Denne kan du se denne uka

Anita og de norske blomsterpottene svever over Sør-Norge denne uka.

DEN ER MYE STØRRE ENN EN SATELLITT, den svære internasjonale romstasjonen ISS som svever lavt over den norske himmelhorisonten denne uka.

- Det er ikke ofte man ser den fra Norge, men denne uka kan den være synlig fra Sør-Norge. Den er stor og reflekterer mye lys, og er dermed lett å se, sier seniorgiver ved Norsk Romsenter Pål Brekke til Dagbladet.no.

- Men den er bare synlig et par minutter om gangen.


I denne tabellen kan du undersøke
hvor romstasjonen er i forhold til ditt hjemsted.


Et søk på Oslo
21. mai viser for eksempel at den i morgen vil være synlig første gang mellom 01.28.39 og 01.30.47.

- Den ses som en sterk stjerne lavt over horisonten. Har man en liten kikkert kan man antakelig klare å se detaljer, sier Brekke, som forteller at klarvær må til. Du kan sjekke været for 750 000 steder i Norge på Dagbladet.no.

Romstasjonen går i bane nær jorden, og er den eneste i sitt slag i kretsløp rundt Jorda nå.

Den går i en såkalt Low Earth Orbit, og ligger i en høyde på cirka 350 kilometer. Sett fra jorda krysser romstasjonen himmelen fra vest til øst.

Denne kan du se denne uka

OPPE I ROMSTASJONEN skjer det mye spennende. Det er til enhver tid astronauter der, de har bemannet romstasjonen siden 2000. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her passer de for tida blant annet på de åtte norske blomsterpottene til over 0,5 millioner kroner stykket som ble sendt opp i fjor.

- Norge er langt framme på planteforskning i rommet. Dette er verdens dyreste blomsterpotter, som er utviklet av Prototech i Bergen sammen med Plantebiosenteret

ved NTNU i Trondheim. Derfra kan man styre hvor mye lys og vann de skal ha, sier Brekke.

Poenget er å undersøke hvordan blomster vokser i vektløs tilstand. Eksperimentet er viktig når man i framtida skal kunne velge ut og utvikle nye arter som tåler vektløshet.

Vårskrinneblom fra Trondheim er valgt fordi forskene kjenner alle dens gener. Den blir bare 12-15 cm høy, og det er passe for de små vekstkamrene med blomsterpotter på romstasjonen. 

Det har ikke vært direkte grøderikt i starten. Blomstene vokser ikke så raskt som nede på jorda. Det prøver forskerne å finne årsaken til.

Om 20 år regner de med at de første menneskene skal ta turen til Mars, en tur som kan ta tre år. Da må de kunne dyrke mat selv. Vårskrinneblom blir det imidlertid ikke. Den er ikke spiselig.

ANITA ER OGSÅ NORSK og på plass i romstasjonen.

SINTEF har laget det lille apparatet som måler luftkvaliteten i stasjonen.

- Anita skal sjekke at det ikke kommer inn giftige stoffer i romstasjonen, forteller Brekke.

DET BALLER PÅ SEG oppe i verdensrommet. Romstasjonen, som ble tatt i bruk i 2000, er fortsatt under utbygging. Den bygges opp modul for modul.

Hver gang romferger er oppe installeres en ny del på stasjonen, solpaneler byttes ut, ting repareres, slik at stasjonen vokser og vokser.

- Europa fikk sin modul opp i vinter da forskningsmodulen Columbus ble intallert. Den ble skutt opp 7. februar og åpnet 12. februar i år, sier Brekke.

Romstasjonen er et samarbeidsprosjekt mellom en rekke land, der USA er mest fremtredende, sammen med Canada, Russland, Japan og ESA. Det er gjennom ESA (European Space Agency) Norge er representert.

Astronautene, som har vært der siden starten, tar nå gjerne halvårsskift, eller noen måneders arbeidsøkter, og de får frøst fri når romferja kommer opp til stasjonen.

Forsyningsskip med mat og andre leveranser dukker opp med noen måneders mellomrom, og tar med seg søppel ned.

DET BLIR IKKE MYE ROMSØPPEL. 3. april i år ble Jules Verne sendt opp, det første automatiserte fraktemiddelet til ESA som tar med mat og vann til romstasjonen. Den fylles med søppel etter avlasting.

- Den slippes så løs fra romstasjonen og faller ned i atmosfæren, der den brenner opp på grunn av friksjon og varme, sier Brekke.

Jules Verne fikk lastet av noe annet verdifullt før den brant opp, nemlig spillelisten til 14 år gamle Therese Miljeteig fra Norge. Therese vant ESAs konkurranse i 2007 om det beste utvalget av musikk for astronautene ombord på romstasjonen.

Så nå har de musikk til gartnerarbeidet 350 - 400 kilometer over oss.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

BEMANNET OG IGANG SIDEN 2000:</B> Den internasjonale romstasjonen.
FORSKER OG EKSPERIMENTERER:</B> På Columbus skal europeiske forskere utføre vitenskapelige eksperimenter som ikke kunne ha blitt gjort på jorden.
PÅ VANDRING:</B> Astronaut Heidemarie M. Stefanshyn-Piper jobber her med Solar Alpha Rotary Joint (mekanismen som skal gjøre det mulig å styre solcellepanelene på romstasjonen).
TESTER UT ANITA:</B> Prosjektleder Atle Honne viser hvordan man kan gi ANITA luftprøver fra andre steder enn der målesystemet er montert.
<B>GODT SYNLIG:</B> Den internasjonale romstasjonen kan ses i klarvær på Østlandshimmelen denne uka.
COLUMBUS:</B> Europas bidrag til den internasjonale romstasjonen ble koblet på i februar i år.
ROMBLOMST:</B> Verdens dyreste potteplanter er norske, og befinner seg på den internasjonale romstasjonen. Dette er en Vårskrinneblom.
VEKSTKAMMERET:</B> De norske blomstene er plassert i bunnen av vekstkamrene, som består av mer enn 100 komponenter og koster en halv million kroner hver. Før avreise er frøene blitt sterilisert og beskyttet med en ørliten membran slik at de skal holde seg på plass i rommet.
SMÅTTERI:</B> Frøene var så små at de måtte plasseres ved hjelp av lupe og pipette i vekstkamrene. Nok vann er ett av problemene som oppstår oppe i rommet.
<B>JOBBER SKIFT:</B> Astronaut Leopold Eyharts ombord på Atlantis under oppdrag STS-122. De europeiske astronautene monterte og åpnet romlaboratoriet Columbus.