Den store kjærligheten

De eneste Kristin Fryjordet (36) lover å være trofast mot, er sønnen på tolv og elleve menn - i Manchester United.

DE FØRSTE ORDENE barna på småbarnsavdelingen i Solgri barnehage i Drøbak lærer å si, er enten «Beckham» eller «Cantona». Det sørger avdelingsleder og førskolelærer Kristin Fryjordet (36) for. Selv har ettbarnsmora latt fotballklubb og hundreårsjubilant Manchester United komme foran det meste i livet, siden hun som seksåring møtte opp på løkka med Manchester United-drakt {ndash} og fikk juling av innbitte Liverpool-supportere. {ndash}Da bestemte jeg meg for at dette skulle jeg stå for resten av livet, sier Kristin. I dag er et hjem fullt av Manchester United-effekter, Manchester United-klesdrakt, tidsbruken, en bankkonto som stadig melkes for engelske pund og tre store tatoveringer tydelige bevis på hvem som nyter Kristins kjærlighet.{ndash}De eneste jeg kan garantere for at jeg vil være trofast mot livet ut, er sønnen min Jørgen på 12 og Manchester United, sier Kristin. {ndash}SAMBOEREN KOMMER selvfølgelig foran United. Det gjør hun jo...Lier-gutten Erlend Eidhammer (25) blir stille et øyeblikk, mens han studerer hendene sine. De stikker fram fra ei rød og hvit treningsjakke.{ndash}Men hvis hun hadde bedt meg velge mellom henne og Manchester United, så hadde hun jo ikke vært den rette. Da hadde hun vært så sær og dum at jeg ikke kunne levd sammen med henne.Erlend Eidhammer og Kristin Fryjordet er to av 50 millioner mennesker verden over hvis livskvalitet styres av hvordan fotballklubben Manchester United til enhver tid gjør det på banen. I MORGEN, 28. APRIL, er det hundre år siden bedriftslaget til jernbanearbeiderne ved Lancashire & Yorkshire Railway Co. i Newton Heath på østkanten i Manchester skiftet navn til Manchester United. Sammen med tilhengere verden over har Erlend bidratt til å presse klubbens markedsverdi opp i ufattelige 340 millioner pund og gjøre den til verdens rikeste og mest kjente fotballklubb. Hvorfor og hvordan? {ndash}Historien og profilene, sier Erlend. LARS MORTEN OLSEN, SOM ER REDAKTØR av det norske tidsskriftet United-Supporteren og har fulgt laget trofast siden han var ti år i 1970, sier at det er et spørsmål han har fått utallige ganger:{ndash}For min del var det George Best. Han hadde langt hår, var tøff og god til å drible. Men i tillegg til de siste ti åras sportslige suksess, tror jeg det riktige svaret ligger i klubbens rike historie. De fleste supporterne kjenner til den, sier han. Klokka var litt over tre om ettermiddagen den 6. februar 1958. Laget fra Nord-England var på vei hjem fra europacupkamp i Beograd, og flyet skulle ta av etter å ha mellomlandet i München. Men Manchesters fotballhelter lettet aldri ordentlig fra rullebanen. I stedet krasjet flyet i hus og trær. 23 personer omkom. Åtte av dem var spillere. To var trenere. Ole Gunnar Solskjær, Norges egen Manchester United-stjerne, tror tragedien bidrar sterkt til at «så mange tar United til sitt hjerte». {ndash}Dessuten klarte Manchester United allerede ti år seinere å vinne europacupen som det første engelske lag. Det bidrar selvfølgelig også til klubbens fanappell. I tillegg har vi det siste tiåret sett en total ManU-dominans av den engelske serien, sier han.Men Solskjær, som får skryt for sin «nøkterne livsstil» av de som regner seg som skikkelige fans, trekker også fram en annen side av saken: Klubbens nese for business.{ndash}Fotball er i dag big business, og tv-dekningen er enorm. Manchester United har vært utrolig flinke kommersielt og utnyttet klubbens sterke posisjon. Noe Liverpool kanskje ikke var flinke nok til på 80-tallet, da de dominerte både i England og resten av Europa.KRISTINS SAMBOER har etter hvert godtatt å sove i United-sengetøy. Og den første boksershortsen samboeren til Erlend så, var av merket Manchester United. {ndash}Vinflaskene med United-etikett synes hun er greit at jeg har i stua. Men jeg må innrømme at hun ikke er veldig glad i United-effekter. Jeg ga henne ei treningsdrakt med navnet hennes trykt på ryggen. Den har hun brukt én gang, sier Erlend. Han har bestemt seg for at når han og samboeren en dag skaffer seg egen bolig, så skal han ha sitt eget rom sånn at de slipper diskusjoner om Manchester Uniteds plass i hjemmet.For Manchester United i år 2002 er svært mye mer enn fotball. Klubbens viktigste inntektskilde er riktignok billettsalget til Drømmenes Teater, stadionet Old Trafford, men i tillegg til de profilerte medarbeiderne med glamorøse kjærester og raske, blankpolerte biler, har bedriften 540 heltidsansatte. Fra hovedkvarteret drives blant annet egne radio- og TV-kanaler, bankordning, catering- og konferansevirksomhet, og et gigantisk kjøpesenter. Megastore kan møte dine behov enten det gjelder å innrede et hjem, kle opp dine barn og deg selv, eller simpelthen finne gave til en som har alt. Eneste forutsetning er en forkjærlighet for fargen rød og gutter som Ole Gunnar Solskjær og David Beckham.Sistnevnte har for øvrig fått beskjed om at han av forretningshensyn har å begrense frisørbesøkene sine. Hans stadige fornyelser i hårveien fører til problemer når suvenirene skal dekoreres. I 2001 HADDE FOTBALLKLUBBEN et overskudd på 130 millioner pund {ndash} 870 millioner norske kroner. 24 prosent var TV-inntekter, mens handel og sponsorvirksomhet innbrakte til sammen 34 prosent av totalinntektene. Selv superlojale fans som Erlend og Lars Morten er enig i at Manchester United på mange måter er mer en kommers bedrift enn en fotballklubb.{ndash}Vi liker ikke kommersialiseringen. Men sjela til United kommer aldri til å dø, hevder Erlend. {ndash}Jeg innrømmer at jeg synes det er gått for langt. Samtidig ser vi at det sportslige og det kommersielle går hånd i hånd. Den lokale fansen får avsmak av busslastene med turister som ankommer byen hver fredag ettermiddag. Sjøl liker jeg ikke at det som en gang var ei lita sjarmerende suvenirsjappe, har blitt en Megastore. Men jeg liker at vi har råd til å kjøpe gode spillere, sier Lars Morten. DA HAN VAR 19 solgte Lars Morten Folkevogna si for å ha råd til å dra på fotballkamp i England. Erlend valgte en utdanning som gjorde at han kunne bo halvannet år i England og følge klubben på nært hold. Han betaler fortsatt på gjeld til mora si for å ha brukt penger han aldri har hatt.{ndash}Pengene gikk ikke til skolebøker, for å si det sånn, sier han. Et tap eller en usett kamp fører for disse gutta til emosjonelle nedturer som en uinnvidd aldri vil skjønne. {ndash}Hvordan tror dere styret i Manchester United ser på dere og de andre tilhengerne?{ndash}Som konsumenter og kunder, sier Erlend.{ndash}Hvordan føles det , når dere legger så mye tid, penger og engasjement i å følge klubben?{ndash}Jeg vet at manageren og spillerne ser på oss som støttespillere.Lars Morten nikker:{ndash}Det gjør opp for alt. {ndash}SUPPORTERNE ER VIKTIGE fordi de har den samme pasjonen for United som vi har, sier klubbens kommunikasjonsdirektør, Paddy Harverson. {ndash}I tillegg er supporterne god business og gir oss fortrinn mange av våre rivaler ikke har. Ekstrasalget av billetter, varer, Internett-abonnementer og tv-programmer gjør at vi sikrer vår konkurransedyktighet, sier Harverson. Han representerer den delen av klubben som driver butikken Manchester United. Dem er det flere som har blandede følelser for.{ndash}Det provoserer meg når de prioriterer de som sitter i executiveboksene framfor de lojale, ekte supporterne som kjøper sesongbilletten sin for pengene de tjener på fish-and-chips-sjappa nede i byen, sier Erlend. {ndash}Dessuten er det vanskelig å forstå at de som styrer pengene, sender laget på sommerturné til Singapore, selv om manageren sier at det gir null sportslig utbytte. Det handler kun om kommersielle interesser. Sånt provoserer {ndash} De har jo så mye penger fra før!Ved flere anledninger har fotballklubbens trofaste supportere protestert mot klubbens fokus på penger. Mange mener for eksempel at det var fansen som stoppet Rupert Murdochs oppkjøp for et par år tilbake.PÅ SYTTITALLET var Manchester United-fansen voldelige og beryktede. I dag er det ingen fotballstadion i England som regnes som tryggere enn Old Trafford {ndash} ja, publikum på Drømmenes Teater likner til tider mer et teaterpublikum enn fotballtilhengere. {ndash}Det har blitt en familieklubb, sier Erlend med et snev av resignasjon i stemmen. {ndash}De som reiser på bortekamper er gjerne de som gjør litt ekstra for å komme seg på kamp: Alle synger, og de fleste står. På Old Trafford må folk sitte og stemningen er ganske dau. Når turister kommer til Old Trafford for å oppleve stemningen, ikke for selv å bidra, så blir det dødt. En ny styreforman har imidlertid klart å skape nytt håp. Det siste året har det dessuten kommet en syngeseksjon på den ene siden av stadionet.{ndash}Vil ikke syngeseksjonen etter hvert også bli mest attraktiv for turistene?{ndash}Det har den allerede blitt, men jeg har hørt at foreningen Independent Manchester United Supporters Association skriver opp setenumrene og ønsker å svarteliste de som ikke bidrar til å skape stemning. {ndash}HVA SKAL EGENTLIG TIL for at en trofast supporter sier «takk for seg» og bytter klubb?Erlend studerer mansjettene på Manchester United-treningsjakka, før han trekker pusten dypt: {ndash}Klubben valgte deg da du var liten, ikke omvendt. Du kan ikke bytte. {ndash}Men hva er det med United som forfører så mange mennesker verden over?{ndash}Du må prøve det sjøl, sier Kristin.{ndash}Manchester United er et kick. Helt rått. Kan man bli for glad i fotball? ronnaug.jarlsbo@dagbladet.no (Kilder: United-Supporteren, A-tekst, «The Illustrated History of Manchester United», Manchester Uniteds nettsider, brandchannel.com.)

<HLF>Til sengs med United:</HLF> For Kristin er det United som gjelder - døgnet rundt.
<HLF>I junioravdelingen:</HLF> De første ordene barna på småbarnsavdelingen i Solgri barnehage i Drøbak lærer å si, er enten «Beckham» eller «Cantona».
<HLF>Ryggdekning:</HLF> Krstin Fryjordet vil alltid kjenne United på kroppen.
<HLF>Merket for livet:</HLF> Kristin Fryjordet ble banket opp av Liverpol-supportere som seksåring. Da bestemte hun seg for aldri å svikte Manchester United.
<HLF>Ihuga tilhengere:</HLF> Erlend Eidhammer og <QL>Lars Morten Olsen. Foto: Agnete Brun