«Svisj!»

Han kom fort. Han kom lydløst. Og han var bare et par centimeter fra overarmen min. Jeg skvatt til siden, så forfjamset at jeg ikke engang klarte å komme med et treffende kraftuttrykk. Ikke at det hadde vært noen vits, fartsfantomet hadde allerede sikksakket seg mellom folk på fortauet og var kommet utenfor høreavstand. Fartsglade syklister har vi for lengst vendt oss til. Men denne våren har fortausgjengere fått en ny trussel å forholde seg til. Ja, en motorisert sådan, også. Hold deg fast og se deg over skuldra, for nå kommer el-sparkesykkelen!

Å kjøre på sparkesykkel er moro. Det vet jeg av egen erfaring. Jeg husker det krystallklart, den dagen min far høytidelig ga meg et valg: Trehjulssykkel eller sparkesykkel? (Eller «løpehjul», som det het den gangen). Jeg er usikker på hvorfor jeg valgte det siste, men hovedgrunnen må ha vært vissheten om at det er lettere å komme opp i fart på en slik doning enn på en trehjulssykkel.