GERTRUDE BELL: Den britiske overklassekvinnen følte seg mer hjemme blant arabiske sjeiker enn blant sitt eget folk. Sammen med Lawrence of Arabia grunnla hun den moderne staten Irak. Etter hvert fikk hun tilnavnet "Um el-Mumineen" - De rettroendes mor. Mark Sykes, mannen bak Sykes-Picot-avtalen, kalte henne derimot "en hurpe" og "ørkenens terror". Foto: Topham Picturepoint/Scanpix
GERTRUDE BELL: Den britiske overklassekvinnen følte seg mer hjemme blant arabiske sjeiker enn blant sitt eget folk. Sammen med Lawrence of Arabia grunnla hun den moderne staten Irak. Etter hvert fikk hun tilnavnet "Um el-Mumineen" - De rettroendes mor. Mark Sykes, mannen bak Sykes-Picot-avtalen, kalte henne derimot "en hurpe" og "ørkenens terror". Foto: Topham Picturepoint/ScanpixVis mer

Den ukjente «Lawrence of Arabia»

Gertrude Bell besteg tinder i undertøyet, var spion under første verdenskrig, og grunnla staten Irak.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

ET GAMMELT BILDE viser henne flankert av Winston Churchill og Lawrence of Arabia foran pyramidene i Giza en vårdag i 1921. Churchill hadde nettopp falt av kamelen, Kairokonferansen var inne i sin siste dag og Gertrude Bell hadde fått viljen sin: Faisal skulle bli konge av Irak, et Irak hun selv hadde tegnet opp grensene til.

Historien om «den kvinnelige Lawrence of Arabia» er siden blitt gjenstand for flere biografier, deriblant «Desert Queen» av Janet Wallach.

GERTRUDE BELL var født inn i overklassen i viktoriatidens England, og planen var at hun som alle andre skulle gifte seg, bli mor og føde stolte sønner til det britiske imperiet.

I stedet ble hun en av de første kvinnene til å ta høyere utdannelse. Da hun begynte på Oxford i 1886, bare et par år etter at det prestisjetunge universitetet ble åpnet for kvinner, ble hun den første som fikk toppkarakter i historie.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn