Denne bilen koster plutselig 260.000 mer

Finanskrisen på Island svir i lommeboka.

TENK DEG AT DU I JANUAR betalte 100 kroner for en vinflaske på ferie i Paris. Når du kommer tilbake på besøk i april koster den samme flaska 140 kroner. Eller se for deg at bilen du bestilte fra utlandet for en million kroner i januar er gått opp 40 prosent i pris når den kommer i april.

Dette er situasjonen for våre naboer på Island akkurat nå.

I går satte den islandske sentralbanken opp styringsrenta igjen. Den ligger nå på hele 15,5 prosent. Det er den høyeste i Europa, og høyere enn de verste rentetoppene Norge hadde på 80-tallet.

Hvis nordmenn hadde vært i samme situasjon som islendingene ville familiens lommepenger til sommerferien på 10.000 norske kroner plutselig måtte økes til 14.000 for å leve på samme måte i for eksempel Hellas eller Spania.

EN FRYKTELIG USTABIL krone skaper store problemer for islendingene. I januar i år måtte de betale 11.4 islandske kroner (ISK) for å kjøpe én norsk krone. Nå i april må de ut med hele 14,5 ISK for å kjøpe en norsk krone, viser sentralbankens kurser. Euroen, pundet og dollaren har blitt like dyre. En euro kostet i januar 90,9 ISK og i april hele 117,2 ISK.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den ustabile og svake krona gjør at utenlandske varer og lån har blitt svært dyre.


- En Toyota Landcruiser, som er en av de mest solgte bilene på Island, kostet i januar rundt 10 millioner ISK. Nå i april har prisen økt med nær 40 prosent og koster 13,8 millioner,
forteller Toyotas direktør i Island, Ulfdar Steindorsson til Financial Times.

Også var det vinflaska da. En vinflaske i Paris til fem euro kostet i januar 454,4 ISK og i april hele 586 ISK.

NATURKREFTER: Geysiren i Island er bare ett eksempel på de voldsomme naturkreftene i landet. Den siste tiden har de investert store beløp i kraftverk på øya. Foto: Scanpix
NATURKREFTER: Geysiren i Island er bare ett eksempel på de voldsomme naturkreftene i landet. Den siste tiden har de investert store beløp i kraftverk på øya. Foto: Scanpix Vis mer

En billett til Champions League-semifinalen mellom Liverpool og Chelsea kostet i januar 4463,6 ISK og i april hele 5351,7.

ISLANDS ØKONOMI HAR VOKST svært raskt siden årtusenskiftet. Alfor raskt. Nå er økonomien i ubalanse med et underskudd på handelsbalansen på hele 16 prosent.

Inflasjonen er på ni prosent (langt over regjeringens mål på to) og den islandske krona stuper i verdi. Nedturen er tøff. Bare siden nyttår har den islandske børsen falt med rundt 40 prosent.

Nå kommer bakrusen. Islandske banker og selskaper har kjøpt opp flere store selskaper og ekspandert kraftig.

Andeler i BN Bank, Storebrand, Oasis, Karen Millen og glassmagasinet i Danmark er bare få eksempler på hva islendingene sikret seg.

Men oppkjøpene har i stor grad vært finansiert ved hjelp av lånte penger og nå kommer bakrusen.

DEN SAMLEDE VERDIEN av de islandske bankene, med Glitnir, Kaupthing og Landsbanki er ti ganger verdiskapningen i landet (BNP).

- Vi kan ikke fortsette sånn, nå må vi ta en avgjørelse. Jeg mener Island må kvitte seg med krona og innføre euro for å få økonomien mer stabil, sier Friðrik Mar Baldursson, økonomiprofessor ved universitetet i Reykjavik til Dagbladet.no.

Denne bilen koster plutselig 260.000 mer

Bankenes dominans i økonomien er et problem for både landet og bankene. De er tett knyttet til hverandre og rammes derfor fort samtidig. I tillegg gjør de tette båndene til internasjonal økonomi sentralbankens oppgave tøffere. Den har satt opp renten kraftig for å kjøle ned økonomien. Men når en stor del av lånene ikke er i islandske kroner, uteblir effekten.

- Det var den internasjonale krisen som utløste problemene våre. Det er en generell skepsis blant investorer mot å ta høy risiko og Island er spesielt utsatt fordi banksektoren er så stor i forhold til landets økonomi, sier Baldursson.

KAUPTHINGS STYRELEDER Sigurdur Einarsson reiser nå rundt og prøver å berolige internasjonale investorer. Tidligere denne uken var han i Sverige og uttalte at banken står foran en rolig og stabil periode.

Også Baldursson ser en del lyspunkter. Kaupthing har begynt å få lån fra det internasjonale markedet, fortsatt til høy rente, men ikke så høy som for kort tid siden. I tillegg har banken sikret seg finansiering for store deler av 2009. Bankene selger unna investeringer de har gjort utenlands og mange har innført full ansettelsesstopp etter flere år med sterk vekst.

- Det tar tid å rydde opp, men bankene er på god vei. Det er veldig avhengig av hva som skjer internasjonalt. Når investorer generelt må ta mindre risiko enn før, vil det roe ned markedet.

Baldursson mener det store troverdighetsproblemet til bankene er det mest alvorlige. Det er veldig dyrt for dem å få tilgang til lån i utlandet. Og det er helt avgjørende for en bank å ha tilgang til penger.

Hvis bankene ikke kommer seg ut av problemene må staten gripe inn og garantere for pengebeholdningen. Det er ikke enkelt og vil koste staten dyrt.

- Staten har imidlertid ikke stor utenlandsgjeld og kan klare dette. Men det vil få konsekvenser for velferden, de vil måtte øke skattene for eksempel, sier Baldursson.

SJEFØKONOM HARALD MAGNUS ANDREASSEN i First Securities mener det beste bankene kan gjøre er å vente og håpe at problemene og ustabiliteten går over. De har allerede begynt å selge seg ut av bedrifter, banker og andre investeringer.

Han legger også vekt på at den islandske økonomien har vært gjennom en spesiell utvikling med svært kraftig vekst og store investeringer i blant annet kraftverk. Dette har bidratt til en kraftig boom i Island. Kombinert med deregulering av boligmarkedet og ny tilgang på kreditt har dette ført til økte boligpriser og stor investering i nye boliger.

SAMTIDIG HAR DET VÆRT et stort fall i privat sparing på Island, til tross for en kraftig lønnsvekst.

- Islendingene bruker omtrent ti prosent mer enn de tjener. Det lønner seg så lenge andre er villige til å betale for det. Men nå er det slutt på det, utlendingene er bekymret for stabiliten i den islandske økonomien, sier han til Dagbladet.no.

Andreassen er ikke i tvil om at Island må gjennom en hestekur. Den svake valutaen fører til høyere utgifter for befolkningen, særlig er importerte varer er nå svært dyre fordi den islanske krona er så svak. 

- Jeg tror ikke islendingene kan jobbe stort mer enn de gjør. Men gjeldsveksten har vært stor og sparingen lav og dette vil skape problemer for mange islendinger.

Andreassen tror boligbyggingen vil stanse opp og at privat konsum vil falle. Den svært lave ledigheten vil stige, først og fremst vil byggesektoren rammes.

ISLANDS STATSMINISTER GEIR HAARDE sier i et intervju med CNN at han tror de økonomiske problemene vil rette seg i løpet av 2008 eller 2009.

- Grunnlaget i Islands økonomi er solid, men dette har vært en godt bevart hemmelighet. Vi har hatt en svært stor ekspansjon de siste årene, med en rekke store investeringsprosjekter som nå er over og dette er årsaken til den ubalansen som vi nå har, sier han til tv-kanalen.

Han innrømmer at landet har problemer med høy rente, høy inflasjon og en ustabil og svak valuta.

- Men den lave krona er en korreksjon etter at den har vært høy de siste årene. Vi håper ubalansen vil korrigere seg og at vi i begynnelsen av 2009 vil være nede i 1 prosent vekst og nærme oss målet om 1-2 prosents inflasjon.

