Derfor ble de drapsmenn

Luke, Kip, Evan og sju andre skoledrapsmenn forteller hvorfor de gikk amok med våpen.

HAN HADDE KJÆRLIGHETSSORG. Luke Woodham var bare 16 år da han i 1997 drepte moren sin. Så satte han seg i bilen hennes og kjørte til skolen. Han hadde en rifle under den lange jakken. Med den drepte han to medstudenter, eks-kjæresten Christina Menefee og hennes venninne Lydia Dew. Sju ble skadet av skuddene. Vise-rektor Joel Myrick hentet en pistol fra bilen sin og fikk overmannet eleven. Da han spurte han om motivet svarte guttungen:

- Life has wronged me, sir.

I DAG ER WOODHAM 26 ÅR. Han sitter inne på livstid. I dagboka si skrev han etter drapene:

- Jeg er ikke gal, jeg er sint. Jeg er ikke bortskjemt eller lat, for mord er ikke svakt og dumt, det er modig og dristig. Jeg drepte fordi folk som meg behandles dårlig hver dag, jeg er ondskapsfull fordi jeg er miserabel.

Woodham er en av 10 skoledrapsmenn som ble intervjuet av amerikanske Secret Service for noen år siden i forbindelse med deres arbeid Safe School Initiative. USA opplever rundt 20 slike massedrap hvert år, der fire eller flere er offer. Analysen av 37 ulike skolemassakre fra midten av 70-tallet fram til 2000 munnet ut i en rapport, der Luke var en av 10 unge skoledrapsmenn som bidro. I rapporten fortalte han at følte seg lite hørt og at ingen brydde seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg ville bare skade eller drepe dem.

I ettertid forklarer han:

- Jeg så ikke egentlig livet mitt utvikle seg. Jeg trodde alt var over, jeg kunne ikke finne noen grunn til ikke å gjøre det.

Derfor ble de drapsmenn

Det viste seg også at han var forlatt av kjæresten.

- Jeg hadde noen som jeg elsket og noen som elsket meg for første gang i mitt liv, den eneste gangen i mitt liv. Og så, plutselig, gjorde hun det slutt og jeg var knust, jeg ville drepe meg selv.

DRAPSMENNENES BREV, dikt og dagbøker ble gått gjennom i forbindelse med analysen, der målet var å forhindre flere skolemassakre og lage informasjonsmateriell til skoler om hva de bør foreta seg. Det viste seg nytteløst å forsøke å opprette en profil på en typisk skoledrapsmann. Det eneste de har felles er at alle er gutter.

Ellers er alle familiebakgrunner representert, alle raser, inntekts- og utdanningsgrupper. Her er skilsmissebarn og barn med idealforeldre. De fleste drapsmennene hadde nære venner. Og selv om media ofte leter etter enkeltforklaringer i videospill, psykiske problemer eller dop, så finnes ingen slik enkeltstående årsak. Man avslører ikke potensielle drapsmenn ved å lete blant svartkledde datanerder som hører på gotisk rock.

Få av drapsmennene hadde psykiske lidelser, få av dem brukte dop, men over halvparten var det som i rapporten kalles «nedtrykte og desperate.» Likevel handlet de ikke på impuls, tvert om planla de handlingen nøye. Ofrene var valgt ut på forhånd.

DE VAR PROBLEMGUTTER, Eric Harris (18) og Dylan Klebold (17), de to som drepte 12 medelever og en lærer ved Columbine High School i 1999. Mer enn 20 ble skadd. De gikk inn i skolens kafeteria på Hitlers bursdag, hylte og lo mens de valgte ut hvem de skulle drepe.

De plukket systematisk ut idrettsinteresserte og representanter fra «sossen». Noen hadde gjort narr av de to skoletaperne. De hadde planlagt massakren i lengre tid og avsluttet med å skyte seg selv i biblioteket.

