Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Det var en gang

Den første setningen, det første avsnittet. Kanskje de viktigste linjene i ei bok. Men hvorfor ble det akkurat slik?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forfatter: Morten Abrahamsen (30) Bok: Debutboka «Uro» er en roman fra et samtidig Oslo av utesteder og kafeer, av venner og bekjente, av alkohol, dop og sex. Begynnelsen: Er hos Truls, typisk kollektivleilighet, mange og store rom. Hver gang jeg har vært der så har det vært fest - ikke peiling på hvor mange samboere han har, sikkert noe med at leiligheten er så stor at det alltid er en dør til. Uansett. Jeg har vært der en time, sittet i sofaen en stund, men mistet plassen til en eller annen dame da jeg var på kjøkkenet for mer vin, ett fett egentlig, sirkulere virker som en ålreit idé. Begrunnelsen: Egentlig var ikke dette åpningen på boka, men starten på kapittel to. Problemet var bare at kapittel en var elendig, så da var det like greit å fjerne hele greia. Fordelen nå blir at leseren kommer rett inn i stoffet, hvilket alltid er ønskelig, ingen seige introduksjoner av karakterer og slikt. Heldigvis jobber jeg ikke på den måten at jeg først må ha en knall åpningssetning før jeg kommer i gang. Så det var ingen babyer som gikk i søpla, for å si det slik.

  • Interessert i litteratur? Bli oppdatert og engasjert på Dagbladet.nos litteratursider.

Hele Norges coronakart