Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Den siste demokrat

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GERD TENNER PÅ VEDTAK. Hun blir blank i øynene av formålsparagrafer, øm langt ned i tærne av prosedyredebatter, strekpunkter får blodet til å bruse friskt i årene hennes. Fins det en organisasjon i nærheten, om så bare et borettslagsstyre, kan du banne på at Gerd er med der, helhjertet og lykkelig. Uansett hvor mange formelle feil som begås av valgkomiteen, uansett hvor ofte hun blir nedstemt og uansett hvor bister hun ser ut: langt inni sjela si er Gerd full av fryd. For her hører hun til, Organisasjons-Norge er Gerds arena, det er bingen hennes, varm og vernet. Utenfor bingen kan verden være så kaotisk og fleksibel den bare vil, her inne hersker avstemningsregler, rundstykker med gulost og enkelt flertall. NÅ ER GERD ETTER HVERT nesten alene om å finne organisasjonslivet videre sexy. Alt annet av liv virker atskillig mer forlokkende på de fleste. Den som uforberedt dumper ned i la oss si et landsstyre, eller bare et møte i den lokale velforeningen, vil føle seg like fremmed der som hos en hvilken som helst sær subkultur. Underlige håndbevegelser florerer. Heftige debatter oppstår på grunnlag av et komma. De platteste vitser utløser befridd og nærmest skremmende latter. Eksotisk? Vel. Ikke på en artig subkulturell måte, egentlig, og det er ikke bare rundstykkenes skyld. SIDEN DET NESTEN BARE ER GERD som dukker opp på møter, har alle organisasjoner skaffet seg proffe ledere. Gerd kan jo ikke både lede og være grasrot, det sier seg selv. Og lederne er slanke og smarte og kjappe og selv om Gerd er stolt av dem, gjør de henne litt urolig også. Hvor dyp er deres kjærlighet til vedtak, egentlig? Tar de alle strekpunktene alvorlig? Kanskje ikke. MEN Å, MAN HAR SATT I GANG kampanjer, opprettet nettsider og trykt lassevis av gøyale T-skjorter, alt for å hindre at Gerd blir folkestyrets dodofugl, det absolutt siste medlem. For ikke bare er grasrota viktig for demokratiet, organisasjoner av ulikt slag skal også gi sine medlemmer det som kalles sosial kapital - et rikt og engasjert liv, komplett med interessante nettverk og spenstig samfunnskontakt. Problemet er bare at Gerd som nettverk betraktet er - tja. Ikke så mye spenstigere enn ei T-skjorte, i grunnen. SKJØNT NOEN STEDER er det da liv i organisasjonene. Generalforsamlingene i Kværner, for eksempel, skal være både friske og blodfulle. Men der møter nok ikke Gerd.

Hele Norges coronakart