Den nye barnesykdommen

Hvert femte barn har symptomer på stress. Er det vi voksne som ofrer barnas helse for å nå våre egne mål?

{ndash}DET PÅGÅR ET EKSPERIMENT som vi ikke kjenner konsekvensene av, mener stressforsker Peter Währborg ved Sahlgrenska sjukhuset i Göteborg. Han har fulgt flere hundre svenske barn over år, og er bekymret. {ndash}20 prosent av barna har det vi kaller for biokjemiske markører for stress. Litt folkelig kan vi si at det er økt forekomst av stoffer som dannes når man er stresset, forklarer Währborg. Mange av barna har plager som forskeren mener kan skyldes for mye stress i hverdagen: Halvparten av 15-åringene har jevnlig hodepine. Halvparten av jentene i samme alder har jevnlig vondt i magen. {ndash}Min hypotese er at stress hos barn innebærer en økt risiko for å utvikle alvorlige sykdommer når de blir voksne: diabetes, hjerte- og karsykdommer og fedme. Vi har ingen bevis for at så vil skje, men mange indisier. Det er derfor jeg sier at det pågår et eksperiment vi ikke vet konsekvensene av. En norsk undersøkelse som HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen har foretatt blant 5000 skolebarn, viser at mer enn hver tredje jente i tiendeklasse føler seg nedfor hver uke. Mer enn hver tiende jente var lei og utslitt hver dag, og åtte prosent av dem hadde problemer med å sove hver kveld. {ndash}Barn og unge i dag opplever en uendelig mengde stimuli, og krav fra alle fronter. Mange av de unge føler et stort press fra venner, familie og omgivelser. Det er misforholdet mellom de kravene som blir stilt til dem, og det de selv føler at de kan gjøre med det, som kan føre til stress blant barn og unge, sier førsteamanuensis Siren Haugland ved Universitetet i Bergen. SVENSKE YLVA ELLNEBY (59) har vært førskolelærer og spesialpedagog i nesten hele sitt voksne liv. Etter hvert som åra gikk, syntes hun at ungene fikk større og større vanskeligheter med å lære. {ndash}Stadig flere barn trengte mer støtte. De hadde store problemer med å konsentrere seg.Førskolelæreren begynte å lete etter årsaken til at det var slik. Resultatet er presentert i boka «Om barn og stress {ndash} og hva vi kan gjøre med det». Hun mener at mange barn ikke takler de travle hverdagene vi voksne legger opp til. {ndash}Man kan venne seg til en livsstil, men ikke til stress. Vi tilpasser oss så mye at vi blir sjuke. Vi har fått et samfunn som vi voksne ikke tåler, og barna tåler enda mindre.Hun sier at flere og flere forskere er enige med henne: barn har en mer stresset hverdag nå enn før. {ndash}Det er mange årsaker til det. En av dem er at vi voksne har en mer hektisk hverdag, og de voksnes stress påvirker barna. En annen årsak er livsstilen. Mange voksne har så store ambisjoner på vegne av sine barn {ndash} de vil dem så inderlig vel. Derfor sender de barna på massevis av aktiviteter. Selv om hver aktivitet kan være lystbetont for barna, kan det totalt sett bli for mye, sier Ellneby. 11 ÅR GAMLE ODA DANSER ballett fire ganger i uka. Sammen med en venninne tar hun bussen fra Skøyen til Fagerborg i Oslo etter skoletid. {ndash}Det er kjempegøy, sier en smilende Oda til Magasinet. Lillesøster Maria (7) spiller tennis en gang i uka og er med på ballidrett i regi av SFO. Storebror Mathias (17) går på bandylinja på toppidrettsgymnaset, og trener mye på kveldstid. Den minste, Jacob (2), har foreløpig ingen aktiviteter. {ndash}Mitt inntrykk er at hele familien har det bra. Det er ingen signaler om at vi må legge opp hverdagen annerledes, sier far Hans Christian Grøner (41).{ndash}Så lenge ungene selv synes det er gøy, synes vi det er fint at de får holde på med det de har lyst til, selvfølgelig innenfor gitte rammer, sier mor Tone Lorentzen (38). Siden familien bor sentralt på Skøyen i Oslo, kan barna stort sett gå selv til sine aktiviteter. Som regel er alle hjemme igjen til klokka 18.00. {ndash}Middagen er familiens samlingspunkt. Man skal ha en meget god unnskyldning for ikke å komme hjem til middag, sier Tone. {ndash}DET FINNES INGEN FASITSVAR på hvor mange aktiviteter et barn kan være med på. Unger er så forskjellige. Men for noen barn kan et bursdagsselskap faktisk bli en stressfaktor, mener Ellneby. {ndash}Det er viktig å se det store bildet: hvor lange dager har barnet på skolen eller i barnehagen, og hvor store grupper må barnet forholde seg til der? Hvis barnet har lange dager i store grupper, bør man ikke legge opp til for mange aktiviteter på kveldstid. {ndash}Størrelsen på gruppa har stor betydning for barns helse. Jo yngre barna er, desto dårligere takler de å være i store grupper. For barn er det slitsomt å hele tida ha nye relasjoner.{ndash}Mener du det er uansvarlig at begge foreldrene har full jobb når de har små barn?{ndash}De familiene som kan jobbe redusert, er privilegerte. Må man jobbe fullt, må man prøve å kompensere for det når man er hjemme. Det handler om å gi barnet mye av egen tid og en sjanse til å roe seg ned. Man kan gjøre nesten hva som helst sammen med et barn, bare det går i rolig tempo og man ikke maser. {ndash}PÅ MANGE MÅTER ER DET NAIVT å tro at vi voksne kan bli utbrente og møte veggen, men at ungene skal gå fri. De er jo et speilbilde av hvordan vi lever, sier Jorunn Kimerud Haave (38) fra Notodden.{ndash}Vi merker godt at ungene blir mer «oppe i det» når vi er stresset, og har tatt konsekvensen av det, sier Gunnar Haave (35). Gunnar og Jorunn har derfor begrenset hvor mange organiserte aktiviteter ungene Mathias (2), Stine (8) og Marikken (14) får lov til å være med på hver uke. {ndash}Det kan være vanskelig å holde igjen, særlig fordi det er gode tilbud. Men vi har funnet ut at vi må velge vekk en del ting for å klare å roe ting ned, sier Jorunn. {ndash}Når man har tre barn, blir det mye stress. Vi har bare én pott med energi. Blir det for mye å gjøre, går det i grunnen ut over alt og alle, sier Gunnar. Jorunn og Gunnar har begge hatt redusert stilling på grunn av ungene. I fjor jobbet begge redusert: I år jobber Jorunn 60 prosent og Gunnar full tid.{ndash}Da attpåklatten kom, hadde vi lyst til å få mer tid med ham enn vi hadde fått med de to andre. Den tida de er små, går jo så utrolig fort, sier Gunnar. {ndash}Jobber man mindre, har man mer energi når man er hjemme og mer overskudd til ungene, sier Jorunn. Ekteparet er opptatt av at de ikke har fasiten. {ndash}Det er mange som klarer å kombinere full jobb og mange barn på en glimrende måte. Men for oss er det vanskelig. Vi er privilegerte som har mulighet til å jobbe redusert noen år, sier Jorunn. {ndash}PÅ MANGE MÅTER ER IKKE samfunnet vårt særlig barnevennlig, det preges for mye av at de voksne tar hensyn til seg selv. Jeg forsøker å være barnas stemme, sier stressforsker Währborg ved Sahlgrenska.Han viser til forskningsrapporter som forteller at barns psykososiale problemer har økt utover 90-tallet. {ndash}Stressrelaterte symptomer, som hodepine, magevondt og angst, er mer vanlig blant jenter enn gutter. Det kan virke som om stress hos gutter fører til at de blir mer utagerende. En fersk undersøkelse fra England viser at urovekkende mange barn sliter med hodepine og migrene: i alderen 12{ndash}18 år hadde 20 prosent av barna slike plager. Ifølge Dagens Nyheter viser tall fra den svenske Socialstyrelsen at bruken av magesårmedisin for barn under 15 år er fordoblet siden 1995. Liknende statistikker føres rett og slett ikke her i