Det hemmelighetsfulle Huset

Robinson & Fredag fant verdens mest bortgjemte vinkjeller. I Longyearbyen.

-  GLEM FUNKEN og Nansen. Er du i Longyearbyen, er det Huset, gruvearbeidernes gamle forsamlingshus, som teller, slo Robinson fast.

April og mai er populære måneder for Svalbard-turister, enten de tiltrekkes av lyset, sola, stupbratte fjell eller hvite vidder. Robinson er av dem som «må» hit ofte.

Stedets to hoteller, som begge drives av SAS, har hver sin gode restaurant, Nansen og den historiske Funksjonærmessen. Men det er Huset som, blant sine mange tilbud, har den mest eksklusive restauranten, og er medlem av Chaines des Rotisseurs. Robinson er entusiastisk imponert over at man stadig, på 78 grader nord, greier å opprettholde en gourmetrestaurant, på tross av flyselskapets upålitelige transportservice.

-  For ikke å snakke om verdens mest bortgjemte vinkjeller, hvisket Robinson hemmelighetsfullt, mens de nøt utsikten over Adventsdalen til et glass Kir Royal.

VINKJELLEREN befinner seg i en hule i fjellet, kanskje i en nedlagt kullgruve? Diskresjonen lå i snøtjukke lag om dette. Vegard Furulund, som i dag driver Huset, bekreftet at kjelleren har rommet over 30 000 flasker, nennsomt samlet av den tidligere restauratøren gjennom 25 år, Hroar Holm.

-  Nå er vi nok nede på under 25 000 flasker, sa Furulund uten tegn til bekymring.

Det rikholdige vinkartet inneholdt mange godt lagrede perler fra 1980-tallet. Blant skattene finnes blant annet Ch. Mouton Rothschild 1983 1. Cru til 2920 kroner og Ch. Margaux 1982 1. Cru til 6950 kroner. Edle dråper som dessverre ikke lar seg prøve uten å kjøpe hele flaska.

-  Ikke billigviner akkurat. Jeg trodde dette var taxfree sone, kommenterte Fredag, men Robinson tok den belærende tonen:

Det hemmelighetsfulle Huset

-  Dette er utsøkte viner som det ikke er mange flasker igjen av i verden, min gode Fredag, og så finnes de her, 12 grader fra Nordpolen! Jeg har hatt med meg franske gjester her som fikk hakeslepp av utvalget.

Nå hadde Fredag fått nok av skrytet, og konsulterte en kvalifisert vinkjenner på fastlandet på telefon.

-  Han sier at auksjonsprisen på Margaux 1982 ute i verden ligger på 4000 kroner og at et skjenketillegg på 3000 er drøyt!

-  Litt må de ha for arktisk lagring, sa Robinson snurt.

MED 342 VINER på kartet, som i sannhet var et studium verdt, gikk de to spisevennene for en fire retters «Taste of Arctic» med utvalgte viner til. Da fikk de rå, hakket ishavsrøye, deretter haneskjell, hovedrett med rype og reinsdyr, og is og molter til dessert til 485 kr, pluss 345 kr for vinpakke.

-  En utsøkt, ørliten munnfull, sa Fredag om fisketartaren, og skålte forsonende med en alsace-riesling, Le Kottabe, i glasset. -  Med et heldig følge, må jeg si.

-  Gled deg til neste rett. Haneskjellene er en gammel suksess her oppe, garanterte Robinson, noe Fredag snart skulle bifalle.

Til skjellene fikk de nye glass, med en fyldig burgunder, St. Aubin.

-  Så mye smak i små skjell! Faktisk bedre smak enn kamskjell. Fin harmoni med snittede rotgrønnsaker og en deilig buerre blanc, sa Fredag og smattet vekselvis på skjellmat og vin.

Da turen kom til hovedretten, var Fredag igjen den kritiske.

-  Rypebrystet er tørt og hardt, nesten ikke til å skjære i! Reinsdyrfileten er bra, sausen med solbær nydelig, men hva er denne flytende pureen? Jeg gjetter på selleri. Ikke vellykket på farge og konsistens.

Robinson bestilte et ekstra glass Dolcette d\'Alba til bordvennen og ba om forståelse for at en kokk på 78 grader nord er prisgitt luftbårne råvarer og nødløsninger.

-  Desserten kan iallfall smelte en rise, sa Robinson. -  Lune, konjakkmarinerte molter med vanilje og kanelis, vær så god! Velkommen til Svalbard!

I ny drakt: Huset ble bygd i 1951 som et samfunnshus. I mange år var det rosa og lyseblått, men det er heldigvis blitt hvitt igjen. Også restauranten har fått nye farger. Isbjørnen på veggen har ikke beveget seg.