Det Kina ikke vil snakke om før OL

Bak storslått arkitektur og nybygging finnes skyggesidene.

(Dagbladet.no): De kinesiske myndighetene har til og med ordnet med været. Trafikken er under kontroll. Smogen har forsvunnet.

Ett år før sommerlekene 8. august neste år er alt lagt til rette for tidenes mest storslåtte og prestisjefylte OL-arrangement. Alle de 37 OL-anleggene er ferdigstilt god tid i forveien.

Den vel 69 meter høye stålkonstruksjonen «Fugleredet», også kjent som Beijings olympiastadion, rager i hovedstadens skyskraperlandskap.

Men har kommunistpartiet ryddet opp i menneskerettighetssituasjonen?

1,5 millioner Beijing-innbyggere er enten blitt kastet ut av hjemmene sine eller omplassert for å gjøre plass til sommerlekene, viser en fersk studie gjennomført av det Geneve-baserte Senter for borettigheter og utkastelser (COHRE).

NOEN AV DE som har fulgt Beijings ekstreme ansiktsløftning i oppkjøringen til OL, sier den radikale ombyggingen smaker av totalitær maktarkitektur.

Byggejobben er det migrantarbeidere med 12-13 timers arbeidsdager som skal gjøre.

«Huang Xiaoshe» er en av dem. For fem måneder siden forlot han tilværelsen i Hebei-provinsen for å søke arbeid i hovedstaden.

Det Kina ikke vil snakke om før OL

Nå står han opp klokken fem hver morgen for å bli fraktet i buss ut til OL-anlegget. Egentlig skal Huang være ferdig på jobb klokka seks om ettermiddagen, men ofte blir klokka både sju og åtte uten at det vises på lønnsslippen.

- Boforholdene er utilfredsstillende. Jeg deler et rom med fem andre og noen veldig store mygg. Hvis vi ønsker å se fjernsyn er det omtrent hundre av oss per sete, sier Huang til avisa The Guardian.

Det verste er imidlertid matrasjonene, mener Huang, som egentlig bærer et annet navn. Sin egentlige identitet tør han ikke oppgi av frykt for hevnreaksjoner fra sjefen om snakker med media.

- Siden juni, da kjøttprisene gikk opp, har de bare gitt oss grønnsaker, forteller Huang.

Når OL går av stabelen neste år kommer ikke Huang til å sitte på tribunene i det anlegget han selv har vært med på å bygge.

- Det er for dyrt. Noen billetter koster en årslønn, sier Huang.

KINA-FORSKER ved Norsk senter for menneskerettigheter i Oslo, Koen Wellens, registrerer at det kinesiske regimet heller vil vise fram «nye Beijing» framfor å diskutere menneskrettighetssituasjonen i landet.

Kommunistpartiet vil ikke å snakke om buddhistene i Tibet. De forsøker også å unngå diskusjon om de omlag åtte millioner muslimske uighurene i det vestlige Xinjiang, som de har stemplet som terrorister.

Bønder som reiser fra landsbygda til Beijing for å protestere mot at de har mistet jorda blir arrestert og plassert i interneringsleire utenfor den kinesiske hovedstaden.

Det skal skinne av OL-byen når verdens tv-kameraer rettes mot Beijing i noen varme, hektiske sensommerdager neste år.

- OL er Kinas utstillingsvindu. Derfor er kineserne svært opptatt av at det bildet som kommer ut er rimelig positivt, sier Wellens til Dagbladet.no.

Med sin forskerbakgrunn har han nær kjennskap til undertrykkelsen av kinesiske minoriteter og mangelen religionsfrihet. Han er også medlem av den norske delegasjonen som jevnlig fører menneskrettighetsdialog med kinesiske myndigheter.

Wellens frykter at oppmerksomheten mot Kinas skyggesider før OL på en måte kan gjøre vondt verre.

- Jeg er helt enig i at det er nå vi må legge press på Kina. Samtidig er ikke Kina et system som er slik at hvis noe går galt så tenker man: «Hvordan skal vi løse dette?» I stedet tenker de ofte: «Nei, hvordan kan vi få dette til å forsvinne.»

- Det er for mye av tankegangen «Let\'s kill the messenger», sier Wellens.

RENT PRAKTISK får denne tankegangen den utilsiktede effekten at problemer i Kinas provinser ikke kommer Beijing for øret, eventuelt at Beijing vender det døve øret til.

Da slavearbeidet på en mursteinsfabrikk i Shanxi-provinsen ble avslørt i sommer, sa myndighetene at de skyldige skulle straffes. Men internt gikk det ut ordre om å sensurere den groteske historien om de 31 slavene.

Les: Slavearbeidere reddet i Kina og Nyheten om slavearbeid ble sensurert i Kina.

