Husker du den kvelden da Manchester United spilte Champions League kamp mot Paris Saint-Germain, den kvelden da regnet høljet ned over fotballspillerne i Paris, og snøen la seg våt og tung over trærne her i landet?

Den kvelden burde mannen i mitt liv, som har vært Manchester United-fan siden han var liten gutt, fått fulgt kampen på tv. I stedet satt han bak rattet langt inne i de norske daler. Denne uka skulle jeg både hit og dit for å fortelle om kjærligheten – og han viste kjærlighet ved å kjøre meg rundt.

Den lille røde bilen vår strevde på det glatte føret, og ferden gikk i 40 kilometer i timen. Men den langsomme kjøringen på islagte og stille veier pakket oss inn i en boble. Det eneste vi enset, var NRKs elleville radiokommentator. Han beskrev kampen mer levende enn om vi hadde sett den på tv, og det var hardt for kjæresten min å holde hendene på rattet da laget hans scoret det avgjørende målet på straffespark i siste minutt. Overtidsklokka tikket langsomt, og jeg mistet nesten pusten av spenning. Jeg kunne merke fysisk at noe helt nytt hadde skjedd med meg.