Det store spillet

Tetris er et av teknohistoriens mest populære spill. Men det virkelige spillet handlet om kald krig, konspirasjoner og store penger.

ER DU EN av dem som ikke har klart å skru av maskina etter et slag Tetris? Som prøver igjen, og igjen, og igjen, mens du banner til den irriterende sangen? Slapp av, du er i godt selskap. Spillet reknes som et av historiens mest avhengighetsskapende, til tross for at det er urgammelt i datasammenheng. Her finnes ingen helter, banditter, blod eller gørr. Kun et brett og sju typer fallende byggeklosser, som kan drive spillegale til randen av sammenbrudd. For det går ikke an å vinne i Tetris - det er bare snakk om å holde ut lengst mulig. Før eller siden klarer du ikke å stable flere klosser, og da det er «game over». Mange ser på Tetris som et banalt spill, men klossene skjuler en dramatisk historie. Ifølge BBC-dokumentaren «Tetris: From Russia With Love» er Tetris langt mer enn et spill. Det handler også om penger, makt og kald krig. - Jeg elsker historier der du tar for deg noe konkret, men som sier noe om det generelle, sier regissør Magnus Temple i et intervju om dokumentaren. HJERNEN BAK TETRIS var den russiske dataingeniøren Alexey Pajitnov, som interesserte seg mer for puslespill og psykologi enn for Sputnik-raketter. I 1985 laget han det første Tetris-spillet på en Electronica 60-maskin ved Det russiske vitenskapsakademiet. Ved å «teste ut systemet» ble han hektet på sitt eget spill. Kolleger ble bitt av basillen, og en PC-versjon så dagens lys. Disketter byttet eiere, og kort tid etter stablet Moskvas datamiljø klosser i arbeidstida. Utformingen av Tetris er enkel, men desto vanskeligere å spille. Kombinasjonen slo an, og spillkopier ble spredt i datidas østblokkland. I Ungarn ble det året etter laget egne Apple II- og Commodore 64-versjoner. Disse pirret en britisk programvareprodusent, som planla å kjøpe rettighetene til PC-versjonen av Pajitnov direkte, og de andre versjonene fra de ungarske utviklerne. Den britiske produsenten var sikker på suksess, og forhandlet videresalg av rettigheter før han hadde møtt verken Pajitnov eller Vitenskapsakademiet. Flere vestlige dataselskaper entret banen, samt den amerikanske mediemogulen Robert Maxwell. I EUROPA OG ASIA vokste markedet for elektronisk underholdning raskt. Spillgigantene Nintendo og Atari kom opp med håndholdte spillkonsoller, og siklet etter et spill som Tetris. Problemet var at jernteppet hindret effektiv handel mellom blokkene. Det var først da Mikhail Gorbatsjov fikk ansvaret for russisk økonomi, at viktige barrierer ble fjernet. Det oppsto en bitter dragkamp om rettighetene til de ulike Tetris-versjonene, og til framtidige versjoner. Oppfinner Pajitnov var selv blitt nektet å selge eller forhandle om Tetris på egen hånd, fordi alt åndsverk i det kommunistiske Sovjetunionen var statlig eie. Myndighetene luktet store penger, men visste lite om rettigheter til og eksport av programvare. De shoppet tilbud fra flere, og forvirringen vokste. Parter kranglet om tv- og videspilloversjoner, PC-utgaver og håndholdte Tetris-versjoner, hvor i verden lisensene skulle gjelde - til og med om selve definisjonen av «datamaskin». Noen forsøkte å snuske til seg lisenser via Ungarn, og i november 1986 falt alle forhandlinger i vasken. Til slutt havnet Tetris på bordet til Evgeni Belikov i Elorg, det nyopprettede organet for eksport av programvare. Etter intens krangel godkjente Belikov til slutt at de mest lukrative rettighetene, blant annet til håndholdte spill, ble solgt til amerikanske Henk Rogers. Han hadde Nintendo i ryggen, som i 1989 bladde opp et gigantbeløp for å lansere Tetris som en del av sitt kommende Gameboy-system. Ikke alle var glade på Nintendos vegne. En rasende Maxwell vurderte å forfølge saken via russiske kontakter, mens Atari gikk inn i et søksmål som varte helt til 1993. Begge deler mislyktes, og Nintendo sto glisende igjen på slagmarken. ALLEREDE I 1987 kom en PC-versjon av Tetris på markedet. Året etter var spillet det mest solgte i USA og England, men produsenten manglet de viktige rettighetene for tv-spill og håndholdte spill. Med disse i lomma kunne Nintendo lansere sine Tetris-spill i juli 1989. Bare i USA ble tre millioner utgaver av Nintendos tv-spill revet unna, men det var Gameboy-lanseringen som ble rosinen i pølsa. Etterspørselen var enorm, og medier kalte det en Tetrifisering av markedet. En vanlig forklaring på suksessen var at Tetris ga deg en følelse av å alltid kunne gjøre det bedre, og at du skapte orden i kaos. Spillet ble en suksess på tvers av aldersgrupper, raser og kjønn. I dag er det solgt til sammen 70 millioner Tetris-spill i 70 ulike land, og det kan brukes på 60 ulike plattformer. Nintendo og samarbeidspartnerne tjente enorme summer på suksessen. Opphavsmannen selv fikk derimot ingenting. Pajitnov fikk aldri rettighetene, og følgelig ingen andel av salget. Alt han fikk var en en litt større leilighet enn kollegene. Første etter Sovjetunionens fall tok Pajitnov imot Henk Rogers\' invitasjon om å flytte til USA. Her startet de to selskapet Tetris Company, og jobbet fram nye spillidèer. I 1996 ble lisensen til Tetris fornyet, og for første gang fikk Alexey Pajitnov royalties av salget. På dette tidspunktet allerede blitt hentet inn som spilldesigner for datagiganten Microsoft, og har spill som Hatris, Welltris og Pandora\'s Box på samvittigheten. Men det er Tetris han alltid vil bli husket for.

    Spill Tetris her! SI DIN MENING: Hvilket spill er tidenes beste? Besøk Dagbladet.nos spillsider
(Kilder: BBC, Courier Press, The Tetris Saga, Tetris\' ofisielle hjemmeside, Yale Daily News) Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til:
    solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>Avhengighetsskapende:</HLF> Tetris-spillet tok verden med storm på slutten av 1980-tallet. Og det lever i beste velgående ennå.
<HLF>Teknohistorie:</HLF> I løpet av snart tjue år er det solgt 70 millioner Tetris-spill. Dette er bare èn av utallige utgaver.