Denne atomraketten var stilt inn på Norge

I Litauens skoger ventet Norges endelikt. Om noen hadde trykket på knappen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ET STYKKE INN I nasjonalparken Zemaitijos i Litauen ligger et anlegg helt ukjent for Norge under den kalde krigen.

I en åpning i skogen er fire siloer nedgravd i bakken. På 70-tallet skjulte de sovjetiske atomraketter. Tre av dem pekte mot mål i Vest-Europa. Den fjerde kunne føre til dommedag der den traff i Norge.

- Våpnene pekte mot Storbritannia, Vest-Tyskland, Tyrkia og Norge, forteller guiden Ausra Brazdeikyte i Zemaitijos nasjonalpark til Magasinet på nett. 

HUN LÆRTE OM RAKETTENE på skolen, og har senere forsket på hva som foregikk ved missilbasen Plokstine. Hun forteller at basen sto ferdig i 1962. Slike baser ble også bygget i Estland og Latvia, vestgrensen mot NATO.

- Målet var de frie statene i Europa, deriblant Norge. Rekkevidden var 2080 kilometer, forteller Brazdeikyte.

De ukrainskproduserte rakettene ble kalt R-12Dvina av russerne, forteller hun videre, mens NATO’s typebetegnelse på de samme rakettene var SS-4. De var 22 meter lange, fordelt med 19 meter på raketten og tre meter på stridshodet. Diameteren var 1,65 meter.

Norske eksperter mener Brazdeikyte fortelling er sannsynlig.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer