Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Derfor drømmer vi

Finsk forsker mener han har løst gåten.

HAR DU NOEN GANG lurt på hvorfor du drømmer om natta? Hvorfor du drømmer om akkurat den situasjonen, det stedet, den eks-kjæresten eller det monsteret? Og har du noen gang tenkt over hvorfor du har mareritt?

Hvilke funksjoner drømmene våre har, er et gammelt tema innen psykologien.

Den østerrikske psykoanalytikeren Sigmund Freud benyttet blant annet drømmetyding da han studerte hysteri-pasienten «Anna O.» omkring år 1900.

Freud så på drømmene som det stedet hvor våre skjulte ønsker og behov kommer til syne. 

På grunn av vår moralske sensur, som riktig nok reduseres når vi sover, opptrer disse ønskene og behovene i symbolske eller forkledte skikkelser, mente Freud. I drømme kan ting bli framstilt ved hjelp av symboler den drømmende selv ikke kjenner betydningen av, hevdet han.

Freud argumenterte også for at drømmenes funksjon var å beskytte det sovende mennesket fra å bli vekket av ytre påvirkninger.

Den sveitsiske psykologen C.G. Jung tok i likhet med Freud for seg drømmer i arbeidet med psykoanalysen.

Jung mente at drømmer var den viktigste veien inn i et menneskes underbevissthet.

En drøm er et naturfenomen vi kan studere, og dermed skaffe oss kunnskap om det som er skjult i menneskesinnet, hevdet han.

Derfor drømmer vi

I MOTSETNING TIL JUNG OG FREUD tror den finske psykologen Antti Revonsuo at drømmer har en klar, praktisk funksjon som hjelper oss å overleve.

I november/desember-utgaven av tidsskriftet Psychology Today legger den finske forskeren fram sin teori omkring drømmer, et tema vi vet forbausende lite om i forhold til hvor stor del av et menneskes liv som tilbringes i drømmende tilstand.

Revonsuo, som er professor ved senteret for kognitiv neurovitenskap ved universitetet i Turku (Åbo), mener kort fortalt at drømmene våre - og spesielt marerittene - fungerer som trening.

Ved å drømme trener vi på å takle farlige situasjoner bedre i det virkelige liv, mener han.

I 2004 bestemte forskere ved det amerikanske University of Wisconsin seg for å se nærmere på hvilken funksjon drømmene våre har. Ved hjelp av noen labrotter og en enkel metode, kom forskerne på sporet av det som etterhvert skulle danne grunnlaget for Antti Revonsuos teori.

Metoden var som følger:

1. Legg rotta i et kar med vann, og sett ei blomsterpotte opp ned midt i karet. Når rotta vil legge seg til å sove, er potta det eneste mulige stedet å ligge.

Når rotta sover så dypt at den når REM-søvn, lammes musklene i kroppen, og rottekroppen faller ned i vannet. Dermed våkner rotta, og selv om den kravler opp igjen og sovner på nytt, får den en drømmeløs natt.

2. Flere rotter, noen som har blitt utsatt for drømmeløse netter og noen som har fått sove normalt, utsettes for en del fysiske prøver som er designet for å teste overlevelsesinstinktet.

Når de drømmeløse rottene ble sluppet ut i et åpent landskap, holdt de seg til de åpne områdene i stedet for å søke dekning slik alle de upåvirkede testrottene gjorde.

I stedet for å begrave et fremmed objekt som ble lagt ut, slik vanlige rotter gjør når de føler seg truet, lot rottene uten drømmesøvn objektet være og pusset pelsen sin i stedet.

I villmarken ville rottene vært lette bytter.

MEN DEN STØRSTE OVERRASKELSEN kom først da rottene fikk amfetaminstoffer. Amfetaminet utgjorde nemlig ingen forskjell. De drømmeløse rottene var like utafor som før.

Hvis rottenes atferd skyldtes søvnmangel, ville amfetaminen ha rettet opp i dette. Men det skjedde ikke. Rottene oppførte seg ikke annerledes fordi de var trøtte. De oppførte seg annerledes fordi de ikke hadde fått drømme, ifølge Antti Revonsuo.

Han hevder at en drøm er et treningsstudio der et menneske eller dyr ubevisst går igjennom egen atferd som er viktig for å overleve.

- Primærfunksjonen til negative drømmer er å øve på liknende, virkelige hendelser - slik at det å gjenkjenne og unngå farer skjer raskere og mer automatisk i det virkelige liv, hevder den finske psykologen i Psychology Today.

TO TREDJEDELER AV ALLE drømmer handler om trusler, ifølge Antti Revonsuos forskning. Han har kommet fram til at vi opplever 300-1000 mareritt eller truende drømmer hvert år, 1-4 drømmer hver natt.

Omkring halvparten er karakterisert som aggressive, gjennom fysisk slåssing eller verbal krangling. Resten handler om bilkræsj, drukning, å falle fra store høyder, å gå glipp av et viktig møte, å være fanget eller ha gått seg vill - eller klassikeren: Å være naken på et offentlig sted.

Dette fant Revonsuo ut gjennom lengre studier der han ba studentene sine notere ned alle sine drømmer gjennom lengre perioder.

Og det var slik finnens teori begynte å ta form. Revonsuo konkluderte med at drømmenes misjon er å trene oss i å takle farlige situasjoner.

Men hvis det stemmer, hvorfor er det da så få av drømmene våre vi husker klart?

Vi trenger ikke å vite at vi lærer for å lære, lyder den finske psykologens forklaring. Revonsuo sammenlikner det med å øve på å serve i tennis. Du blir flinkere av å øve, men det er ikke nødvendig å huske nøyaktig hvor eller hvordan eller hvor lenge du trente, det er treninga som gjør deg bedre.

Teorien stemmer bra overens med det vi vet om læring, ifølge tidsskriftet. Mental øving gjennom visualisering, som drømmer må kunne sies å være, er bevist å ha en gunstig effekt på læring innenfor alt fra idrett til pianospilling.

- LIVSERFARING HAR innvirkning på hva drømmene våre handler om, mener Revonsuo.

Barn drømmer som oftest om å bli truet og jaget av farlige monstre, dette er et urinstinkt som ligger i oss fra tida da steinaldermennesket ble jaget av sabeltanntigre og andre rovdyr, hevder finnen.

Voksne har derimot en tendens til å drømme om å bli ranet, skutt, havne i trafikkulykker eller få en innbruddstyv i huset. Dette er trusler vi har lært oss å frykte, og dermed begynte å øve oss på å håndtere i drømme, sier Revonsuo til Psychology Today.

Utvelgelsen av drømmetemaer skjer ved at hjernen «scanner» hukommelsen vår etter følelsesladde minner. Når den oppdager et sterkt, negativt minne, begynner den å konstruere et mareritt rundt dette minnet. Jo mer traumatisk minnet er, jo mer intenst blir marerittet, ifølge Antti Revonsuo.

Derfor kan blant andre voldtektsofre og vitner til drap oppleve kraftige mareritt knyttet til denne hendelsen i lang tid etterpå.

IKKE ALLE ER OVERBEVIST om at Revonsuos teori stemmer. Det finnes blant annet et større forskermiljø som mener at drømmer har som oppgave å hjelpe oss med å finne kreative løsninger på oppgaver og problemer.

Dette stemmer godt overens med historiene om kunstnere og vitenskapsmenn som skal ha fått åpenbaringer i drømme:

  • Paul McCartney drømte melodilinja til «Yesterday», og skrev den ned med en gang han våknet.
  • Kjemikeren Friedrich August Kekulé slet med å finne den molekylære strukturen til stoffet benzen. I en dagdrøm så han en slange bite seg selv i halen, og da skjønte Kekulé at molekylet var ringformet.

Likevel er det mye som taler imot denne forklaringen, blant annet at vi sjelden husker detaljene i det vi har drømt.

- DRØMMENE VÅRE ER et følsomt system som prøver å fokusere på truslene i miljøet rundt oss, konkluderer Antti Revonsuo.

- De har som funksjon å beskytte oss og forberede oss.

Psykolog og forfatter Deirdre Barrett ved Harvard Medical School er delvis enig med finnen.

- Men drømmer dreier seg også om å planlegge gode ting, om å fantasere og om å løse problemer, hevder hun.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

BARE I DRØMME: Uansett hvor merkelige drømmene våre virker når vi våkner dagen etter: De har en funksjon, mener finsk forsker.
ANTTI REVONSUO: Finnen er drømmeforsker og professor i psykologi ved universitetet i Turku (Åbo).
ROTTEFORSØK: Amerikanske forskere fratok rotter drømmer ved å nekte dem å sove dypt. Disse rottene klarte seg merkbart dårligere i truende situasjoner.
SØTE DRØMMER: Vi drømmer flere ganger hver eneste natt. Men hvilken funksjon har drømmene våre?
LÆRDOM I MØRKET: Mareritt trener oss opp til å takle farefulle situasjoner i det virkelige liv, hevder den finske professoren Antti Revonsuo.
SKREKK OG GRU: Mareritt om monstre, vampyrer og zombier, framkalt av skumle bøker eller filmer, kan sammenliknes med en allergisk reaksjon.
LÆRER Å FRYKTE DØD OG SKADE: Selv om vi ikke husker detaljer fra drømmene våre, brukes de til å trene opp evnen til å handle raskt og instinktivt hvis vi skulle bli utsatt for fare, hevder Revonsuo.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media