Det besværlige hodeplagget

- Vi blir spyttet på, kalt terrorister og behandles som barn, sier kvinnene som bruker hijab.

DISKUSJONER OM KVINNER som bruker hijab i Norge, ender ofte med høy temperatur, gjensidige anklager og sterke synspunkter om islam, undertrykking, likestilling og politikk.

Det er ikke fullt så ofte muslimske kvinner selv forklarer hvordan det oppleves å bruke et tradisjonelt muslimsk hodeplagg i et vestlig land.

Nylig offentliggjorde det svenske integrationsverket en studie der 90 kvinner forteller om sin opplevelse av å leve med hijab i Sverige.

Rapporten «Att leva med hovudduk i Sverige» konkluderer med at flertallet av kvinnene som bruker hijab opplever at de blir diskriminert, til dels alvorlig og i strid med svensk lov.

- SLØRET GJØR AT kvinnene kjenner seg utsatt i hele samfunnet, at de ikke opplever at de har samme muligheter som andre, og at de stenges ute, heter det i oppsummeringen.

Av de 90 kvinnene som er med i studien, oppgir 62 at de har følt seg dårligere behandlet enn andre på grunn av at de bruker hijab. Mange opplever å ikke bli hørt, umyndiggjort og at det antas at de er lavt utdannet og dårlige til å snakke svensk selv om de har bodd i landet hele livet.

47 av 90 oppgir at de har blitt regelrett trakassert. 28 kvinner oppgir at de ikke har fått jobb som følge av at de bærer hijab.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spesielt i arbeidslivet opplevde mange av kvinnene at de ble forskjellsbehandlet. En av kvinnene, som går under navnet «Ayshe» i rapporten, forteller at hun fikk jobb  gjennom arbeidsformidlingen i en matvareforretning:

- Så kom sjefen og sa at jeg fikk komme med ham. Jeg sa ok og ble med. Da sa han at du får ikke jobbe her. Jeg sa hvorfor ikke det? Nei, du har slør sa han til meg. Jaha, sa jeg, da jeg var på intervju så du meg jo. Nei, sa han, jeg trodde det var en lue. Jasså en lue, altså det finnes en forskjell, sa jeg til ham, det var derfor jeg valgte denne butikken for det er så mange her som er innvandrere, dere har så mange innvandrere som bærer slør altså. Nei, det går ikke, sa han, jeg vil ikke at du skal jobbe her. Enten tar du det av deg eller så er det slutt. Da sa jeg at jeg slutter, forteller Aysha.

Praktisk talt ingen i undersøkelsen har valgt å anmelde eller gjøre noe diskrimineringen de har blitt utsatt for. Dette kan tyde på at kvinnene har liten tiltro til svenske myndigheter og rettsvesenet, konkluderer forsker Cecilia Englund, som har laget rapporten.

FETT-REDAKTØR KRISTIN ENGH FØRDE er i ferd med å avslutte sin masteroppgave i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Hun har gjort feltarbeid ved en videregående skole i Oslo, og fulgt ti jenter som bruker hijab i et halvt år.

Jeg kjenner igjen mine funn i det som presenteres i den svenske rapporten. Jentene forteller at folk tror de er tvunget til å bruke hijab, og tror at de er fratatt autonomien sin. Flere forteller om episoder hvor de føler seg direkte mobbet og diskriminert, sier Engh Førde til Dagbladet.no.

Hun forteller at hennes informanter opplever at folk kobler bruken av hijab til det motsatte av det moderne.

-De opplever at folk rundt tror de er spesielt tradisjonelle, at de lever under sterk patriarkalsk undertrykking. Folk regner med at jentene ikke har bestemt selv om de vil bruke hijab eller ikke. Jentene sier de møter mye misforstått medlidenhet, og at de opplever dette som veldig ubehagelig, sier hun.

Engh Førde mener at jentene ofte
avviser sexualitetsnormene knyttet til den moderne kvinnerollen, men at mange planlegger høyere utdanning, yrkeskarrierer og at de ønsker å forsørge seg selv.

IDEEN OM AT JENTENE ikke velger selv om de vil bruke hijab eller ikke, mener Engh Førde er gal.

- Det finnes selvfølgelig påvirkning, som det gjør i alle miljøer. Men mitt udiskutable inntrykk er at de fleste jentene bruker det fordi de vil det selv. Den tvangen man ser for seg at jentene er utsatt for er nok mindre vanlig enn man tror, mener hun.

To av hennes informanter sluttet med hijab i løpet av feltarbeidet hun gjorde.

- Den ene sluttet fordi hun følte at hun hadde valgt bort den livsstilen som trengtes for å bære slør. Den andre fordi hun mistet motivasjonen. Det skjer med mange unge jenter, at de begynner og slutter litt fram og tilbake før de bestemmer seg for om de vil bruke hijab eller ikke, forklarer Engh Førde.


OGSÅ I NORGE
finnes det eksempler på diskriminering i arbeidslivet på grunn av bruk av hijab, slik kvinnene forteller om i den svenske undersøkelsen.

Ambreen Pervez (25) ble nektet å fortsette i jobben som kundekonsulent hos A-møbler, etter at hun begynte med hijab. A-møbler valgte å snu i saken, etter at saken fikk stor medieoppmerksomhet, og ble klagd inn for likestillingsombudet.

