Det norske ferieparadiset

På den andre siden av muren ligger ferierende nordmenn på stranda. Hva om de hadde sett dette?

DET ER TIRSDAG FORMIDDAG i Arguineguin sør på Gran Canaria. Den lille havnebyen som nordmenn elsker å besøke på denne tiden av året, bader i sol. Glade turister har allerede sikret seg de beste solsengene på stranda. De er i ferd med å smøre seg inn med solfaktor 15. Plutselig bryter en kald sirene gjennom den varme lufta. Den får straks følge av flere. Målet er havna 200 meter unna turiststranda. Rekker av ambulanser, politibiler, biler fra sivilforsvaret og Cruz Roja, det spanske Røde Kors, kjører utover havnemoloen mellom turister og fastboende.

Intetanende turister snur seg etter utrykningskjøretøyene, men faller raskt tilbake til solsenga og ferieboka. De aner ingenting om at spanske myndigheter er i ferd med å miste kontrollen over den enorme bølgen av desperate mennesker som i skjul forsøker å innta ferieøya.

I løpet av de neste 24 timene fisker kystvakta opp 365 illegale immigranter fra farvannet utenfor Arguineguin. På noen timer blir 18 funnet omkommet i havet, like før målet ble nådd. De døde hentes av det spanske hospitalskipet «Esperanza del Mar» i havet sør for Kanariøyene. Skipets kaptein varsler om at de blir i området for å fortsette letingen etter flere døde.

Bare siden jul er antall omkomne kommet opp i 1 700, viser offisielle tall fra kystvakta.

Fiskere får døde mennesker i garnet. Av og til skyller lik inn på strendene.

I samme periode klarte 4 000 å komme seg levende i land. Grovt regnet betyr det at nærmere 30 prosent av de som legger ut på den farefulle fluktruta, aldri kommer frem i livet. Mange av disse er barn og gravide kvinner.

FLYKTNINGENE BLIR TATT imot på kaia av lokalpolitiet, sivilforsvaret, Røde Kors og ambulanser. Et stort antall skuelystne kommer til etter hvert. De forkomne båtflyktningene hjelpes i land. Blikkene er tomme, håpløsheten lyser av dem. Immigrantene blir sortert etter alder og medisinsk tilstand. De mest trengende får øyeblikkelig hjelp. Situasjonen er kritisk, og det lokale hjelpeapparatet gikk denne uka tomt for klær, tepper og nødvendig hjelpeutstyr.

Denne tirsdagen er det ikke med noen høygravide kvinner - som ofte i rein desperasjon forsøker å komme seg inn på spansk territorium for å føde. Da får de automatisk oppholdstillatelse, det ettertraktede papiret «residencia».

Derimot er det med to mindreårige gutter denne tirsdagsformiddagen - på henholdsvis 12 og 15 år. De får førstehjelp av en frivillig hjelpearbeider fra Røde Kors. Magasinet forsøker å få snakke med dem, men de to guttene blir sammen med de andre immigrantene ransaket og ført til politistasjonen for avhør og registrering. Så blir de fraktet med buss til Las Palmas hvor de blir internert - i påvente av deportasjon tilbake til opprinnelseslandet. Det skjer gjerne i løpet av en måned.

DE FLESTE KOMMER fra landene sør for Sahara, og blir i mange tilfeller lokket til å reise av organisert mafia som tilbyr transporten over havet for mellom 3 000 og 5 000 dollar - penger flyktningene gjerne skaffer til veie gjennom å selge alt de eier og har.

Deretter blir de satt i åpne småbåter og overlatt til sin egen skjebne. Det finnes sjelden redningsutstyr om bord, og det er sparsomt med proviant og drikke. Pass og ID-papirer blir revet i stykker og kastet over bord for å gjøre det vanskelig for de spanske myndighetene å deportere de illegale immigrantene.

Kanariøyene er per definisjon en del av Europa og det ytre Schengen-området mot Afrika. Og håpet er der - kommer de i land på øyene, er de innenfor EU med et håp om arbeid og en verdig tilværelse.

400 000 NORDMENN BESØKER Gran Canaria hvert år. Rett overfor havna i Arguineguin ligger turisthotellet Dorado Beach, et populært feriemål for solhungrige norske turister. På den idylliske badestranda foran hotellet treffer vi venninnene Elisabeth Syrstad (63) og Solveig Eggen (65) fra Meldal i Sør-Trøndelag.

-  Vi kom i går på en 14-dagers ferie og ante ingen ting om denne situasjonen. Det er helt nytt for oss, og vi blir sjokkerte over omfanget av katastrofen. Den kommer tett på oss, vi ser jo selv hva som skjer på den andre siden av bukta. Men ingen har fortalt oss noe om dette, verken reiseselskapet eller hotellet, sier trønderdamene.

