Den olympiske ånd

Johann Olav Koss (33) har flyttet til Canada, giftet seg med en av verdens mektigste forretningskvinner og blitt stefar til to. Men når han åpner munnen, handler det fortsatt om OL.

JOHANN OLAV KOSS står i resepsjonen på luksushotellet «Little America» med en kaffe i pappkrus med plastlokk og venter på nederlandsk TV som er litt forsinket gjennom sikkerhetskontrollen med sitt kamerautstyr. Beige bukser og strikkegenser som går i bruntoner. Men blikkfanget er den mosegrønne, badekåpeliknende, ankelside frakken i blankt kunststoff.På ryggen har Koss de hellige OL-ringene i glinsende gull. Han likner på en tungvektsbokser på vei inn i ringen. Det oppsiktsvekkende plagget er en del av uniformen til medlemmene av Den internasjonale olympiske komité, verdens mektigste idrettspamper som ble så grundig skandalisert nettopp her i Salt Lake City at De olympiske vinterleker 2002 som nå går mot slutten, sto i fare for å bli flyttet.Skandalen var begynnelsen på slutten til Antonio Samaranchs regime i IOC, og dermed en ny sjanse for det store prosjektet som Koss tok med seg fra OL på Lillehammer. DET ER MANGE som ikke liker Johann Olav Koss. Noen liker ham ikke fordi han utfordrer dem, som da han brakte idrettspresident Kjell O. Kran helt ut av fatning med sin kritikk av idrettsledelsens ulne holdninger til de norske dopingskandalene under Sydney-OL. Andre liker ham ikke fordi han er så prektig. Og de mener at han ga bort den ene premiebonusen på 250 000 fra Lillehammer-OL som en rein investering i merkevaren «Koss». Da forfatteren Erlend Loe ga ut boka «Naiv.Super», ble han blant annet spurt om det var flere kjernekarer før i tida enn nå. Det mente Loe, men Johann Olav Koss nådde nesten opp. «Han drar det vel litt langt igjen. Kjernekarer skal ikke streve for å bli kjernekarer, hvis du skjønner hva jeg mener,» sa Loe. Atter andre liker ham ikke fordi han er en av ytterst få nordmenn som intervjues direkte på CNN og ellers i de fleste av alle verdens TV-markeder. Eller fordi han har giftet seg rikt i Canada. Det ligger mye god misunnelse i å mislike Johann Olav Koss. Men hva med ham selv? - Er du lykkelig? - Ja, det er jeg. Jeg setter enormt stor pris på det jeg har. - Hvordan er det å være stefar for Frank (10) og Nikki (8)? - Det er kjempebra. Jeg har fått et veldig godt forhold til barna. Og Belinda har klart det enestående å beholde vennskapet med sin eksmann som, også er gift på nytt, sier det avtroppende norske utøvermedlem i Den internasjonale olympiske komité. Han har invitert konas eksmann og hans nye kone som sine gjester til Salt Lake City. De kom til OL-byen sammen med Belinda Stronach og de to barna. - Jeg beundrer Belinda for det hun har gjort, det hun gjør og det hun står for, sier Johann Olav, som rangeres som nummer fem på Bud Greenspans liste over de ti største vinterolympiere gjennom alle tider. - Vi er veldig beskyttende om vårt private liv, sier han nesten som en unnskyldning. Likevel har skøytestjernens privatliv fått mye mediedekning. Særlig på den tida da han nesten ble gift med det australske svømme-esset Samantha Riley. De norske bryllupsgjestene var invitert til Brisbane da bryllupet ble avlyst. De måtte avinviteres pr. sørgelig brev. I stedet ble det bryllup med Belinda et drøyt år seinere. Hun er arvingen til milliardselskapet Magna International Inc., verdens ledende produsent av chassis og bildeler, med 54 000 ansatte i 17 land og årlig omsetning på over 50 milliarder kroner i 1998. Siden 1995 har hun også vært president i Fair Enterprise Institute som skal bidra til å