Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Den store stemmen

Nesten 40 år etter sin død sitter countrysangeren Patsy Cline stadig godt i salen. Men hadde hun fått bestemme ville vi aldri hørt hennes mest berømte sanger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tenk deg at du sitter alene på en nedslitt og røykfull bar. Kjæresten har funnet en annen, og livet farer ikke helt godt med deg. Selv enser du knapt tonene som strømmer ut fra jukeboksen der du sitter og velter deg i selvmedlidenhet. Så, helt uventet høres en krystallklar stemme: «Crazy... I’m crazy for feeling so lonely. I’m crazy, crazy for feeling so blue..... I knew you loved me as long as you wanted and some day you leave me for somebody new.» Sangen nærer opp under armodsfølelsen, men gir en følelse av at du ikke er den eneste som har fått hjertet knust. Patsy Cline synger med en inderlighet det er få forunt. «Crazy» har gått inn som standardrepertoar på jukebokser verden rundt, og for mange er den tårevåte balladen selve countrylåta framfor noen. Selv mente Patsy at den særegne sangstemmen var en konsekvens av en alvorlig halsinfeksjon som nesten tok livet av henne som 13-åring. I år ville Patsy Cline fylt 70 år. Hennes egentlige navn var Virginia Patterson Hensley, navnet Patsy tok hun på anmodning fra Bill Peer, som hjalp henne i starten av karrieren. Etternavnet Cline kom med den første ektemannen. I løpet av sin knapt åtteårige karriere spilte Patsy Cline inn mer enn 100 sanger. Hun startet sine innspillinger på midten av 50-tallet, og noen av hennes mest kjente hits skulle bli «Crazy», «Walkin’ After Midnight» og «I Fall to Pieces». Karrieren startet på lokale barer og klubber i hjemstaten Virginia. I 1954 tok hun førsteplassen i en country-konkurranse, og fikk dermed opptre i radioprogrammet «Town and country time». Samme år signerte hun sin første platekontrakt med Four Star Records. Hun forlot plateselskapet til fordel for Decca da kontrakten utgikk seks år seinere. I løpet av de to første årene på Four Star spilte hun inn en rekke låter, og det ble gitt ut flere singler og en EP. Sangene fikk spilletid på både radio og tv, men salgstallene tok ikke av. Det var først i 1957, da hun deltok i Arthur Godfreys tv-show «Talent Scouts», at det tok til å løsne. Med sangen «Walkin’ After Midnigth» vant hun talentkonkurransen, og klatret opp til en andreplass på country-hitlistene. Ironisk nok med en sang hun mislikte intenst. Med suksessen ble Patsy et fast innslag i showet, inntil hun kom på kant med arrangørene fordi hun mislikte flere av sangene hun skulle framføre. I 1960 ble hun med i Grand Ole Opry, et legendarisk radioprogram for countrymusikk. Men det var først med «I Fall to Pieces» i 1961 at Patsy Cline fikk stjernestatus. Atter en gang med en sang hun ikke hadde mye til overs for. Det er mye hjertesmerte i Clines innspillinger. Mange av sangene handler om ubesvart kjærlighet, sunget med sår innlevelse. Det er vanskelig å plassere musikken hennes i en enkelt bås, men den kan betraktes som en krysning mellom pop og country. Tidlig i karrieren var hun også innom rockabilly- og gospelsjangeren. Stilen ble en kombinasjon av hillbilly, soul og honky tonk, akkompagnert av gitarer slik de ble brukt i 50-talls-rocken. Komponistene bak Patsys sanger var blant andre Hank Cochran Harlan Howard, Hank Williams og Willie Nelson. Sistnevnte skrev hennes aller største hit «Crazy». Tidlig på ettermiddagen 5. mars 1963 sitter Patsy Cline i et gult Piper Comanche-fly sammen med countryartistene Cowboy Copas og Hawkshaw Hawkins. De er klare til take-off på vei hjem etter en konsert i Kansas City. Patsys manager Randy Hughes er pilot. Dagen i forveien hadde det regnet kraftig, men været ser ut til å klarne idet flyet tar av fra rullebanen. Hughes gjør en mellomlanding i Little Rock da det likevel begynner å regne igjen. Andre mellomlanding er i Dyersburg, hvor de stopper for å fylle drivstoff. Det advares mot å fortsette på grunn av været, men Hughes trosser advarslene og fortsetter ferden. Mindre enn én time seinere er det lille flyet historie. Patsy Cline og de andre passasjerene ender sine liv i et flyvrak nær Camden i Tennessee. Å dø som ung country- eller rockestjerne er aldri noen ulempe for platesalget. Og Patsy er i selskap med blant andre Hank Williams og Buddy Holly hva stigende stjernestatus gjelder. Hun var den første kvinnelige countryartisten som solgte åtte millioner eksemplarer av et album, og er fortsatt en av Amerikas mestselgende kvinnelige countrysangere. I 1985 kom filmen «Sweet Dreams» på lerretet. Dette var historien om hennes liv, med Jessica Lange i hovedrollen. Det har også blitt satt opp en musikal basert på sangerens liv. Her til lands inntok samlealbumet «Patsy Cline. Hennes største hits» VG-lista i 1996. Amerikanerne har fortsatt å ære Patsy Cline, og post-mortem ble hun i 1973 hyllet som første kvinnelige artist i Country Music Hall of Fame. Hennes portrett har prydet amerikanske frimerker, og hun har blitt gjort ære på i National Cowgirl Hall of Fame. I Winchester i Virginia har det blitt reist en minneklokke over sangeren. Og som ikke det skulle være nok: En del av motorveien Route 522 som går gjennom Virginia har blitt omdøpt til «Patsy Cline Memorial Highway». [email protected]

Foto: www.johnnyfranklin.com
<HLF>LEGENDARISK:</HLF> Patsy synger i Grand Ole Opry i Nashville. Foto: Scanpix
<HLF>HOME SWEET HOME:</HLF> I dette huset bodde Patsy Cline i tenårene. Hjembyen hennes Winchester i staten Virginia har takket være Patsy blitt et reisemål for turister. Foto: Scanpix
<HLF>PÅ RADIO:</HLF> Denne mikrofonen ble brukt av Patsy og kan betraktes på radiostasjonen WINC i Winchester hvor hun som barn sang på lørdager. Foto: Scanpix
Hele Norges coronakart