seg tilbake i stolen og slår ut med armene.

Sånn har det visst alltid vært.

Lee vokste opp i Essex sør for London. Da han var 16 år, giftet moren seg på nytt. Hun flyttet og sønnen overtok huset hvor han bodde med vennene sine. Mens vennene hang rundt, klippet Lee håret deres.

-  Det var de beste fem åra av mitt liv. Jeg kunne ikke klippe hår. Men alle var my best mates , så jeg kunne gå inn på en lokal pub og klippe håret til dem som var der. Og selv om jeg ikke var flink, så var jeg veldig selvsikker. Det er en av mine sterke sider.

Lee tenker seg om.

-  Men du vil likevel ikke framstå som en blære, vil du? Derfor er det viktig å være ydmyk.

En av karakterene i dokumentarserien er Lees far Bernie. Bernie er pølsemaker og millionær. Såkalt nyrik - og med et grusomt temperament.

-  Han vokste opp i trange kår og pleide å skryte av pengene sine ustanselig, det gjorde meg flau. Jeg elsker mannen, men det er som en Monty Python-sketsj hele tida: Han kan eksplodere i raseri, bli rød - purpurfarget - og knips, så er han blid som en sol.

AT LEE ENDTE opp som frisør kan han imidlertid takke sin geskjeftige mor for.

-  En dag jeg gjorde håret hennes, sa hun: «Lee, hvorfor starter du ikke salong? Du liker ikke å få skitt på henda, du elsker kvinner, du elsker klær, du hater kjølig vær, hvorfor ikke frisør?».

Det var enten det eller pølsefabrikken. Lee er glad valget falt på det første. Og før han visste ordet av det hadde moren ordnet han jobb på en salong i Londons Kings Road. Dette var tidlig 80-tall, hvor punk-rock var stort og Kings Road var stedet.

-  Det var en utrolig sexy og rocka bransje. Hvor kvinnene var like vakre og glamorøse som mennene var motbydelig rike.

I sterk kontrast til Lees arbeiderklasse-bakgrunn.

-  Der jeg vokste opp var menn menn , de sparket fotball, drakk øl og var ikke frisører. Men når du er omgitt av disse fantastiske kvinnene hele tida... så vil jo folk være sammen med deg!

DET VAR UNDER The British Hairdressers Awards i 1998 at hårballen virkelig begynte å rulle for Lee. Han hadde startet sin egen salong i Essex i 1996, nå pønsket han ut et spektakulært show for å kuppe det heller snobbete etablissementet.

-  Jeg brukte sære modeller - en 90-åring sammen med en 17-årig gutt på scenen, og virkelig wicked hairdoes .

Han annonserte på forhånd for venner og familie at han kom til å vinne, slik at de møtte kvinnesterke opp. Og da underdogen overrumplet alle med å hanke inn prisen for beste herrefrisør, tok han mor og mormor med seg på scenen for å holde talen han hadde forberedt et halvt år i forveien.

-  Publikum ble blåst over ende, alle var bare: «Hvem i h****** er den gjengen?!» Det showet fikk meg virkelig inn i bransjen.

EN AV FRISØRGURU Trevor Sorbies medarbeidere overvar showet. Det ble Lees inngangsbillett til et eget merke med hårprodukter. Det er derfor han har kommet ens ærend fra Miami til Oslo - merket hans er nylig lansert her, og Lee er innom for å kaste litt glans. Om et par dager skal han til Brasil. Så står USA for tur. Han har ambisjoner om å slå igjennom på tv-shop over there .

Lee blir taus et lite øyeblikk.

-  Alt går i et slikt tempo. Jeg klarer aldri å fri meg fra den lille paranoiaen du vet, redselen for å bli avslørt som en bedrager. Det holder deg på jorda. Kanskje de vil synes at jeg er en pompøs liten fjert?