Den nye usynlige platebransjen

Det er Telenor som tjener på nettpiratene

Denne debatten ruller og går, men lite nytt er etter min mening tilført i løpet av de siste åra. Jeg ønsker derfor å igjen presisere noen poenger tatt fra et innlegg jeg skrev i 2002, det virker som om få er villige til å se på problemene fra dette perspektivet:

I gamle dager var modellen på den utskjelte næringskjeden kalt platebransjen omtrent slik:

Opphavsmannen skrev låter som artisten spilte inn, for deretter å la plateselskapet trykke opp CD-er som platebutikkene så solgte til forbrukeren.

Artisten fikk en andel av dette platesalget i form av royalties (en prosentandel fra salget) - i snitt ofte mellom 10-15% av den prisen plateselskapet fikk betalt for en CD fra platebutikkene.

Opphavsmannen fikk sin andel i form av at plateselskapet betalte en avgift for hvert eksemplar de trykket opp av en CD som inneholdt en opphavsbeskyttet sang til TONO, som videreformidlet disse pengene til rett opphavsmann.

Dette var snakk om rundt 10-11% av den prisen plateselskapet fikk fra platebutikkene fordelt på antall sanger en inneholdt.

Opphavsmennene fikk dessuten betalt fra kringkasterne hver gang disse spilte en av deres beskyttede sanger på radio eller tv; også denne avgiften ble innkassert av TONO.

I de senere år kom også GRAMO på banen, og innkasserte penger for trykte CD-er og kringkasting av disse på vegne av artistene som opptrådte på innspillingene.

• Opphavsmenn tjente derfor penger via TONO-inntekter.

• Artister tjente penger i form av royalties fra CD-salg og GRAMO-inntekter.

• Plateselskapene tjente penger på CD-salg.

• Platebutikkene tjente penger på CD-salg.

• Kringkasterne tjente penger i form av reklameinntekter.

• Forbrukeren betalte for sluttproduktet.

Nå om dagen lager derimot opphavsmennene sanger som artistene spiller inn, og som deretter blir distribuert, kringkastet og (i noen tilfeller også) solgt direkte til forbrukeren -- alt dette via internett.

Den nye platebransjen, nemlig næringskjeden som består av:

Teleselskapene, som eier og innkrever avgift for tilkobling til- og bruk av nettet – hvor all denne musikken distribueres; de musikkbaserte nettstedene som drar inn reklameinntekter gjennom å formidle musikk via sidene sine; og gratisforbrukerne som deler disse filene fritt seg imellom – har alle kun én ting til felles:

Ingen av disse leddene betaler lenger opphavsmenn eller artister for jobben de gjør.

Det sier seg vel selv at dette nok kommer til å ende dårlig, med mindre ett eller flere av disse leddene i denne nye platebransjen begynner å gjøre opp for seg til arbeiderne som lager produktene?

Forbrukerne har (i ett foreløpig ganske lite, men samvittighetsfullt antall) begynt å kjøpe musikk via nettet. Ære være dem for det.

Men hva om alle dere som betaler teleselskapene i dyre dommer hver måned for å sitte å laste ned gratis musikk, virkelig sto opp for de artistene dere bedyrer at dere bryr dere så mye om, og forlangte at også den nye bransjen avser litt av det de tjener til de som faktisk gjør hele jobben?

Det er veldig hipt å kritisere de store stygge ulvene i form av de gamle plateselskapene og TONO, men de gamle ulvene betalte iallfall en bitte liten prosentandel av inntektene til oss, før de gikk på byen og svidde av firmakortet.

Det gjør ikke sjefene i Telenor.