videreutvikle det kanadiske samfunnet med vekt på miljø og demokrati. De bor i Toronto og Koss ser litt undrende på meg når jeg spør om de der slipper unna en del medieoppmerksomhet. - Det trøkket er stort nok også der, sier han knapt. Men er de to sammen også nesten litt for perfekte? Litt for gode for denne verden, liksom? Men jeg liker Koss. Han har kjempet ned mye motstand og brukt krefter og tid der andre ville gitt opp. Og han er ikke kommet hit for å snakke om familielivet. Nå er det OL. DE MOSEGRØNNE badekåpene holder IOC-medlemmene varme på VIP-tribunene rundt om på arenaene og er lett gjenkjennelige. Stort sett er det godt voksne mennesker inni dem. Koss er fremdeles en ung mann, men på vei ut av IOC. Han går av for aldersgrensen for utøverrepresentanter som må gå av åtte år etter sin siste OL-deltakelse. - Det er en regel jeg kjempet hardt for i reformprosessen. Vi trenger utskiftningen, sier Koss. - Det betyr at en epoke er slutt, både for deg og IOC. - Og kanskje er begge like lettet, ler han. - Blir det noen gang en Dr. Koss med praksis og pasienter? - Det vet jeg ikke. Men jeg bruker mye av kunnskapen jeg fikk under studiet i det arbeidet jeg nå driver. Med det mener han Olympic Aid, som nå er blitt en del av OL-familien, nesten mot alle odds. 33-åringen Johann Olav Koss hører til i det internasjonale nettverket av politikere, organisasjonsledere, næringslivsledere og pengesekker som hjelper hverandre med å få ting til i verdenssamfunnet. Her er medlemskapet like personlig som det er fritt for andre medlemsbevis enn den tilgangen til maktens korridorer og de luksushotell som følger med. Det kan virke litt voldsomt på en norsk heimføding, og det krever sitt og koster litt å bevege seg rundt i miljøet. Det er lett å bli oppfattet som en egosentrert streber når du er på innsiden av alle tausperringer og sikkerhetsperimeter som mer enn mye annet representerer klasseskillet i vår tid. I «Little America» bor IOC og deres gjester som i en innegjerdet militærleir. For alt jeg vet er det luftartilleri montert på taket mens Koss bor her. Det virker sant å si ikke som om Dr. Koss tenker på å åpne praksis og ta imot pasienter i nær framtid. Men det er mye god medisin i Olympic Aid. Dr. Koss høres ut som verdensdoktor Gro Harlem Brundtland når han snakker om helsefordelene ved å drive idrett. - Jeg vil ikke sammenlikne det jeg gjør med det hun gjør, men vi samarbeider med Verdens helseorganisasjon, sier Johann. Hun var her før OL for å kaste glans over Olympic Aid. KOSS SOM SATTE tre verdensrekorder og tok tre gullmedaljer i Vikingskipet på Hamar i 1994, er som idrettsmann og lege sjokkert over hvilke sjanser enkelte idrettsutøvere tar med sin helse. Han var en av stifterne bak den uavhengige dopingkontrolløren Wada, og vil nå rette oppmerksomheten mot ansvaret til idrettsledere og leger. - Når vi kan stille leger og ledere ansvarlig, blir det plutselig ikke så populært lenger å skaffe dop. For å komme dopingen ordentlig til livs, må vi angripe systemet rundt utøverne. Men legene må straffes nasjonalt. Det kan ikke idrettsbevegelsen gjøre. Koss tror at dopingarbeidet de siste åra har gitt resultater. - Med de tøffe testene som brukes her under OL er det lite sannsynlig at noen har klart å jukse, sier han og reklamerer for «Dopingpasset». - Utøveren signerer på at han driver en dopingfri idrett og støtter kampen mot doping. Han melder fra hvor han oppholder seg og trener til enhver tid og kan testes når som helst. Men det er Olympic Aid som er det store helse- og hjelpeprosjektet til Koss. Det begynte med en idé av Line Urke som da jobbet i den norske organisasjonskomiteen på Lillehammer. - Ideen er at idrett kan brukes til å fremme utvikling, fred og helse. Juan Antonio Samaranch likte prosjektet veldig dårlig. Hans visjon av De olympiske leker lå nærmere dyrkingen av super- og overmennesket som vi kjenner fra betente, ideologiske strømninger. Den gamle Franco-ministeren ville ikke ha noe av et OL som hadde et underbruk som drev humanitært arbeid for de svake og fattige. - Det var organisasjonskomiteen i Lillehammer med Audun Tron og Gerhard Heiberg som bare dro det i gang etter at Line Urke kom med ideen. Samaranch måtte bare gjøre gode miner til slett spill og late som om han også var begeistret for framstillingen av idrett som passende lek også for fattige og svake som manglet utstyr, organisering og infrastruktur. Men foran OL i Atlanta skulle det være slutt. Og det var det også, inntil Koss fikk Andrew Young, USAs tidligere FN-ambassadør under president Jimmy Carter, på laget. - Det var vanskeligere å overbevise amerikanerne om verdien av prosjektet, men når Andrew Young sier hvordan noe skal være i Atlanta, så blir det sånn, sier Koss. I NAGANO I Japan var det ingen Andrew Young å alliere seg med for Johann Olav Koss. - Der ble det ingen Olympic Aid. Samaranch hadde seiret. De olympiske ringene skulle ikke lenger belastes med fattige, subsidierte masseidrettsutøvere som kunne stjele penger og oppmerksomhet fra supermennesker som er raskest, sterkest og spenstigst i hele verden. Inntil det ble avslørt hvor korrupte noen av Samaranchs medlemmer i IOC i virkeligheten var der de sto på lista over bestikkelser som OL-komiteen i Salt Lake City hadde delt ut for å sikre seg de IOC-stemmene som var til salgs. Da skandaleavsløringene traff Samaranch midtskips under vannlinjen, begynte han å se seg om etter noe som kunne pynte på IOCs synkende image, og der var uutryddelige Koss. - Etter krisa her i Salt Lake City ble Samaranch samarbeidsvillig i Sydney. Takket være krisa ble det en åpning. Så kom reformkomiteen og nye vinder blåste Samaranch ut av formannsstolen i IOC som han i egne øyne satt i på livstid. Nyvalgt president ble Jaques Rogge, som mener at Olympic Aid er en verdifull utvidelse av OL-ideen. - Vi skriver under kontrakt med IOC under dette OL. Utviklingen har skutt fart etter at Rogge tok over. Han blir nå ny styreformann i Olympic Aid, sier Koss. - Her i Salt Lake er støtten stor med OL-sjef Mitt Romney i spissen. Mitt og Ann Romney donerte forleden en personlig sjekk på en million norske kroner til Olympic Aid, sier Koss som blir stadig mer av en doktor med utvidet turnustjeneste i verden. Og da Koss så en halvsjuk Ådne Søndrål kjempe seg inn til en bronsemedalje på 1 500-meteren som han var kommet for å vinne, var det skøyteløperen, vennen og den evige igangsetteren som trådte til på én og samme gang. Koss snakket som en foss om hvor enormt det var av Ådne å stille opp som han gjorde. - Han ville ikke gi seg, sa Koss. - Jeg synes synd på Ådne fordi han ikke fikk være hundre prosent akkurat i dag. Du har bare denne ene dagen. Etter gullrushet på Lillehammer forlot han sporten som aktiv utøver. Nå ser han idretten fra tribuneplass. - Jeg er glad jeg ikke går på skøyter i dag. Utviklingen er helt enorm, sier han. Og vil ha Vikingskipet på Hamar som en permanent skøytearena. - Det må vi ha hvis vi skal bli gode, sier Koss. Det er det det handler om. halvor.elvik@dagbladet.no

<HLF>Godt gift:</HLF> Johann Olav Koss og kona, styrtrike Belinda Stronach.
<HLF>I aksjon:</HLF> Koss etter gulløp under Lillehammer-OL.