Den største massearrestasjonen siden nazitida

Derfor brenner det i København.

I DANMARK pågikk en av de tøffeste politiske kampene i vår om det danske Ungdomshuset, som til slutt ble revet på tross av de voldsomme protestene som utspant seg over mange dager i København sentrum. Historien til Ungdomshuset kan du se i dokumentaren over.

Sorgen blant sympatisørene var stor da huset ble revet 5. mars i år.

- Man river ned et hus som har betydd så mye. Det er et nederlag for troen på at det er plass til annerledes tenkende mennesker i København. Vi frykter at hvis dette fortsetter så blir situasjonen som i Paris, sa den sosialistiske Enhedslistens talskvinne Line Barfod til nyhetsbyrået Ritzau. I debatten forut for rivningen ble det vist til Blitz-huset, og at man i Norge kom til enighet med myndighetene i 2002.

MEN DET VAR FØR razziaen for et par uker siden som gjorde forholdet mellom Blitz og myndighetene surere enn på lenge.

Demonstrasjonen mot Nato-toppmøtet i Oslo endte med voldsomme sammenstøt, razzia på Blitz og bål i gatene.

Demonstrantene kastet stein og flasker, politiet svarte med tåregass. Ifølge Blitz ble 260 personer arrestert.

- Kast hele pøbelgjengen i fengsel, sa Oslo varaordfører Svenn Kristiansen (Frp) til Dagbladet.no fredag. Etter razziaen i huset fant politiet en kasse med såkalte knallskudd, som ble brukt blant annet i demonstrasjonene for Ungdomshuset i København.

DET DANSKE UNGDOMSHUSET var opprinnelig et brukerstyrt aktivitetshus, bygget av den danske arbeiderbevegelsen i 1897.

Fram til på 50-tallet var det en rekke møter, demonstrasjoner og fester der. Etter så å ha stått tomt i noen år ble det til et ungdomshus på 80-tallet, da det ble overtatt av unge aktivister i protest mot bolignøden i København.

I 1983 ble huset donert til ungdommene.

Ifølge motkraft.dk, som kaller seg venstrefløyens og de progressive bevegelsers uavhengige internett-portal, har huset gjennom årene vært sentrum for mange ulike aktiviteter: Politiske grupper, demonstrasjoner, musikkscener, kino, teater, undergrunnskultur, festivaler og lignende.

«Huset har gjennom alle årene vært brukerstyrt, ikke minst i kraft av de berømte og beryktede mandagsmøtene, hvor avstemninger var bannlyst. Brukere av huset vil vite at den basisdemokratiske struktur ikke alltid var en garanti for at alle kom til orde, og heller ikke utelukket dannelsen av makteliter og hierarkier som alle andre steder i samfunnet. Ikke desto mindre var mandagsmøtene et forsøk på reelt demokrati og for mange unge en unik mulighet til at lære selvbestemmelsens vanskelige kunst uten innblanding utenfra», hevder de.

- Det er en del som kler seg litt spesielt, og det er folk som ikke driver med musikk eller politikk. Personer som er misfits i det fine overklassesamfunnet. Brukerne kommer fra alle sosiale lag, sa dokumentarfilmskaperen Rune Gaustad til Dagbladet.no i mars.

I DE OFFISIELLE MEDIENE ble historien om Ungdomshusets kamp i høy grad formet av gatekampene på Nørrebro 16. desember 2006, mener motkraft.dk.

- Men for de som brukte og kjente huset på godt og vondt, var husets motstandskamp så mye mer: Morsomme, fargerike, farlige, voldsomme, powerfulle og sterke aksjoner, møter og demonstrasjoner, som viste bredde og styrke til alle de som gadd å se den riktige vei. Det er heldigvis oppstått nye spirer og initiativer den siste tiden. Initiativer som vil fastholde at kampen for Ungdomshuset på Jagtvej 69 er kampen for alle ungdomshus. For flere ungdomshus, hevder aktivistene.

Mange hundre mennesker er blitt arrestert i forbindelse med bråket rundt Ungdomshuset, det er den største massearrestasjonen siden krigen.

MENS KAMPENE om ungdomshuset pågikk som verst, mistet ungdommene en god del av sympatien de tidligere hadde i den Københavns befolkning. De sterke reaksjonene på Blitz\' siste aksjon, tyder på at noe av det samme kan skje i Oslo. Vil Blitz-huset lide samme skjebne som Ungdomshuset?

Også aktivister som deltok i den opprinnelige demonstrasjonen har vært kritiske.

- De tar helt fokus vekk fra det politiske budskapet. Blitz må selv finne ut om dette er en hensiktsmessig måte å hjelpe folk i Afghanistan på. Hva har Blitz egentlig gjort for det afghanske folket, spurte nestleder Cathrine Amundsen (Sp) i Fredsinitiativet til Aftenposten.

Men Blitz forsvarer seg selv, og hevder det er politiet som tilspisser situasjonen:

- Historien til Blitz inneholder mange håpløse storminger fra politiets side. De har ikke klart å fjerne oss til tross for alle forsøk på kriminalisering, og de skal hvert fall ikke klare det denne gang! Blitz blir! Denne pressemeldingen er den eneste uttalelse Blitz kommer til å gi om denne razziaen, og vil de nærmeste dagene konsentrere oss om å feire vårt store jubileum, skriver Blitz i pressemeldingen sin.

I DANMARK ER DET IKKE OVER. Ungdomshuset er revet, men denne uka brøt det ut nye gatekamper. Bakgrunnen var rivningen av et gammelt hus i bydelen Christiania.

Demonstrantene var utstyrt med molotovcocktails og brostein. Politiet svarte med tåregass i det som betegnes som en gatekrig. Det koster for beboerne:

- Slutt med den dritten der. Vi orker ikke mer, vi vil leve i fred, ropte en eldre dame fra et vindu i Christiania.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

BLE REVET:</B> 5. mars i år rev gravemaskinene Ungdomshuset.
HARDE KAMPER:</B> Protestene i Danmark har førte til massearrestasjoner. Ikke siden krigen har så mange blitt fengslet på en gang.
FÅR OGSÅ KRITIKK:</B> Blitzhuset i Oslo står fortsatt, men flere går nå hardt ut mot miljøet.
KAMPER I OSLOS GATER:</B> I slutten av april brukte Oslopolitiet tåregass mot blitzerne.
<B>BEVÆPNET MED BROSTEIN:</B> Demonstrantene kaster stein for å forsvare Ungdomshuset.
VAKTE REAKSJONER:</B> Rivningen vakte store motforestillinger og her markeres motstanden med blomster på rivningsstedet.