En av de store uløste utfordringene kommunistregimet står overfor er ekspropiering av bøndene. Det vil si, kinesiske bønder mister retten til å dyrke jorda (de aldri har eid), fordi det skal ryddes plass til fabrikker og boliger i det moderne Kina.

Eiendomsloven som Folkekongressen vedtok i mars i år omfatter nemlig ikke landets 800 millioner bønder.

Sånt skaper uro.

- Ekspropiering foregår i tung skala over hele Kina. Kinesiske bønder har tradisjonelt sett pleid å reise til Beijing med protestene sine. Der finnes det et byrå som tar seg av slikt. Nå kommer ikke bøndene lenger enn til togstasjonen i Beijing. Der blir de arrestert av lokalt politi og ført til interneringsleire i utkanten av Beijing før de sendes tilbake til landsbygda, sier Wellens.

Nå står de demonstrerende bøndene overfor nok et utkastelsesultimatum. Leiren de har pleid å bo i i Beijing skal rives til fordel for en framtidig togstasjon.

Planene for en ny togstasjon har ligget der lenge, men mange mistenker at myndighetene har skjulte motiver for å jage de rundt 3000 bøndene ut av Beijings nedslitte Fengtai-distrikt.

Helt siden studentopprøret på Den himmelske freds plass for snaut 20 år siden har kommunistlederne vært bekymret over å ha så mange misfornøyde mennesker samlet på et sted. Frykten er at de skal gå sammen og utgjøre en politisk trussel. Derfor kryr det av både uniformert og sivilkledd politi, informanter og spioner i Fengtai-distriktet.

Med utkastelsesvedtaket denne uka håper regimet å slippe denne bekymringen i framtida. Men problemene og misnøyen forsvinner ikke, påpeker en kinesisk professor.

- Problemet er at dette systemet, inkludert politiet, påtalemakta og retten, ofte skaper mer urettferdighet enn de løser de underliggende problemer, sier professor Hu Xingdou ved Beijing Institute of Technology til Los Angeles Times.

KANSKJE ER DET ingen misfornøyde bønder å se i Beijing neste år når OL arrangeres. De underbetalte migrantarbeiderne har funnet arbeid et annet sted. Og de rundt 1,5 millioner innbyggerne som har mistet hjemmene sine eller blitt omplassert i forbindelse med OL, har forhåpentligvis funnet seg et sted å bo.

Andre velger å ikke ha noe som helst med OL å gjøre. Kunstneren bak den spektakulære olympiastadion gjør i hvert fall det han kan for å unnslippe den statlige propagandaen som «Fugleredet» vil bli knyttet til.

I et angrep på det Ai Weiwei karakteriserer som «motbydelige politiske forhold» i ettpartistaten Kina, sier kunstneren at han ikke tenker å delta på åpningsseremonien eller la seg assosiere med verken kinesiske myndigheter eller sommerlekene.

- Jeg vil heller bli løst fra dette eller glemt. Jeg hater denne formen for promotering eller propaganda. Det er en følelse av at man ikke holder seg til fakta, men i stedet finner på noe for å villede folk bort fra den sanne diskusjonen. Det er ikke bra for noen, sier Ai til den britiske avisa The Guardian.

FUGLEREIRET:</B> Bejings nye olympiastadion har tilnavnet "Fuglereiret." Her vil de viktigste arrangementene under OL neste år avvikles. Mer enn 40 000 tonn med stål går med i konstruksjonen.
OVERGREP OG VOLD:</B> Disse fotografiene viser hvordan kinesisk politi går løs på mistenkte. Kina har satt igang arrestasjon av tusenvis av kriminelle og andre som mistenkes for noe. Den store innsatsen mot kriminalitet kommer i forbindelse med OL.
REGIMEKRITISK:</B> Arkitekten bak Fugleredet, Ai Weiwei, vil helst ikke knyttes til OL. Han sier at de har "motbydelige politiske forhold" i Kina.
JOBBET SOM SLAVER:</B> Disse arbeiderne ble reddet fra et teglverk i Linfen i Shanxi den 27. mai i år. Kinesiske myndigheter forsøkte å skjule den forferdelige saken, men sa offisielt at de ansvarlige ville bli straffet.
<B>SMOGPROBLEMER VANLIG:</B> Men siden Bejing skal fremstå fra sin aller beste side neste sommer, har myndighetene satt inn tiltak også mot smogen. Bildet viser Qianmen, inngangspartiet til Den forbudte by.
<B>MODERNE FLYPLASS:</B> 2.7 milliarder dollar er prisen på den nye flyplassen som åpnet i Bejing i juli i år.
<B>UNDERBETALT:</B> Mange av Kinas arbeidere jobber 12 - 13 timer om dagen, uten å få betalt for overtida. Dette bildet er fra et bygningsområde i Bejing i august i år.
BARE GLEDE:</B> Gravide kvinner deltar i promoteringen av OL. Det er de offisielle OL-maskotene som er malt på magene deres.