Denne redder værmeldinga

I løpet av juli skal Europas råeste værsatellitt skytes opp fra Kasakhstan. Med norske penger og teknologi i ryggen.

BAIKONUR/KASAKHSTAN (Dagbladet.no): I løpet av juli skal den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, franske Starsem, og den europeiske meteorologisatellitt-operatøren Eumetsat skyte opp den aller nyeste inne værovervåkere. Satellitten Metop blir Europas første værsatellitt i polarbane rundt kloden.

Det vil nordmenn nyte godt av.

- Så langt har meteorologene vært nødt til å melde været i nord-Europa basert på satellittbilder som har en svært lav vinkel mot nordområdene, forklarer utviklingsdirektøren i Eumetsat, Ernst Koenemann, til Dagbladet.no.

- Med denne satellitten vil vi få helt nøyaktige bilder som er tatt rett over nordområdene hvert femtende minutt. Det vil gjøre informasjonen om været i Norge mye bedre enn det den er i dag.

Norge og vær går som kjent hånd i hånd, og ikke få av oss har latt oss forbanne over gode værmeldinger, og samtidig opplevd at virkeligheten har en helt annen og mye gråere farge. Koenemann lover at når Metop-satellitten er i bane rundt jorda, kommer det ikke til å stå på informasjonen meteorologene får om ikke værmeldingen stemmer.

- Men nå skal du også huske at værbildet forandrer seg raskt, slik at helt nøyaktige meldinger må utarbeides hver eneste gang satellitten passerer. Det vil altså si at nye meldinger må utarbeides hvert kvarter om de skal være helt nøyaktige.

NÅ SKAL DE FORSTÅ VÆRET. Det at nordmenn nyter godt av satellitten er forsåvidt bare rett og rimelig. Eumetsat skal skyte opp tre værsatellitter i løpet av de neste årene. Prosjektet koster i underkant av 20 milliarder kroner, og den norske statskassa bidrar med rundt 200 millioner av totalsummen.

Det skal med andre ord koste å få vite hvordan været blir uten at du trenger å kikke ut av vinduet.

Likevel er ikke våre lokale værmeldinger det viktigste de europeiske værsatellittene skal bidra med. Avanserte måleinstrumenter skal kartlegge alt fra vindstyrker, havtemperaturer, kjemiske endringer i atmosfæren, lufttemperaturer, ozonmålinger, og det aller meste som kan gi noen svar på klimaendringene vi ser i dag.

- Det viktigste for oss er ikke å kunne forandre været, det er vi ikke i stand til, men å forstå hvorfor værendringene skjer, sier Koenemann til Dagbladet.no.

Et av områdene meteorologer nå skal kartlegge spesielt, er hvordan polare vinder påvirker været i nord. I tillegg skal Metop-satellitten gi informasjon om global oppvarming, og dermed kanskje også svaret på hvorfor det bare er isbreene på Grønland som fortsatt vokser.

For når mindre av jordoverflaten dekkes av is, skjer det noe med energimassen. Vi vet bare ikke hva konsekvensene er.

- Is reflekterer 90 prosent av energien fra sola tilbake til atmosfæren. Når isen smelter, forblir denne energien i jordskorpa, og for å se effekten av dette trenger vi lang observasjonstid, forteller Koenemann.

Spiller høyt

Og tid har de. Går alt som det skal med både oppskyting og instrumentene når de er i bane, skal første delen av det europeiske værprosjektet vare fram til 2021. Da har de tre hypermoderne satellittene gjort sitt, og må erstattes av neste generasjons værsatellitter.

MEN HVA OM NOE GÅR GALT?

- Vi har ikke forsikret satellittene, nei, sier Eumetsats programsjef Marc Cohen.

- Forsikringen vår ligger i at vi har tre satellitter. Går noe galt med den første, justerer vi det inn på de to andre, forteller Cohen.

Nå, noen uker før den første satellitten skytes opp fra den russiske kosmodromen i Kasakhstan, er det strengt forbudt å snakke om at noe skal gå galt under oppskytingen eller når satellitten er i bane rundt jorda. Den 6,5 meter høye og 3 meter brede satellitten har nemlig blitt testet for alle tenkelige problemer, og russerne har tross alt skutt opp noen tusen raketter fra kosmodromen.

Uten at vi egentlig vet om det har gått bra med alle.

- Forutsatt at vi har testet alt, er det ikke noe annet kritisk enn at det alltid er spennende med en rakettoppskyting, sier Starsems visedirektør, Marc Grosheitsch til Dagbladet.no. Grosheitsch og Starsem er ansvarlige for at skattekronene vi spytter inn ikke bare blir et gigantisk bål på den kasakhstanske steppen, nærmere bestemt at oppskytingen faktisk går smertefritt for seg.

- Den mest kritiske fasen i satellittens liv, er derimot når vi skal ha ut armene på instrumentene. Når satellitten slipper det siste rakettstykket er vi på batteriene, og da har vi bare strøm nok til å gå tre ganger rundt jorden. For å få ut solcellepanelene som skal gi oss strøm videre trenger vi den tida det tar å gå rundt én gang. Når de er ute, har vi strøm nok til å fikse alle andre mulige problemer, sier ESAs Bruno Berruti til Dagbladet.no.

- Og armene som skal kjøre ut noen av solcellepanelene er laget av Kongsberg Industrier, så da går det vel bra, ler Jean Paul Gardelle.

Som en del av de vanlige gjenkjøpsavtalene i store europeiske prosjekter, har Eumetsat altså kjøpt avansert elektronikk til satellitten av Kongsberg. I tillegg har Det Norske Veritas foretatt en pålitelighetsanalyse av prosjektet i Toulouse.

Norsk industri har med andre ord bidratt til at vi nå skal få verdens beste værmelding. Og norsk teknologi ut i verdensrommet.

LES OGSÅ:

  • Vi får verdens beste værmelding
  • Dette er Metop

    Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

    Dagbladet.no gjør oppmerksom på at vi har mottatt et reisestipend fra Eumetsat for å gjennomføre reportasjereisen i denne artikkelen. Det ble ikke knyttet noen former for betingelser til stipendet.

DEKKES TIL: Inni denne kapselen vil Metop være lagret til den når banen rundt jorda. Kapselen vil etterhvert trekkes inn i jordas atmosfære og brenne opp.
INGEN SKITNE MENNESKER TILLATT: Før Dagbladet.no fikk slippe inn i hangaren kapselen er lagret, måtte vi dekke oss til fra topp til tå. Skitt og støv kan ødelegge finmotorikken som skal sørge for at satellitten er operativ i verdensrommet.
47 METER LANG: Halen på satellitten, eller rakettene som skyter den opp, er en tretrinns rakettbeholder av drivstoff.
SATELLITTEN: Metop er 6,5 meter høy, og 3 meter bred før den slår ut solcellepanelene som gir den strøm. Satellittens levetid er rundt 15 år, og prosjektet koster rundt 20 milliarder kroner.
SKAL FORBEDRE VÆRMELDINGA: Den europeiske værsatellitten Metop blir den første som faktisk tar nøyaktige bilder av været i nord. Dermed blir værmeldinga mer nøyaktig også.
HERFRA OG UT: Fra denne utskytingsrampen skal Metop skytes ut i verdensrommet. For å gi deg en bedre værmelding, og meteorologene bedre grunnlag for å forstå klimaendringene.
LITT UTSKYTINGSKRAFT: 20 raketter skal sende Metop i bane rundt jorda. Eumetsat bruker den russiske Soyuz-typen for å få satellitten i bane rundt jorda.