Lenger oppe i byen bor trønderrockeren Terje Tysland. Han har vært delvis bofast i Arguineguin i flere år, snakker spansk og har en mer bevisst holdning til det som skjer i det kanariske samfunnet.

-  Jeg føler meg hjelpesløs, ja rett og slett maktesløs i denne situasjonen. Den flyktningestrømmen vi ser nå, er umulig å takle. Det er rett og slett håpløst å kunne hjelpe dem her, det finnes ikke kapasitet her på øya. Vi ser jo daglig på spansk fjernsyn og leser i avisene om katastrofen, men der blir gjerne fokuset satt på situasjonen for Kanariøyene. Norske medier har ikke vært særlig opptatt av hungersnøden i Vest-Afrika. Skal flyktningene kunne hjelpes, må det være på hjemmebane, men hvordan vet jeg virkelig ikke, sier Tysland.

DE SISTE MÅNEDENE HAR omfanget økt dramatisk, og over 4 000 immigranter er internert på Kanariøyene siden jul. Men ferden har sin pris; I følge det lokale Røde Kors har mer enn 1 700 mennesker mistet livet på havet på to og en halv måned. Det er en stigning på godt over 200 prosent i forhold til samme periode i fjor, og medfører en kolossal belastning for det kanariske samfunnet.

Spanias største flyktningemottak ligger på Fuerteventura og har en kapasitet på 1 070 personer. Mottakene på Gran Canaria og Tenerife kan huse henholdsvis 168 og 238 mennesker. Kapasiteten er sprengt - det er allerede internert langt flere enn mottakene rommer. Senest i forrige uke ble et mottak for mindreårige stengt av politiet. Barna der led under fullstendig uverdige forhold.

Det finnes heller ingen mulighet til å ta seg av de mindreårige på en forsvarlig måte.

Ifølge kanariske myndigheter ventes 800 nye immigranter til øygruppa bare i løpet av denne uka.

Det blir som om Norge skulle ta imot over 4000 flyktninger - hver uke.

De internerte immigrantene får oppholde seg på øyene i maksimum 45 dager før de sendes tilbake til Mauritania i henhold til en nylig inngått avtale mellom Mauritania og Spania.

FOR DET STORE FLERTALLET av dem som kommer seg inn på øyene uten å bli tatt, er tilværelsen langt fra rosenrød. De illegale immigrantene har liten mulighet til å skaffe seg arbeid på lovlig vis og faller utenfor alle systemer. Helsevesenet har allerede sprengt kapasitet og begrensede midler til å kunne hjelpe dem som oppholder seg ulovlig på øyene. De som finner arbeid, blir gjerne underbetalt og utnyttet, og de kommer heller ikke inn i spanske trygde- og helsesystemer uten papirer. Politiet varsler om at situasjonen har kommet ut av kontroll, og går nå ut i spanske medier og sier de frykter for sikkerheten på øya. Mange utnytter situasjonen. Antall narkobeslag på ferieøya øker dramatisk, og for noen måneder siden ble det beslaglagt 10 tonn kokain. På en uke.

Ved havna finner Magasinet den rustikke kanariske baren «Tapas Bar Ramon». Innehaveren Ramon Trujillo Cruz (43) forteller om de sterke menneskelige scenene som utspiller seg på dørstokken hans.

-  Vi er daglig vitne til en stor tragedie. De stakkarene som kommer inn i havnen, har ikke mer enn det de står og går i. Ikke engang en varm genser - den får de utdelt av det lokale Røde Kors, forteller Cruz.

Han har fått merke konsekvensene av den illegale arbeidskrafta.

-  De blir satt i arbeid og belønnet med en timelønn for en dags arbeid. Nå er nesten 20 prosent av befolkningen uten papirer. Dette er et stort problem for oss alle, sier Ramon Trujillo Cruz.

MEDIEDEKNINGEN fra spansk presse, radio og TV er massiv, men den betente politiske situasjonen gjør det vanskelig for Magasinet å få immigrantene i tale.

Men på en lokal bar møter vi marokkanske «Sasha Mazafsafo», som sjøl har kommet illegalt til Gran Canaria. Han velger å være anonym av hensyn til sin egen sikkerhet. Det er store penger i menneskesmuglingen, og sterke og farlige krefter står bak den.

-  De fleste av flyktningene som kommer inn nå, er fra landene lenger sør, som Nigeria, Senegal og Mali - og har ofte jobbet seg oppover til Mauritania. For å komme seg fram tar de gjerne forskjellig arbeid underveis, og ofte er det den samme mafiaen som eier plantasjene og farmene de jobber på. Billetten på mellom 3 000 og 5 000 dollar blir betalt med hardt fysisk arbeid. Dette tilsvarer en hel årslønn, så mange har vært på reise i opptil to år før de kommer så langt at de sitter i båten, forteller «Sasha».

-  Mafiaen lover dem gull og grønne skoger og forteller om et Europa fullt av godt betalte jobber, flotte boliger og høy levestandard.

Ifølge «Sasha» er heller ikke flyktningene sikret å komme fram til Fastlands-Spania eller Kanariøyene.

-  Enkelte av båtene blir ført ut i havet og går en runde ut fra kysten før de går inn til land igjen og dumper passasjerene på en øde kyststrekning i Mauritania, sier han.

Dermed har menneskesmuglerne tjent gode penger helt risikofritt.

-  De som har midler til det, skaffer seg gjerne falske pass og ID-papirer og kommer med passasjerbåt eller fly. Det er en vanlig fremgangsmåte for dem som reiser via Marokko, hvor falske spanske papirer er å få kjøpt for 600- 700 euro.

-  En annen måte å komme seg over fra Afrika på, er å arbeide seg over med en av smuglerbåtene som frakter narkotika. Flyktningene betaler billetten ved å bære i land lasten, avslutter marokkanske «Sasha».

PÅ PUERTO RICO-SENTERET i nabobyen jobber Elhadie (26), som opprinnelig kommer fra Senegal. Han selger klokker, solbriller og smykker ved kjøpesenteret. Konkurransen er stor, det er mange selgere i senteret, og de fleste av dem er illegale immigranter uten papirer.

-  Jeg kom til øya for to og et halvt år siden, og oppholdt meg her illegalt de første to årene. For et halvt år siden fikk jeg papirene mine i orden. Myndighetene gjennomførte en aksjon der de av oss som hadde ordnet seg jobb og meldte seg, fikk «residencia» oppholdstillatelse, forteller Elhadie.

Han forteller om et vanskelig liv som illegal på ferieøya.

-  De første to årene var ille. Uten papirer er du avskåret fra alt annet enn det svarte arbeidsmarkedet. Du blir utnyttet, underbetalt og møter ingen respekt. Jeg kunne jobbe en måned, men da slutten av måneden kom, var det ingen penger og ikke noe mer jobb. Du får ingen kontrakt og har ingen rettigheter som papirløs. Jeg kjenner folk som har jobbet her uten kontrakt og papirer i over fem år, sier han.

Likevel er nøden større i de vestafrikanske landene hvor han og de andre immigrantene kommer fra. Derfor er så mange ofre for menneskesmuglere. Og velger å risikere livet for en båttur mot det de blir forespeilet som en god framtid i Europa.

-  I mitt hjemland, Senegal, er det vanlig at vi bor sammen i storfamilier, ofte 20 personer. Og da er det gjerne en som arbeider og skal forsørge familien. Vi tjener ikke nok til å kunne mette 20 munner, så vi må rett og slett ut for å finne bedre betalt arbeid. De siste årene har det vært tørke, så avlingene har gått tapt. Og nå er det så lite mat igjen i landet at de som har husdyr, har begynt å selge eller slakte dem for å overleve. Og hva når til og med husdyrene er borte? Da er det ingen ting igjen, sier Elhadie.

FOR FEMTEN ÅR siden kom mange av de økonomiske flyktningene til Kanariøyene og Spania fra Marokko på jakt etter en bedre tilværelse. De kom gjerne rett over stredet mellom Marokko og Fastlands-Spania. På det smaleste er det en strekning på bare fjorten kilometer. Etter hvert som spanske og marokkanske myndigheter strammet inn på overvåkningen langs kysten, ble det vanskeligere å ta seg over til fastlandet.

Slik ble Kanariøyene en sjøvei flyktninger kunne bruke uten å bli oppdaget.

I 2002 ble det såkalte SIVE-systemet montert i farvannet rundt ferieøyene. Det er en blanding av radar-, video-, og infrarød overvåkning. Systemet satte kystvakten i stand til å oppdage de små farkostene, selv i høy sjø. Ruta til de små afrikanske båtene gikk gjerne ut fra kysten av Marokko og over til Lanzarote og Fuerteventura.

Etter hvert ble overvåkningen så effektiv at det ikke lenger var økonomisk interessant for bakmennene å fortsette trafikken. Tap av båter, bestikkelser og betaling til familiene til arresterte sjømenn i bytte for deres taushet, ble etter hvert ødeleggende for profitørene.

