- KULTURELITEN VISER forakt for arbeiderklassens gjenstander og aktiviteter. De vil gjerne «redde» dem. Redde dem fra livsstilen deres, smaken deres, språket deres og måten de oppdrar barna sine på.

Det sier førstelektor ved Oslo Markedshøyskole, Karl-Fredrik Tangen, til Dagbladet.no.

- Den delen av befolkningen som snakker mest om de fattige og arbeiderklassen bruker dette til egne privilegerte prosjekter. De vil vise fram fattigdommen gjennom statsstøttede kortfilmprosjekter, og har til og med frekkhet nok til å putte seg selv i fattigkategorien. Men i all sin framferd viser de at de tar avstand fra dagens arbeiderklasse. Disse menneskene befinner seg på den politiske venstresiden, gjerne i kulturlivet, og de har ofte en familiehistorie med privilegier og en kombinasjon av arvet og opparbeidet «kulturell kapital», fortsetter han.

Mens økonomisk kapital er viktig og får mye oppmerksomhet, er kulturkapital nesten like viktig, men mer skjult som middel til makt, forklarer Tangen. Kulturkapitalen viser seg i smaken, i språket, i forholdet til kroppen og i meninger. Den kan være en tydelig i interesse for kunst det er vanskelig å skjønne, litteratur det er kjedelig å lese og mat det tar lang til å lage.