DEN USTABILE KRONA har gjort debatten om landet skal innføre euro som valuta høyaktuell. Stadig flere politikere støtter tanken. Mange firmaer har allerede lån i utlandet og gjerne i euro i fordi renta i Island er så høy. Selv mange privatpersoner tar nå opp lån i utlandet og flere store selskaper betaler ut lønn i euro.

Baldursson mener situasjonen i dag ikke kan fortsette. Han ser euro eller samarbeid med andre staters sentralbanker som mulige løsninger.

- Vi er ved et veiskille nå for vi kan ikke fortsette sånn. Vil vi ha et så dominerende bankvesen? Selv om vi kommer oss gjennom problemene nå, er ikke alt løst. Med en så liten valuta er vi veldig utsatt for spekulasjoner som påvirker hele økonomien vår. Politikerne må ta viktige avgjørelser om valuta og om vi skal innføre euro istedenfor krona.

En meningsmåling fra februar viser også at et flertall av islendingene er for EU-medlemskap og mener det kan hjelpe økonomien.

- Euro ville løse mye. Vi ville fått en stabil valuta og vært integrert med europeisk økonomi. Vi ville ikke være sårbare som vi er i dag. Svingningene har vært voldsomme, og det er dramatisk for folk. Sommerferien kan nå plutselig koste 40 prosent mer enn den gjorde for få måneder siden, sier Baldursson.

Han mener imidlertid at løsningen er å fult ut bli medlem av den økonomisk monetære union (ØMU) og da må Island også bli EU-medlem.

- Hele prosessen kan dermed fort ta fire-fem år, men dette er løsningen på lang sikt.

Enkelt blir det ikke. For å bli medlem av ØMU er et av kriteriene at man har en stabil valuta. Flere baltiske land har ikke klart å oppfylle kriteriene og står derfor utenfor ØMU.

EU ØNSKER IKKE AT ISLAND innfører euro uten å bli medlem.

- Det er et krav om medlemsskap for å knytte seg til den økonomiske monetære unionen og dermed innføre euro. Disse forpliktelsene har alle andre euro-land fulgt og det er viktig for prinsippet om likebehandling at også Island gjør dette, sa Jürgen Stark fra den europeiske sentralbanken i en tale på Island i år.

Sjeføkonom i First Securities, Harald Magnus Andreassen er slett ikke sikker på at euroen er løsningen, selv om det gir stabil valuta.

- Hvis de innfører euroen er det den europeiske sentralbanken som styrer renten og regjeringen mister dermed verktøyet som renteregulering er. Island har også annerledes konjunkturer enn Europa, økonomien deres dreier seg om fisk og energi, til Dagbladet.no.

Han mener det er lett å tro at gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet, men når man får løst ett problem pådrar man seg fort et annet.


For oss nordmenn er den gode nyheten at det er uvanlig billig å feriere på Island.

Ølen, designvarene og maten koster mye mindre i norske kroner nå enn i vinter. I februar måtte du betale 8,38 norske kroner for 100 ISK. I april koster 100 ISK bare 6,71 norske kroner.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

OPTIMIST: Økonomiprofessor Friðrik Màr Baldursson tror Island kommer seg gjennom krisa. - Vi islendinger tar det som det kommer og bekymrer oss ikke så mye. Vi er nok litt forskjellig fra nordmenn, sier han.
BESTSELGER: Toyota Landcruiser sees overalt på Island, men er nå 40 prosent dyrere enn den var i januar.
DYRERE: Billetter til fotballkamper i England er mye dyrere for islendinger nå enn de var i januar. Her er Liverpools Peter Crouch i duell med Chelseas Ricardo Carvalho.
VAKKERT: Hallgrimskirken er et landemerke i Islands hovedstad Reykjavik.
- KRYSS FINGRENE: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen tror islendingene må gjennom en økonomisk hestekur for å få orden på økonomien. - Det beste bankene kan gjøre er å håpe at problemene går over.
TROR PÅ FREMGANG: Islands statsminister Geir Haarde mener Islands økonomi tåler krisen de nå er inne i.