«Det som er litt kult med spasmer er at de ofte kan kontrolleres»

Roger Aandalen (51)

«Det som er litt kult med spasmer er at de ofte kan kontrolleres»
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

– Paralympics og OL er helt klart det største en idrettsutøver kan være med på.

Det sier Roger Aandalen (51), nå klar for sitt sjette Paralympics.

– De paralympiske lekene har utviklet seg enormt. Det blir bare større og større, konkurransen blir hardere og hardere.

I 1986 spurte en kamerat hjemme på Gjøvik om han ville være med å spille boccia. Lite ante Roger Aandalen at han ti år seinere skulle spille med det norske flagget på brystet i Paralympics i Atlanta, USA.

Cerebral parese og presisjonsidrett hører ikke naturlig sammen

– Jeg har cerebral parese (CP) , og boccia er presisjonsidrett. Med CP har du også ofte en del ufrivillige bevegelser, ettersom hvor hardt du er rammet.

– Hvor hardt er du rammet?

– Jeg sitter i rullestol og har en del spasmer. Det som er litt kult med spasmer er at de ofte kan kontrolleres, det er nettopp det jeg gjør når jeg spiller boccia - jeg er sjef over spasmene. CP og presisjonsidrett hører ikke naturlig sammen, derfor er det så kult å få det til. Mange folk tror ikke det er mulig.

– Hva er dine største utfordringer i hverdagen?

– Tja, hva skal jeg si? Jeg klarer jeg meg helt greit, har samboer, hund og kjører bil. Jeg trenger litt hjelp, og har personlig assistent en dag i uken. Jeg er så vant til å ha CP at jeg tenker ikke over det, men vinterhalvåret er en utfordring med mye snø og kulde. Det å kjøre elektrisk rullestol i vinter-Norge er faktisk en utfordring.

«Det som er litt kult med spasmer er at de ofte kan kontrolleres»

Roger Aandalen

Nå bor han med samboer i Åkrene i Fet kommune, – rett utenfor Lillestrøm. Tiden han bruker på å trene boccia varierer, i innspurten til Paralympics ble det det 14 timer i uka.

– Folk som kjenner til CP vet at kroppen hele tiden er i aktivitet. Man blir sliten av det.

Det viktigste i boccia er kasteteknikk, og få i gang kastearmen. Derfor består hovedtreningen av å kaste bocciaballer. Fysioterapi er også en viktig del, det holder bevegeligheten noenlunde stabil.

– Hvor mye betyr idretten for deg?

– Ganske mye. Det sier seg vel selv når jeg har holdt på med dette i over et kvart århundre.

– Hva gleder du deg mest til i Rio?

– Konkurrere, selvsagt.


Bildene i denne serien er et samarbeid mellom Handikapnytt - et magasin for og om bevegelseshemmede utgitt av Norges Handikapforbund og Dagbladet Magasinet. Intervjuene med utøverne er gjort av og for Magasinet.


Nå jakter de medaljer i Rio

Nå jakter de medaljer i Rio

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer