Den norske smak

Hvordan vi velger å møblere hjemmet kommer an på smak og behag - og geografi.

I Skeidar-butikken på Forus utenfor Stavanger sitter Helge (58) og Berit (57) Bjørnestad i en sofa og signerer papirer. De har kjøpt to bord fra møbelkjedens mest trendy avdeling.

- Vi godt voksne følger også med. Bordene er til hytta som snart er ferdig, sier Berit og stryker over det rettvinklede, hvite salongbordet med glassplate.

De danske BoConsept-møblene er det mest moderne du finner hos Skeidar. De selges hos samtlige 42 Skeidar-varehus over hele landet, men akkurat i denne butikken er de spesielt populære. Rogalendingene ligger i trendteten i Norge, det er her folk er mest bevisste på interiørmoter. Ikeas mest moderne kjøkkenfronter selger for eksempel bedre i Stavanger enn i Oslo.

Den landsdekkende kjøkkenkjeden Norema har også oversikt over de regionale forskjellene.

- Ja, særlig rundt Stavanger er de opptatte av moter og trender. Også i Bodø og i økende grad Tromsø, sier salgs- og markedssjef Carl Christian Christensen.

- På Vestlandet er det større etterspørsel etter mørke tresorter og på Østlandet er det mye malte, lyse farger, sier han.

En undersøkelse utført av analysebyrået Visendi, på oppdrag fra Avisenes Pressebyrå, viste at i Rogaland og Agder-fylkene er folk spesielt begeistret for kostbare designklassikere. Denne dyre smaken hadde ifølge undersøkelsen færrest tilhengere i Trøndelag, Nord-Norge og på Sør-Østlandet.

At møbelvalget påvirkes av om du bor i storby eller et mindre tettsted, er kanskje ikke så overraskende. Men alle tettsteder kan slett ikke skjæres over én kam. Smaken på sørlandskysten skiller seg fra innlandet, som igjen skiller seg fra Møre og Romsdal.

TRADISJONELL BLANDING: Salongen til Emmy og Bjørn-Ulf Østgård utenfor Kongsvinger er 20 år gammel. Sønnen kjøpte lik for noen år siden. Klokka er fra 1780. Alle foto: ELISABETH SPERRE ALNES
TRADISJONELL BLANDING: Salongen til Emmy og Bjørn-Ulf Østgård utenfor Kongsvinger er 20 år gammel. Sønnen kjøpte lik for noen år siden. Klokka er fra 1780. Alle foto: ELISABETH SPERRE ALNES Vis mer

- Det har jevnet seg ut de siste åra, men det er klart at det er noen forskjeller der ute, sier Anne Hjorteset, markedsansvarlig i møbelkjeden Fagmøbler som har butikker i en rekke tettsteder over hele Norge.

- For eksempel er det forskjell på innlandet og kystområdene. Men hele kysten kan heller ikke ses under ett; fra Sørlandet opp til Stavanger går fargevalget gjerne i hvitt, og så begynner det brune beltet. Innlandet har tidligere vært et tradisjonelt furudistrikt, men nå har furuen blitt erstattet med litt av alt. Olja eik har tatt mye av furumarkedet, sier hun.

I Skeidars butikk på Kongsvinger spør folk fortsatt etter furu, selv om kjeden har sluttet å føre det.

- Og da vi fortsatt hadde furu, solgte vi det mye lenger her enn andre steder i landet, sier varehussjef Jan Skyrud.

Han står i lampeavdelingen og har funnet fram en av bestselgerne, en «antikk», svart smijernslampe med glasskjerm.

- Denne selger vi i bøtter i spann, til folk i alle aldere. Den passer til litt rustikke hjem. Vi er nummer fire eller fem på salg av akkurat denne lampa på landsbasis. Jeg tror alle hjem i området må ha opptil flere av denne, sier Skyrud.

Butikken har også en BoConsept-avdeling, men de moderne, danske designmøblene får stort sett stå i fred.

- Nei, her på Kongsvinger selger vi mest mørkbeisede møbler. BoConsept er nok for moderne, linjene for rette. Det nytter ikke med hvit hud og høyglans her, sier møbelselger og BoConsept-ansvarlig Lill Berget Frantzbråten.

Den norske smak

- Butikkene våre kjører omtrent 90 prosent felles sortiment, resten er lokaltilpasset, forteller Per-Ivar Ekeberg, markedssjef i Bohus.

Han bekrefter at rogalendingene er tidlig ute med nye trender, og trekker også fram trønderne som langt mer moderne enn sitt rykte.

- Det er ikke i Oslo vi finner de hippeste trendsetterne lenger. Antakelig finner du prosentvis flere av dem i Stavanger-området. Også trønderne kan nesten være lenger framme enn oslofolk, mener Ekeberg.

Hovedstadens innbyggere har landets bredeste utvalg av design- og nisjebutikker. Likevel er det de store møbelkjedene som tar størstedelen av kundene. Men oslosmaken er slett ikke lett å plassere i én kategori. Både Skeidar og Bohus erfarer store forskjeller mellom hva som slår an i øst og hva som selger i vest.

- Vi har en butikk på Alna og én på Skøyen, og det er mye som selger godt det ene stedet, men ikke det andre. En tradisjonell hvilestol selger i massevis på Alna, men ingen på Skøyen. Der vil de derimot ha en Arne Jacobsen-liknende, stram lenestol fra Hellegjerde, sier Ekeberg hos Bohus.

Skeidar har også varehus både i øst og i vest - på Alnabru og Volvat.

- Volvat-kunden kjøper kostbare varer og er opptatt av valgmuligheter. Der går det ikke mye av de mest tradisjonelle møblene, og sofaer i svart hud selger ikke i det hele tatt. På Alnabru derimot, selger vi masse svarte skinnsofaer, sier Bodil Myhrvold, innkjøpssjef for møbler hos Skeidar.

- BoConsept selger best i de store byene. Oppover i Gudbrandsdalen selger vi minimalt av akkurat det, det samme gjelder når vi nærmer oss Kongsvinger og svenskegrensen. Men generelt ser vi et bredt spekter av smaksretninger over hele landet, understreker Myhrvold.

Likevel peker områdene i innlandet seg generelt ut som spesielt tradisjonelle i møbelsmaken.

Per-Ivar Ekeberg hos Bohus tror forskjellene handler mye om hvordan folk bor.

- Vi bor og lever på forskjellige måter, og innreder deretter. Tradisjonell stil er det folk flest har, kall det gjerne folkelig - og det er også det Bohus representerer.

Men butikken på Skøyen har et annet sortiment enn på Tynset. Oppover i innlandet vil de gjerne ha lunere, brunere, koseligere og litt tyngre møbler. Det er en annen type intimitet, mindre glass og stål enn langs kysten og i byene, sier han.

Hjemme hos Emmy (51) og Bjørn-Ulf (56) Østgård på Brødbøl utenfor Kongsvinger nikker ekteparet gjenkjennende.

- Vi har valgt ting vi trives med. Vi bryr oss ikke om moter, men kjøper det vi synes er behagelig å bruke, sier Emmy Østgård.

Da de flyttet fra gården og inn i et nybygd Block Watne-hus for sju år siden, tok de med seg noe av det gamle og kjøpte noe nytt.

- Det er praktiske løsninger, solide ting som tåler å bli brukt. Noe har vi arvet, og da handler det også om å finne nye ting som passer til, sier Bjørn-Ulf Østgård.

Den tradisjonelle spisestua kjøpte de over Internett fra Bohus. De mørkbeisede stolene og skatollet i samme farge glir rett inn blant den arvede klokka og den burgunderrøde skinnsalongen. Sistnevnte tok de med seg da de flyttet fra gården som sønnen overtok. Sønnen kjøpte for øvrig helt lik til sitt nye hjem.