Myndighetenes stadig hardere press mot smuglerne presset etter hvert virksomheten ut av Marokko og videre sørover langs vestkysten av Afrika. Den mafiakontrollerte illegale båttrafikken med menneskesmugling har derfor funnet ei ny rute, som går fra nordkysten av Mauritania til sørvestkysten av Gran Canaria og Tenerife.

Ei rute som utsetter de illegale immigrantene for en sjøreise på 800 kilometer over åpent hav i små båter, med livet som innsats. For å møte dette problemet har kanariske myndigheter investert i to mobile radarer med en rekkevidde på ti mil. Radarene er montert på lastebiler og kan raskt forflyttes langs kysten.

MAURITANIA - SOM SAMMEN MED Kapp Verde-øyene er det landet flest flyktninger kommer fra - har nå bedt det internasjonale samfunnet om hjelp. Landet har ingen mulighet til å kontrollere situasjonen uten hjelp utenfra. Det forhandles på regjeringsplan mellom Spania og Mauritania for å finne en vei ut av uføret. Verken Fastlands-Spania eller Kanariøyene har kapasitet til å ta imot flere immigranter, og Mauritania har ikke noe apparat som kan kontrollere flyktningestrømmen eller overvåke kystlinjen.

Det antas at mellom 70 000 og 80 000 mennesker venter på båtplass, og antallet stiger daglig.

Myndighetene i Mauritania har tatt på seg ansvaret for de av flyktningene som blir returnert, men har ikke mulighet for å klare dette uten hjelp utenfra.

Mauritanias hovedstad Nouakchott fungerer nærmest som en oppsamlingssentral for menneskesmuglermafiaen, som bruker havnebyen som utskipningssted for de illegale immigrantene. Det fattige ørkenlandet er som resten av Vest-Afrika rammet av tørke og hungersnød.

I ARGUINEGUIN, bare noen steinkast fra de idylliske hotellanleggene, blir havna denne tirsdags formiddagen omgjort til et improvisert flyktningemottak. Alarmen som varslet om «patera»-ene, de små afrikanske båter som er på vei inn mot den lille havnebyen, har mobilisert hele det lokale hjelpeapparatet.

Ingen vet hvor mange som er på vei denne gangen eller hvilken tilstand de befinner seg i. De forkomne og dehydrerte illegale immigrantene - flere hundre i tallet - som har overlevd den hasardiøse ferden fra Afrika over Atlanterhavet, får medisinsk hjelp og blir holdt samlet. Mens turistene på den andre siden av havnen strømmer inn i restaurantene for å nyte et bedre måltid, blir båtflyktningene ført inn i busser.

De skal videre til flyktningemottak. Underveis får de vite at drømmen om et liv i velstand og frihet på Kanariøyene trolig aldri vil bli oppfylt. Livet i den lille fiskerhavnen i Arguineguin kan fortsette.

Til alarmen fra kystvakta går igjen.

Magasinet har vært i kontakt med det norske konsulatet på Gran Canaria. Der ønsker ingen å kommentere situasjonen, og viser til at dette er spanske myndigheters ansvar. Saken er nå løftet opp på regjeringsnivå i Spania, og spanjolene har bedt FN om hjelp til å håndtere situasjonen.

Rystet: Rockeren Terje Tysland bor mye av tida i Arguineguin. Han mener at norske medier ikke er opptatt av hungersnøden i Vest-Afrika.
På vei til mottaket: Immigrantene er medtatte og dehydrerte etter den lange reisen i en liten båt. De kommer fra land med stor hungersnød - og har ikke mer enn det de står og går i.
Mafiastyrt: Marokkanske «Sasha Mazafsafo» har sjøl kommet illegalt til Gran Canaria. Han forteller at det er mafia som står bak menneskesmuglingen - og at en billett til Gran Canaria koster mellom 3 000 og 5 000 dollar. Det tilsvarer en årslønn for flyktningene.
Fikk sjokk: Norske Elisabeth Syrstad og Solveig Eggen står foran det populære charterhotellet Dorado Beach i Arguineguin. De var uvitende om dramaet som utspiller seg 200 meter unna.
b> TV-sendt menneskedrama: Redningsbåten kommer inn med dagens første last med flyktninger. Det viser seg at den langt fra blir den siste.
Barn: En 15 år gammel gutt får førstehjelp av en hjelper fra Røde Kors, kameraten på 12 år sitter apatisk ved siden av. De to unge guttene ble sendt til et mottak for ungdom nord på Gran Canaria.
Arguineguin, Gran Canaria: På 24 timer fisker kystvakta opp 365 illegale immigranter fra afrikanske land. 18 av dem kom aldri fram i live.