Arbeidstilsynet i Norge fastslår klart og tydelig at det ikke er tillatt å nekte å ansette noen på grunn av religiøst hodeplagg. Svenske myndigheter arbeider nå med å gjøre sitt regelverk enda klarere på området.

ETTER 11. SEPTEMBER føler flere av kvinnene i den svenske undersøkelsen at situasjonen deres har blitt verre. «Amina» begynte med hijab rett før 11. september, og forteller om sin opplevelse av situasjonen i ettertid:

- [...] etter det med 11. september og alt, når jeg prøvde å forklare og enkelte ikke engang ville høre, og så skjevt på en, spyttet på en ... Det var folk på t-banen og på gaten, altså helt vanlige steder, de skrek terrorist, de gjorde det til min mamma som også bærer hijab. Det var virkelig vanskelig på den tiden, nå er det forbedret seg litt, nå er det ikke det samme. Men man får blikk fremdeles, forteller hun.

Amina forteller også hvordan mennesker sier rett ut til henne at hun er undertrykt. En av de andre kvinnene sier:

- Mennesker tror jeg er en farlig person på grunn av hodeplagget. At jeg er terrorist. Spesielt etter 11. september har man fått flere stygge blikk.

- MANGE KVINNER FORKLARER at de blir møtt med fordommer fordi de bruker hijab. En sier hun blir umyndiggjort, en at at hun er usynlig, en tredje at at folk tror man ikke kan noenting. En kvinne skriver at folk tror hun er dårligere utdannet og flere beskriver hvordan folk lager koblinger mellom dårlige språkkunnskaper og hijab, til tross for at de er utdannet på høyskoler og at de i flere tilfeller har vokst opp i Sverige og snakker språket feilfritt, heter det i rapporten.

- Mange assosierer sløret med kvinnens underordning. Men flere muslimske kvinner, særlig de som har vokst opp i et vestlig samfunn, mener på sin side at sløret frigjør dem fra mannens seksualiserte blikk, skriver forsker Randi Gressgård i en artikkel i Tidsskrift for Kjønnsforskning.

Hun refererer flere forskere som viser til argumentet kvinnene selv bruker, om at en hijab kan skjule den seksuelle dimensjonen, og dermed gir dem mer respekt som mennesker.

- På den måten knytter de forestillingen om mennesklig likeverd til sløret, stikk i strid med sine motstandere, sier Gressgård om kvinnenes egne fortellinger.

DEN SUBJEKTIVE OPPLEVELSEN av å bli forskjellsbehandlet eller diskriminert, er ikke alltid den samme som at man objektivt sett blir forskjellsbehandlet eller diskriminert.

«Att leva med hovudduk ...» baserer seg på kvinnenes egen opplevelse av hvordan de blir møtt i samfunnet. Rapporten understreker at den bare kan gi et innblikk i hvordan disse kvinnene opplever sin situasjon, ikke hvorvidt dette skjer i henhold til en juridisk målbar definisjon.

Likevel viser rapporten til studier som viser at opplevelsen av diskriminering ofte bunner i at dette objektivt sett er det som skjer, foretatt av den svenske forskeren Anders Lange.

Det benyttes heller ikke et tilfeldig utvalg i studien. Det vil si at man tar et tilfeldig utvalg av alle kvinner i Sverige som bruker hijab. Dersom man bruker en slik utvalgsmetode, vil man innen samfunnsvitenskapelig tradisjon kunne si at tydelige tendenser blandt den gruppen man studerer med stor sannsynlighet vil gjelde hele befolkningen som bruker hijab, dersom utvalget er stort nok.

Forsker Cecilia Englund har snakket med 90 kvinner, men mener likevel at det er et mønster: Kvinnene kjenner seg utsatt i hele samfunnet.

- HVORDAN KAN MAN forbedre situasjonen for kvinnene? spør Englund til slutt i rapporten. Hun konkluderer med at man må arbeide for at langt flere tilfeller av diskriminering anmeldes, og at informasjon om hvordan man kan gå fram for å anmelde må komme fram til kvinnene.

Dessutene oppfordrer hun mediene til å være mer bevisste i forhold til hvordan de framstiller kvinner med hijab.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

- FRIGJØRENDE: Forsker Randi Gressgård forklarer at flere muslimske kvinner, særlig de som har vokst opp i vestlige samfunn, mener at sløret frigjør dem fra mannens seksualiserte blikk.
DET BESVÆRLIGE PLAGGET: 90 svenske kvinner har svart på hvordan de opplever at de blir behandlet i det svenske samfunnet.
FRANSK FORBUD: I 2004 forbød myndighetene bruk av hijab i offentlige skoler i Frankrike. Mange muslimer, som disse jentene i Marseilles, protesterte kraftig mot forbudet.
MOTE: Hijaben kommer i mange former. Her viser elever fra Sogn videregående skole Hijab-mote i en MAGASINET-reportasje i 2005.
BARBIE MED HIJAB: Dukken «Fulla», som er utstyrt med hijab, er solgt i over 1,5 millioner eksemplarer etter at den ble lansert i den arabiske verden.
BLIR DISKRIMINERT OG TRAKASSERT: I en ny studie fra Sverige forteller kvinner som bruker hijab at de ofte blir behandlet dårligere enn andre, og at folk ikke tror de er i stand til å tenke selv.
KJENNER SEG IGJEN: Kristin Engh Førde mener funnene i den svenske undersøkelsen stemmer med norske jenters erfaringer.