- Jeg skal drepe hvem jeg vil, skrev Dylan i dagboka si, to år før hendelsen. Da Eric kjøpte bombeutstyr fortalte han en venn at han skulle sprenge skolen. Og slik svarte en venn på spørsmål om hvorfor han ikke sa fra til noen voksne:

- Jeg var en venn. Å si fra ville være forræderi. Det virket ikke riktig å fortelle.

SKOLEDRAPSMENN har mange ulike motiver for å drepe, hevn er det mest vanlige.

De fleste mislikte ofrene. Mange så på drap som den eneste løsningen. Over 65 prosent av drapsmennene følte seg mobbet eller truet. Andre forsøkte å løse problemer som kjærlighetssorg, utvisning fra skolen, familiens planlagte flytting eller en ydmykende opplevelse.

- Jeg husker at livet ikke var særlig gøy. «Idiot», «mongo», jeg husker «taper», jeg var så tynn, sier en av guttene.

Professor James Alan Fox lister opp fem faktorer som han finner i nesten hver eneste skoledrapsak: Drapsmennene har en forhistorie med frustrasjon og følelse av mislykkethet, de gir andre skylda for å ikke ha gitt dem en sjanse, de har mindre støtte enn vanlig fra familie og venner, de har opplevd en stor skuffelse (kjærestebrudd, dårlig karakter, mistet en jobb), de har tilgang på et kraftig våpen.

MANGE AV BARNA så drapene som en måte å stoppe et problem på, for eksempel mobbing. Det var uproblematisk for de fleste av dem å få tak i våpen.

- Hat driver meg, jeg er så full av sinne. Alle er imot meg. Når håpet mitt forsvinner vil folk dø, skrev Kip Kinkel i sin dagbok. Han drepte foreldrene sine, to klassekamerater og skadet 25 ved Thurston High School i 1998. Han var 15 år gammel, og soner nå livstidsdom.

SÅ MANGE SOM 75 prosent av guttene fortalte andre om hva de planla. En av dem var Evan Ramsey, 16-åringen som drepte rektor og en student i Bethel i Alaska i 1997. Han brukte to uker på å planlegge drapene.

- Jeg fortalte alle hva jeg skulle gjøre, sier Evan Ramsey i rapporten.

En venn oppfordret ham til å følge planen. Han laget en liste med tre offer. Venner foreslo 11 til. Han skulle opprinnelig ikke drepe rektor, men en av vennene hatet ham, og dermed kom rektor på dødslista.

Så mange visste om planene at de samlet seg på bibliotekbalkongen for å se. En gutt tok med et kamera, en annen jente sa til en tredje: «Du står på lista.» Problemet var at de ikke fortalte det til noen voksne.

- Jeg ringte tre folk og ba dem om å gå opp til biblioteket. To gutter fortalte en gutts søster om hva som skulle skje, og jeg tror hun ringte noen venner, og til slutt var det dusinvis der oppe, sier Ramsey. Han mener i ettertid at han ville ha fortalt sannheten om rektor hadde konfrontert ham med planene før drapene.

Ramsey var blitt mobbet, og hadde gjort forsøk på å få de ansatte til å stoppe det, uten å lykkes.

- En stund forsøkte de å snakke til personene og ba dem om å la meg være. Men etter en stund sa de bare at jeg skulle ignorere dem. Jeg fant ut at siden de ikke kom til å gjøre noe, måtte jeg gjøre noe, ellers ville jeg bare blitt plaget fortsatt.

Han valgte skolen som åsted for drapene fordi det var der han led mest. I dag angrer han.

- Jeg må si det, om du tror smerten du opplever er ille; Det som skjer etterpå er verre. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde gjort det. Ingen burde utsettes for en sånn smerte.


HAN LED AV DEPRESJON
, 14 år gamle Barry Loukaitis, som drepte to medelever og en lærer på skolen sin, Moses Lake, i 1996. Sykdommen gikk minst fire generasjoner tilbake i slekta, og moren hans hadde satt en dato for hennes og sønnens selvmord. Han ble mobbet på skolen. Han sitter nå inne på livstid.

- En dag skal folk angre for at de plaget meg, skrev han i dagboka.

Han hadde snakket ofte, minst til åtte venner i et år, om at han ville drepe noen. Han hadde spurt vennene hvordan han skulle få tak i ammunisjon. Han hadde kjøpt en lang jakke for å skjule våpenet. Han hadde klaget over erting, men ingen lærere grep inn. Han skrev dikt fylt av død. Han viste medelever en avsagd hagle.

Læreren hans hadde skrevet om eleven som fikk de beste karakterer: «En glede å ha i klasserommet.» Psykiateren skrev etterpå at han ikke skilte seg ut på noen måte.


DET FINNES INGEN ENKLE LØSNINGER,
 ifølge rapporten, som advarer mot å stole for mye på metalldetektorer, null-toleranse-regler og profilering.

Det er langt viktigere å høre på barna, ta mobbing alvorlig, forbedre kommunikasjonen på skolen, holde våpen unna barna og høre på dem når de uttrykker bekymring.

Trippeldrapsmann Luke Woodham svarer slik på spørsmål om hva voksne bør gjøre for å forhindre at unge gutter blir drapsmenn:

- Jeg synes de burde forsøke å snakke mer med elevene. Det trenger ikke handle om noe, bare det at man har et forhold til dem. Det ville tatt tid før jeg hadde åpnet meg. Men om vi fortsatte å snakke ville jeg fortalt alt.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

SITTER INNE PÅ LIVSTID:</B> Barry Loukaitis drepte tre på skolen sin Moses Lake i 1996. «En glede å ha i klasserommet,» skrev læreren om den depresjonsrammede gutten.
<B>TOK OGSÅ SITT EGET LIV:</B> Den andre drapsmannen fra Columbine, Dylan Klebold.
DREPTE 10 KVINNER:</B> Og fire menn på École Polytechnique i Canada i 1989. <a href=http://en.wikipedia.org/wiki/Marc_L%C3%A9pine>Marc Lepines</A> anti-feminisme endte med en voldelig massakre da han var 25. Han tok deretter sitt eget liv.
DE VILLE DREPE:</B> Overvåkingsbildene fra Columbine High School 1999 viser Eric Harris, til venstre, og Dylan Klebold med våpen inne på kafeteriaen. De tok livet av 13 før de drepte seg selv i skolens bibliotek.
IKKE YNGST:</B> Bildene er fra årboka til skolen i Jonesboro der de to drapsmennene gikk. Mitchell Johnson og Andrew Golden, som er søskenbarn, er likevel ikke de yngste drapsmennene på en amerikansk skole. Seks år gamle <a href=http://en.wikipedia.org/wiki/Dedrick_Owens>Dedrick Owens</a> drepte i 1999 en jente med et automatvåpen han hadde funnet hjemme.
<B>VIRGINIA:</B> En ny <a href=http://en.wikipedia.org/wiki/Virginia_Tech_shootings>skolemassakre</A> rammet denne uka USA. 32 mennesker ble drept.
<B>DREPTE EKSEN:</B> Luke Woodham var bare 16 år da han i 1997 drepte moren, eks-kjæresten og hennes venninne. Han hadde kjærlighetssorg og følte seg dårlig behandlet.
FORTALTE OM PLANENE SINE:</B> Evan Ramsey var 16 år da han drepte rektor og en student i Bethel i Alaska i 1997. Han så det som eneste løsningen for å få slutt på mobbing.
FRA ÅRBOKA:</B> Columbine-drapsmann Eric Harris fra skolens årbok 1998. Han tok livet sitt etter å ha massakrert medelever.
DE VAR BARE 13 OG 11 ÅR: Mitchell Johnson og Andrew Golden gikk til angrep på barneskolen i Jonesboro i Arkansas i 1998. Fem døde. Andrew Golden slipper ut 25. mai i år.
SKADD: Lance Kirklin var 16 år da han ble skutt fem ganger i Columbine-massakren. Flere ble skadd for livet.
SVÆRT UNG:</B> Mitchell Johnson slapp ut av fengselet i 2005 på grunn av sin lave alder, men har siden havnet på kant med loven igjen.