Barndomsminnene fra Brasil er borte, bortsett fra ett, som storesøster Aurora husker helt klart. Hun er fem år, hun står innenfor en port og ser ut på gata, ser etter svar på det eneste spørsmålet hun bryr seg om å få svar på:

«Kommer ikke mamma snart og henter oss?»

Porten tilhørte et katolsk barnehjem i den brasilianske havnebyen Porto Alegre. De kan ikke ha vært her lenge, kanskje et par måneder. Hver dag gikk Aurora til porten, sikker på at mamma skulle komme og hente henne og lillesøsteren Ana Rosa på tre år, hjem igjen.

Aurora og Ana Rosa Døving sitter ved kjøkkenbordet i barndomshjemmet i Oslo. Hit ble de adoptert fra Brasil da de var fem og tre år.

Hele livet har de holdt sammen og vært der for hverandre. De har holdt hverandre i hendene. Hardt. Delt det meste. Og likevel: De har to vidt forskjellige opplevelser av oppveksten. Storesøster har levd hele livet med et savn, lillesøster med en grunnleggende trygghet.