Fra Kongsvinger ut til Brødbøl kjører du gjennom tjukk granskau på begge sider av veien. Husene i området er bygget i tradisjonell norsk stil, og det virker ikke overraskende at de fleste velger tradisjonelt også på innsida.

- Møblene folk kjøper skal også stemme med hustypen. Der de bygger moderne hus er det sannsynlig at man kjøper strammere møbler, sier Gunn-Helen Øye, sosialantropolog som har skrevet hovedoppgave om norsk bokultur.

- Stilen skal også aksepteres av miljøet der du bor. Bor du på Dovre og alle vennene dine har tradisjonell smak, så er det den smaken du er tillært. Da er det sannsynlig at du også velger den. I og rundt Stavanger er det høy tetthet av innovative eneboliger og boligfelt. Det har vedvart en stund nå, og stilen har satt seg kulturelt i området. Når én tør, tør også to og tre, sier Øye.

Ut mot fjorden i Sandnes kommune steker den samme sola som på Kongsvinger. Her består skogen for det meste av småvokst bjørk ispedd glatte svaberg og gule strå. Hytta til familien Bersagel ligger oppe på en liten høyde, er tegnet av arkitekt Thor Grashei og bygget lang og smal for å passe i terrenget.

- Av nye hytter i området er nok rundt 80 prosent moderne i stilen, sier Bjarte Bersagel (40).

Han driver designbutikken DFU på Ålgård i Sandnes, og har merket utviklingen i møbelmarkedet i denne delen av landet.

- Det selges ikke så mye tradisjonelle hyttemøbler lenger. På denne kanten av landet har vi heller ikke tradisjon for laftede hytter eller noen annen typisk stil. Når det ikke finnes noe erke-typisk «rogalandsk», er det mer åpent for noe nytt, tror han.

Familiehytta har de møblert med stramme møbler, fargerike innslag av nederlandsk design fra 1960-tallet, og også noen tradisjonelle Jær-stoler som ikke blir for dominerende i den ellers reinskårne stilen.

Bjarte Bersagel tror det er flere grunner til at rogalendingene nevnes som spesielt trendy.

- Folk blir mer og mer individuelle, og i området har vi mange impulser fra internasjonale innflyttere. Folk er veldig tolerante, det er ingen som reagerer når det bygges annerledes. Derfor tør vi mer, sier han.

gda@dagbladet.no

TRADISJONELT: Tunge, mørke spisestuer selger godt i innlandet.
POPULÆR: Varehussjef Jan Skyrud med Skeidar Kongsvingers bestselgerlampe. - Populært hos alle, uansett alder, sier han.
ORIGINALT: - Vi ville ikke ha et standard «Bohus»-hjem, sier Bjarte Bergsagel (40). Med kona Ellen (41), og barna Torstein (13), Bjørnar (15) og Marie (11) bruker han mye av sommeren på den moderne hytta.
MED PÅ TRENDENE: Helge og Berit Bjørnestad har kjøpt nye bord fra Skeidars moderne BoConcept-avdeling på Forus utenfor Stavanger. - Vi holder det moderne. Da vi bygget ut hjemme var det svart granitt på gulvet, stållamper og hvitt. Vekk med alt dilldall. Ungene våre ble helt imponerte, forteller de. Rogaland utmerker seg også på møbelvarehusenes oversikter over hvor trendene slår best an.
GOD PLASS: Emmy (51) og Bjørn-Ulf (56) Østgård bor utenfor Kongsvinger og tenker ikke på moten når de kjøper møbler. - Det viktigste er å ha plass til hele familien, sier de. Nærheten til granskogen kan ha noe med materialvalget å gjøre, tror ekteparet.
FØLGER MED: - Det bygges mye nytt, og vi har mange utlendinger i byen. Kanskje derfor vi er så trendy, lurer Eivind Olsen ved Skeidar i Sandnes.
LYST OG LETT: Terrenget rundt hytta til familien Bergsagel i Sandnes er lyst og åpent. Arkitekturen og innredningen likeså.