Derfor regnes fredsprisen i 1936 for tidenes modigste

Bare to år etter han fikk prisen, døde journalisten Carl von Ossietzky - ensom og glemt på et sykehus i Berlin.

JOURNALISTSPIRE: Carl von Ossietzky hos forlaget
Pfadweiser-Verlag i 1919. Det som står på avisforsiden
i fanget hans, representerer ikke hans
poitiske mening. Ossietzky var politisk nøytral.
Foto: BIS, Carl von Ossietzky Universität Oldenburg
JOURNALISTSPIRE: Carl von Ossietzky hos forlaget Pfadweiser-Verlag i 1919. Det som står på avisforsiden i fanget hans, representerer ikke hans poitiske mening. Ossietzky var politisk nøytral. Foto: BIS, Carl von Ossietzky Universität Oldenburg Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Etter ti minutters venting kom to SS-folk, som mer slepte og drog enn ledsaget en liten skikkelse. Et skjelvende, dødsens blekt vesen, som virket helt følelsesløst, med et opphovnet øye, tennene slått inn, og som slepte på et brukket og dårlig helet ben. Jeg gikk bort til ham og rakte ham hånda, men han tok den ikke.»

Ordene tilhører Carl Jacob Burckhardt, en representant for Røde Kors som besøkte Carl von Ossietzky i konsentrasjonsleiren Esterwegen i oktober 1935. På dette tidspunktet var en storstilt internasjonal kampanje i gang for å påvirke Nobelkomiteen til å gi Ossietzky fredsprisen.

Med Dagbladet Pluss kan du dykke ned i en verden av eksklusivt innhold som berører, beriker og begeistrer

Kom tett på de sterke historiene. Bli med på innsiden og bak fasaden. Ta gode valg i hverdagen ved hjelp av våre tips, tester og guider.

Du kan si opp når som helst.
Her finner du bruker- og abonnementsvilkår.

Trygg betaling med:

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer