Den siste amerikanske desertøren i Pyongyang

- Jeg kommer til å leve her til jeg dør, sier han.

15. AUGUST 1962 løp 21 år gamle James Joseph Dresnok over den minelagte grensen fra den demilitariserte sonen mellom Sør- og Nord-Korea og inn på nord-koreansk territorium.

Han ble nær drept av nord-koreanske soldater, ble tatt til fange, ført til hovedstaden Pyongyang og satt i avhør.

Etter dette har han aldri forlatt Nord-Korea. Dresnok har levd hele livet i verdens mest lukkede land, fullstendig avsondret fra sine tidligere amerikanske venner - og fra kona som forlot ham før han dro til Korea. 

Nord-Korea er blitt styrt av et kommunistisk dynasti i mer enn 60 år.

DRESNOK HADDE vært på tjuvperm kvelden før 15. august, og visste at han kom til å bli straffet av sin nærmeste offiser. Han var lei av livet, ville ikke ha straff, og valgte å stikke av.

- Jeg var drittlei av barndommen, ekteskapet, militæret, hele livet mitt. Jeg tenkte «til helvete med alt sammen», forteller han til dokumentarfilmskaper Daniel Gordon i filmen Crossing the Line som vises på Eurodok-festivalen på Cinemateket denne uken.

- Jeg kommer til å leve her og la staten ta vare på meg, til jeg dør, forteller Dresnok fra Pyongyang. Han er den siste amerikanske militærdesertøren fra 60-tallet som fremdeles lever i landet.

DE SISTE ÅRENE har fortellingene om amerikanerne i Nord-Korea vært flere. Desertørene var lenge en skamplett for USA, og ble lite omtalt. Nord-Korea brukte dem på sin side for alt de var verdt - i propagandafilmer og artikler, som et bevis på den imperialistiske supermaktens iboende svakhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den siste amerikanske desertøren i Pyongyang

Den mest kjente amerikanske desertøren de senere år er Charles Robert Jenkins som dro fra Nord-Korea i 2004. Da hadde han og Dresnok levd side om side i flere tiår.

Jenkins\' historie beveget en hel verden, spesielt kjærlighetshistorien mellom ham og hans japanske kone Hitomi Soga.

Soga ble kidnappet av nord-koreansk etteretning i 1978, og giftet seg - uten tilsynelatende å ha noen særlig egen vilje i saken - med Jenkins i Nord-Korea i 1980. Da hun fikk forlate landet for første gang i 2002, dro hun aldri tilbake.

Etter press fra Japan fikk Jenkins og parets to døtre komme etter i 2004. Han sa selv at han ikke visste om hun fremdeles ville ha ham, men paret ble gjenforent og lever nå på den japanske øya Sado der hun ble født.

FORHOLDET MELLOM Jenkins og Dresnok var aldri spesielt nært. Dresnok skildrer i intervjuene Jenkins som en drikkfeldig, svak og ensformig mann.

De røk uklare allerede i 1965 fordi Jenkins var dominerende, hadde høyere rang i militæret og derfor forutsatte at alle skulle føye seg etter ham, hevder Dresnok.

De to omgikk hverandre og hverandres familier bare av bekvemmelighet, og fordi de var plassert samme sted av myndighetene.

Jenkins har på sin side rettet sterke anklaget mot Dresnok etter at han forlot Nord-Korea. Han hevder den gamle kameraten var voldelig mot ham flere titalls ganger.

Dresnok, som fikk vite om anklagene mot ham av dokumentarfilmskaperne, er rasende og hevder han lyver. Han innrømmer å ha tafset litt på kona til Jenkins under en fest, og at de kom i fysisk klammeri et par-tre ganger, men benekter både karakteristikkene som blir ham til del og ikke minst Jenkins kritikk av det kommunistiske systemet.

- Jeg kunne ha drept ham, sier han i dokumentaren, og tilbakeviser alle anklagene.


DET ER EN
storvokst mann, glad i alkohol og sigaretter og tilsynelatende åpen om følelser og forhistorie man møter i «Crossing the Line». 

Dresnok har kanskje litt brutale trekk - og virker selvrettferdig i enkelte av fortellingene om sitt eget liv. Men han klager lite, og framhever ikke vanskelighetene han har hatt.

Han lever svært nøkternt i Pyongyang, har to sønner fra sitt første ekteskap og en liten sønn med sin nåværende kone.

- Jeg vil ikke ha det annerledes, sier Dresnok.

Bortsett fra å være propagandafilmstjerne på 70-tallet og spredt arbeid med undervisning i muntlig engelsk senere har han ikke arbeidet i særlig grad.

TIDLIG PÅ 60-TALLET var det fire amerikanene som deserterte og krysset grensen til nord; Larry Allen Abshier (død i 1983), Jerry Wayne Parrish (død i 1996), Dresnok og til sist Jenkins i -65.

Dresnok, Perrish og Abshier angret tidlig, og forsøkte å flykte i 1965. De dro til den sovjetiske ambassaden i håp om å få dra videre til Sovjet, men ble svært dårlig mottatt og sendt rett i armene på koreanske sikkerhetsfolk.

- Etter dette bestemte jeg meg for å lære koreanernes form, deres språk, kultur og revolusjonens politikk og historie, forteller Dresnok.

Han innrømmer at amerikanerne levde helt avsondret fra resten av samfunnet til utpå 70-tallet da de fikk statsborgerskap, men hevder vaktene mer var som tjenere for dem, og at de brukte tiden til å fiske, feste og lese verkene til «Den store lederen».

JENKINS FORTALTE en helt annen historie i 2004. Ifølge japanske psykiatere hadde han da en panisk lidelse fordi han hadde vært mistenkt for spionasje og blitt sensurert og overvåket hele tiden i Nord-Korea.

I rapporten fra legene hevdes det at de amerikanske desertørene måtte leve sammen på 60-tallet for å kritisere hverandre og sin kapitalistiske ideologi, og at de ble utsatt for slag i ansiktet og annen fysisk avstraffelse under indoktrineringsfasen.

En helt annen historie enn den Dresnok forteller.

DRESNOK HADDE lite å beskytte da han deserterte i 1962. Knust av kjærlighetssorg, med liten vilje til å underkaste seg, uten familie og med få venner hjemme.

Han mistet moren som barn, ble sendt bort fra faren, og vokste opp i foster- og barnehjem i USA. Han fikk lite kjærlighet, hadde ingen midler, og få muligheter da han ble voksen.

Han vervet seg til militæret allerede som 17-åring.

Begge de voksne sønnene hans går nå på et college for fremmede språk i Nord-Korea.

- En fattig fyr som meg ville aldri hatt råd til å sende dem på college i USA. Jeg syns synd på Jenkins\' barn, de har ingen framtid nå, sier han.

Han avviser alt USA står for i dag.

DET FRAMKOMMER ikke i dokumentaren hva slags restriksjoner som ble lagt på filmteamet og Dresnok selv under intevjuene.

Han framstår som fullstendig lojal overfor regimet, men etter det man kjenner til fra Nord-Korea har han heller ingen mulighet til å ytre seg kritisk så lenge han fremdeles lever i landet.

På 90-tallet opplevde befolkningen i landet flere år med ekstrem matmangel og det anslås at flere hundretusen, kanskje så mange som millioner, døde.

- Jeg husker vanskelighetene godt, sier Dresnok i dokumentaren, og får et ulykkelig drag over ansiktet.

- På grunn av USA og Japans blokkade og sanksjoner døde tusenvis - jeg tror kanskje hundretusenvis - av koreanere. Men mitt liv forandret seg ikke, myndighetene sørget alltid for at jeg fikk mine risrasjoner, sier han.

DRESNOK HAR BLITT en gammel mann, med hjerteproblemer legene mener kommer av for mye mat, alkohol og sigaretter. Han forteller om smerter i beina. På tross av at legene ber ham innstendig om å legge om livsstilen, lever han som han pleier i Pyongyang.

- Jeg er altfor glad i alkohol, innrømmer han sammen med en gruppe eldre menn som fisker, griller og drikker sammen.

- Dette er det typiske koreanske livet, sier han smilende i det han tømmer sitt tredje glass med brennevin på brygga.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

LENGE ETTER KRIGEN: Militære angrep forekom langs grensen lenge etter at Korea-krigen tok slutt i 1953.
BRUKT I PROPAGANDA: Slik ser fortellingen om Dresnok ut på gamle nord-koreanske propagandaplakater.
- DETTE ER DET KOREANSKE LIVET! Dresnok er blitt 67 år gammel, og er en storvokst mann litt vel glad i alkohol og sigaretter. Han lever sitt vante liv selv om legene ber ham instendig om å endre livsstil.
KOM ALDRI HJEM IGJEN: Unge James Joseph Dresnok deserterte fra det amerikanske militæret og løp over grensen til Nord-Korea i 1962.
FRA KOREA-KRIGEN: Den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea er den strengest militært bevoktede grensen i verden. Her tjenestegjorde Dresnok før han stakk av.
LOJAL: Fra sitt hjem i Pyongyang forteller Dresnok i dag at han aldri vil forlate Nord-Korea og at myndighetene tar seg av ham.
UVENNER: Charles Robert Jenkins forlot Nord-Korea i 2004. Han har rettet sterke anklager mot Dresnok etter at han forlot landet, og blant annet beskyldt ham for vold.