Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Den røde fare

Diskresjon er et ord som ikke finnes i rødbetens vokabular.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JEG HADDE EI HVIT SKJORTE. Jeg skal ikke si hvilket merke den var, men den ble kjøpt i en butikk der ekspeditøren måler deg opp og ned før han {ndash} under tvil {ndash} nedlater seg til å hjelpe deg. Så den var ganske dyr. Men den var verdt det. Når jeg hadde den på meg, fikk den meg til å se kjekkere, tynnere og penere ut enn det jeg egentlig er. Du kan tro jeg likte den skjorta. Men så en dag gikk jeg inn på kjøkkenet med skjorta på. Og fire minutter seinere var den ikke lenger helt hvit. En diger, sjokkrosa flekk lyste på magen min - som om en av Liberaces forlatte drømmer eller Barbara Cartlands sjel hadde bestemt seg for å slå seg til ro mellom den tredje og femte knappen på skjorta mi. Vanligvis pleier jeg å søle rødvin, og det er kjedelig, men ikke så vanskelig. Jeg har litt salt og ei flaske Zalo på badet, og det gjør susen. Denne gangen var det rødbetsuppe - og skjorta var tapt for alltid. For selv om smaken er god, og fargen er blendende vakker, setter rødbeten de aller verste flekkene du kan tenke deg. På samme måte som sufflé og majones er harde mot slappe kokker, er rødbeten nådeløs mot omgivelsene til slappe og sølete kokker. Klær, skapdører, duker, hvite katter, middagsgjester {ndash} ingen blir spart. DISKRESJON ER ET UKJENT BEGREP i rødbetens verden. Med en gang du får den ut av det kjedelige skallet, lyser den mot deg med sin frekke se-på-meg-jeg-er-ikke-redd-for-å-bli-angrepet-av-en-illsint-spansk-okse-holdning {ndash} som om den vil erte deg, spørre deg om du er modig nok til å bruke den. Hvis du ikke vil at maten skal se ut som ei signallampe, er ikke rødbeten det rette valget. Lager du en gryterett med rødbete, vil snart alt ha den samme røde fargen: «Her er jeg! Her er jeg!» roper rødbeten, så høyt at det er vanskelig å smake noe annet. Og på samme måte som man alltid gjør sitt beste for å overse bråkete gutter som skriker etter oppmerksomhet, har rødbeten blitt ignorert. Den ble ikke invitert til de fine bord, men oppbevart i kjelleren i tilfelle Nøden kom og banket på. På tysk heter den mangelwurzel, grønnsaken man bare spiste når alt annet manglet.DET ER LETT Å FORSTÅ at rødbeten ikke passer blant de fint avstemte smakene i det franske kjøkkenet, eller for hvitkledde kokker. Men det er ingen grunn til å plassere den på verstingskole av den grunn. Den knallrosa fargen, og den intense, søte smaken er ikke bare et rop om oppmerksomhet. Det er også en invitasjon. «Spis meg, elsk meg, pisk meg!» Gir du rødbeten en omgang juling, vil den {ndash} i motsetning til verstinger i menneskeverdenen {ndash} bare bli bedre. Jeg blir i hvert fall alltid overrasket over hvor mye chili som skal til for å matche rødbetsmaken, hvor mye kokosmelk som skal til for å gjøre den aggressive søtheten mildere, og hvor lite vodka som skal til før man merker det etter en diger tallerken borsjtsj. RØDBETSALAT MED ROQUEFORT OG KAPERS En enkel og deilig salat. Ettersom alt har en tendens til å ta farge av rødbetene, pleier jeg ikke å blande salaten, men legge den opp på tallerkenene. Jeg liker best å servere den på ei skive brød, men det får være opp til deg hva du gjør. Til 4 personer: 4 rødbeter 200 gram brekkbønner eller sukkererter 200 gram roquefort en neve kapers litt sitronsaft olivenolje pepper 1 fedd hvitløk 4 skiver landbrød, helst litt tørt Del rødbetene i terninger og kok dem i lettsaltet vann eller kraft til de er kokte, men fortsatt litt faste i midten. Forvell brekkbønnene