Derfor sladrer vi

Sladder er limet som holder samfunnet sammen.

FÅ ORD HAR EN SÅ NEGATIV KLANG som sladder. Alle vet det er galt. Likevel fortsetter vi å sladre. Baksnakker nabokona og kolleger, sprer informasjon fra julebordet, videreformidler rykter og lytter ivrig til andres udokumenterte historier. Fenomenet sladder defineres som en uformell samtale om personer som ikke er til stede, i ei gruppe der deltakerne har tillit til hverandre.- Sladder er som sex. Vi blir aldri kvitt sladder, det er grunnstoffet i den menneskelige kommunikasjonen, sier journalist og forfatter Anders Giæver. Med boka «Sladder - bedre enn sitt rykte» tar han det utskjelte emnet i forsvar og viser hvordan fem høns kan velte enhver. Fredrik Skavlan, som ellers er kjent for å stikke nesa i andre folk sine saker, står for illustrasjonene i boka - som kommer mandag.HØSTEN 1996 er Jens Stoltenberg og reklamemannen Kjetil Try på kino og skal se «James Bond». Ved en feiltakelse havner kameratene på den romantiske kjærlighetsfilmen «Broene i Madison County». - Du skal ha med deg kona di på filmer som dette, hvisker en forbipasserende kvinne til Stoltenberg. - Nei, jeg har med meg vennen min, jeg, svarte Stoltenberg.Like etter begynte ryktene å gå. Innen kort tid visste «alle» at Stoltenberg var homofil. At han hadde forlatt kone og barn til fordel for en mannlig elsker. Og hvem var han? Ingen var trygg da Stoltenbergs homsekjæreste skulle utpekes. Ryktene spredte seg inn i kantiner, hjem, skoleklasser og regjeringskontorene. I 1997 gikk Stoltenberg selv ut i VG og dementerte ryktene.- Det er litt underlig stadig å få høre at jeg har flyttet fra henne jeg har bodd sammen med i snart tyve år. Enda rarere er det å bli fortalt at jeg har flyttet sammen med en lang rekke navngitte personer av både det ene og det andre kjønn. Dessuten er det litt slitsomt for familien at folk tror vi ikke lever sammen lenger, sa Stoltenberg. - Klarhet er den eneste måten å stoppe ryktene på, sier Giæver.Stoltenberg er langt fra den eneste som nesten har bukket under for folkesnakk. Vegard Ulvang og Arve Tellefsen måtte selv stanse rykteflommen om deres angivelige kjærlighetsforhold. Ulvang sto fram i Se og Hør med sin italienske kjæreste Manuela di Centa, og avviste ryktene. Tellefsen følte også for å renvaske seg, og sendte ut en pressemelding.- Hvis jeg hadde vært homofil, så hadde jeg antakelig kunnet stå inne for det. Men nå er jeg da ikke homofil, og jeg føler derfor heller ingen spesiell trang til å bli klassifisert som en, skrev han.Det hjalp.Likevel holder Giæver fast på at sladder ikke nødvendigvis er ondskapsfullt.- Det er naturlig og menneskelig å sladre. Det er urformen for kommunikasjon, og vi trenger sladder for å overleve. Det er et personlig spill der man sender ut signaler om hvem man er i forhold til andre. Vi bruker det for å tilegne oss kunnskap og erfaring om andre menneskers liv. Ondskapen i sladder er sterkt overvurdert, sier Giæver. Boka hans er et resultat av hva Giæver selv har opplevd som journalist. Han jobbet med de store sakene, som Clinton og Lewinsky-skandalen, Stoltenbergs homo-dementi, og Mette-Marit-saken. Giæver begynte å se nærmere på fenomenet sladder, og hvordan det fikk innpass blant journalister. - Vi opplever daglig sladder som vi må forholde oss til som journalister, sier Giæver.AMERIKANSKE FORSKERE MENER å kunne dokumentere at vi ikke kan noe for at vi sladrer. Baksnakking er rett og slett en del av den menneskelige natur.- Sladder virker overflatisk, men viser seg å være fullstendig fundamentalt. Samfunnet hadde ikke eksistert uten sladder, sier David Sloan Wilson, professor i evolusjonsbiologi ved Binghamton University i New York.Forskeren mener at et samfunn uten sladder rett og slett er et farlig samfunn. - Sladder har eksistert i alle kulturer til alle tider. Sladder er som å puste, så vesentlig er det, sier Wilson, som mener at sladder har flere funksjoner.- Sosial kontroll er den viktigste funksjonen. I små grupper vil personer som bryter normen og de sosiale kodene, bli sladret om. Slik definerer gruppa sine grenser. Det er også et instinkt å sladre mer om maktpersoner enn om dem uten innflytelse. Folk med stor innflytelse trenger også at gruppas øyne følger dem. Et samfunn uten sladder, og dermed sosial kontroll, er et farlig samfunn, sier Wilson.PSYKOLOG JAN ATLE Andersen fnyser av dem som omtaler sladder som noe positivt.- Den som sladrer, er en sladrehank. Sladder er selve bærebjelken i konflikter og bidrar til at folk ikke snakker med hverandre, men om hverandre. Jeg kaller det feighet, jeg, sier Andersen.Han snakker på vegne av mange. Flere enn 100000 nordmenn føler seg mobbet på arbeidsplassen. Baksnakking nevnes ofte som en hovedårsak. Psykologen svinger pisken ikke bare over mobberne, men over alle som låner øre til sladderhistoriene.- Og den som lytter omsorgsfullt til sladder, bidrar negativt til at konflikter ikke løses. Det er bare én løsning, og det er at partene møtes og snakker ut, sier Andersen.Han oppfordrer folk til å gå fra situasjoner der det sladres, eller si ifra at det ikke er i orden å baksnakke en person som ikke er til stede.- Det er mye latent anstendighet i folk. Man må bare hjelpe dem å få det fram.TRODDE DU AT kvinner er de verste sladrehankene? Feil. Giæver hevder menn ikke er det spor bedre. Aller verst er politikere.- Stortingsrestauranten er i særklasse landets største rykte- og sladresentral. Det er knapt et rykte av en viss størrelse som ikke har oppstått, eller i hvert fall er blitt foredlet, her inne, skriver Giæver i boka. Han deler Stortinget i tre deler:- Det som blir sagt i salen kan skape lover, det som blir sagt i vandrehallen kommer på nyhetene, mens Stortingsrestauranten er konstitusjonens intimsone. En selvpålagt taushetsplikt. Her prater politikere og journalister fritt, og de planter positiv og negativ sladder. Problemet er at denne frisonen lett kan misbrukes. Politikerne har for stor beskyttelse på dette området, slår Giæver fast.MED DET SISTE INNEN amerikansk forskning i ryggen, kan du nå sladre mer med bedre samvittighet. Men noen kjøreregler gjelder, uansett hvor mye forskerne hevder det er en del av den menneskelige natur.- Eksperimenter viser at vi aksepterer sladder om personer som bryter samfunnets normer. Bruker man derimot sladder til å mele sin egen kake og fremme seg selv, reagerer vi negativt. Da er det sladrerens gode navn og rykte det går ut over, sier Sloan Wilson.

    morten.overbye@dagbladet.noingvild.wedaa.tennfjord@dagbladet.no