landet. En annen svensk undersøkelse, gjengitt i Svenska Dagbladet, avslører også at barn stresses og får mer voksenmedisin i dag enn for bare få år siden. Det er blant annet foreldrenes krav til idrettsprestasjoner og skolepress som gjør at barn blir stresset, viser denne undersøkelsen. {ndash}Jeg tror rett og slett at det går en grense for hvor mye barn kan tåle, sier Währborg. Han mener barn trenger langvarig og god voksenkontakt, mer enn mange barn får i dag. HJEMME HOS FAMILIEN Lorentzen/Grøner på Skøyen i Oslo er hele familien samlet rundt fiskesuppa. Både mor og far har full jobb, men har nesten alltid kveldene hjemme.{ndash}Vi har en rimelig hektisk hverdag, men det går greit når man er innstilt på det og har planlagt i forhold til det. Vi har våre faste oppgaver, slik at det ikke skal bli så mye stress. Foreldrene prioriterer å komme rett hjem fra jobb.{ndash}Vi har valgt å ikke sende ungene på SFO på morgenen. Da får vi heller jobbe litt om kveldene igjen hvis det er nødvendig. Vi har bevisste prioriteringer for å få dette til å gå rundt, sier Tone. Både Tone og Hans Christian har alltid jobbet full tid, og ungene er vant til det. {ndash}Jeg synes det er viktig at alle i familien føler at de har det bra og at de får gjøre det de har lyst til. Det gjelder også de voksne, sier Hans Christian. Men i helgene er det stille og rolige dager hjemme. Da sover familien lenge, og har lang frokost. {ndash}Den løsningen vi har valgt, er veloverveid. Skjer det noe, som tyder på at tempoet er for høyt, må vi selvsagt prioritere annerledes. Men akkurat nå trives vi slik vi har det, sier Hans Christian. {ndash}DET ER HELHETSBILDET som er viktig. Foreldre må vurdere om det er balanse mellom aktiviteter, tida barnet tilbringer i grupper og tida det har med voksne, sier Ylva Ellneby. Det er ingen grunn til å slå alarm etter ei hektisk uke. {ndash}Stress i korte perioder er ikke farlig, men blir det et mønster må man følge med. For mye stress kan føre til at hjernen ikke klarer å jobbe så bra, og det påvirker også immunforsvaret, sier Ellneby. {ndash}Men hvordan kan man vite når barnet har fått nok?{ndash}Hvis barnet endrer oppførsel, kan det være en indikasjon. Blir det sintere, mer urolig, mer kranglevorent eller kanskje mer innesluttet, er det på tide å tenke hva som kan være galt. Prøv å bli bevisst hvilke stressfaktorer dere har i din familie, og se hva dere kan gjøre med dem. Ellneby ønsker at foreldre kunne få tilbud om en slags foreldreskole, hvor de fikk lære hva barna trenger. {ndash}Men jeg prøver faktisk ikke å gi foreldrene dårlig samvittighet. Man behøver ikke å være superforeldre, det holder om man er tilstrekkelig bra foreldre. Er foreldre for egoistiske? anne.kristin.hjukse@dagbladet.no

<HLF>Tidlig oppe: </HLF>Klokka åtte om morgenen må både store og små i familien Grøner/Lorentzen være ute av huset for å rekke jobb, skole og barnehage. Pappa Hans Christian Grøner (41)sørger for at Maria (7), Jacob (2) og Oda (11) får en skikkelig frokost før alle drar hver til sitt.
<HLF>Et puslespill: </HLF> Mamma Tone Lorentzen (38) kler på Jacob (2) før hun skal på jobb, mens Oda (11) og Maria (7) klarer seg selv. {ndash}<TH>Vi har en rimelig hektisk hverdag, men det går greit når man er innstilt på det og har planlagt i forhold til det. Vi har våre faste oppgaver så det ikke skal bli stress, sier Tone.
<HLF>Mer hjemme: </HLF> Både Gunnar Haave (35) og Jorunn Kimerud Haave (38) har hatt redusert stilling for å få mer tid til Marikken (14), Stine (8) og Mathias (2). {ndash}<TH>Når man har tre barn, blir det mye stress. Vi har bare én pott med energi. Blir det for mye å gjøre, går det utover alt og alle, mener foreldrene.