til de er kokte, men fortsatt faste inni. Gni brødskivene litt inn med hvitløk {ndash} det funker i grunnen bare hvis brødet er tørt, hvis ikke er det ikke så farlig heller. Fordel rødbetene på skivene. Klem over litt sitronsaft, kvern over malt pepper. Skjær opp roqueforten. Fordel ost og kapers på skivene. Hell over litt olje og server.IRAKISK RØDBETGRYTEDe siste åra har vi nordmenn blitt enormt mye mer interessert i etnisk mat. Samtidig har ikke perioden fra 1990 vært altfor super for Irak, og irakisk mat har ikke klart å bli så veldig populær i Norge. Bortsett fra masse ingefær har denne retten mye til felles med en russisk borsjtsj, så du kan godt ha en knert vodka oppi. Jeg synes det er best uten. Egentlig var det meningen å ha litt røykt irakisk sauekjøtt oppi, men sånt er det vanskelig å få tak i, så jeg bruker litt bacon. Til 4 personer: 600 gram rødbeter1 fennikel2 stenger stangselleri1/2 purre2 fedd hvitløk3 ts spisskum3 kardemommefrø1 liter grønnsakbuljong20-30 mynteblader5 cm av en ingefærknollrømme eller yoghurtVarm ei panne og rist spisskum inntil den begynner å gi fra seg god lukt, men ikke så lenge at den blir brun.Skrell rødbeten og skjær den i like store terninger. Hakk fennikel, purre og stangselleri. Knus hvitløken med sida av en kniv. Skjær ingefæren i tynne skiver. Ha rødbeter, purre, stangselleri, fennikel, hvitløk, 2 ts spisskum, kardemommefrø, halvparten av myntebladene og mesteparten av ingefæren i ei gryte. Hell over grønnsakbuljongen og la koke til rødbetene er møre. Del baconet i små stykker og stek til de er stekt, men ikke helt sprø. Sett til side.Smak på gryta og sjekk om den smaker passe mye ingefær. Ha gjerne i litt frisk ingefær. Hell over i boller. Strø over litt mynte, litt sitronsaft, spisskum, bacon og rømme. Server.RØDBETSUPPE MED KOKOS OG CHILIDette er ei virkelig livgivende suppe som kan trøste selv den mest håpløse melankoliker. Det er veldig stor forskjell på hvor sterk smaken på rødbetene er, på hvor søt kokosmelka på boks er, og på hvor sterke chiliene er {ndash} så du må bruke tunga mye underveis. Jeg bruker kalvekraft for å gjøre suppa salt, men det er fullt mulig å bruke grønnsakbuljong, kyllingkraft eller rett og slett salt. Til 4 personer: 800 gram rødbeter1 løk2 fedd hvitløk2 sitrongress1-3 røde chili5 dl kalvekraft2-3 dl kokosfløte1 limeKorianderOlje, helst solsikkeoljeRens rødbetene og skjær dem i terninger. Rens løken og skjær den i skiver. Skjær chili i skiver. Knus hvitløk. Rens sitrongress, knus med baksida av en kniv og skjær den i skiver. Skjær av litt av limeskallet og skjær det i tynne strimler. Stek løken i ei gryte eller dyp stekepanne på lav varme i litt olje sammen med hvitløk, sitrongress og mesteparten av chilien. La løken bli myk, men ikke brun. Ha i rødbetene, krafta, limeskallet og litt av kokosfløten og la koke til rødbetene er myke - det skulle ta omtrent 20-25 minutter. Ha i resten av kokosfløten, og smak til om det trengs mer chili for å gi den litt styrke. Press over safta av limen og la koke i fem minutter til. Hell suppa i en kjøkkenmaskin og kjør inntil suppa er en myk masse. (Ingen kjøkkenmaskin? Det går greit å ikke mose suppa. Smaken er den samme.) Hakk koriander. Hell suppa i tallerkener, strø over koriander og eventuelt sukkererter eller krutonger.

Denne saken har tidligere stått på trykk i Magasinet. Andreas er til seters for å spise seg feit. Han er tilbake med nye oppskrifter 2. august.

<HLF>Livgivende suppe:</HLF> Rødbetsuppe med kokos og chili.
<HLF>Irakisk rødbetgryte: </HLF>Ta gjerne en knert vodka oppi.
<HLF>Rødt og godt:</HLF> Rødbetsalat med roquefort.